En titt i speilet bekrefter kanskje at hårfestet som en gang befant seg fremme i pannen har sneket seg bakover skallen din.

Det er du i så fall ikke alene om. Halvparten av mennene her i landet begynner å miste håret på hodet innen de runder femti år.

Noen av leserne våre undrer seg over håravfall, og vi har fått inn flere spørsmål som vi tar videre til forskerne:

Hvorfor blir menn skallet? Er vi de eneste i dyreriket som mister håret på hodet? Kan man gjøre noe selv for å bremse håravfallet? Har skallede hoder noen evolusjonær forklaring eller funksjon?

Forskerne har mange svar, og de har også noen råd til menn som ønsker å beholde manken.

Kastrerte sangere

- Hårtap styres blant annet av kjønnshormoner, sier Per Jakobsen, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen.

Jakobsen forteller videre at hvis man vil sikre seg å beholde håret, må man ofre noe annet.

I middelalderen og nesten frem til 1800-tallet ble endel gutter med fine sangstemmer kastrert før puberteten for å unngå stemmeskifte.

- Man har sett at disse guttene ikke ble skallet, og vet derfor at kjønnshormoner spiller inn, sier forskeren. 

Halvparten av mennene

30 prosent av menn i dag har begynt å miste håret, eller mistet håret i større grad, innen de fyller tretti. 

Når de runder førti år er prosenten 40, og halvparten av alle menn på femti har mistet, eller begynt å miste håret.

Tallene gjelder kaukasiske, altså hvite, menn.

Det er store forskjeller rundt i verden. For eksempel har bare en av fire kinesere begynt å miste håret når de er femti år, forteller Jakobsen.

Forskerne har en teori om hvorfor det er så stor forskjell.

For å forklare den teorien må vi først gå litt dypere inn i hva som skjer i hårsekkene hos menn som mister håret.

Styrt av kjønnshormoner

- Naturlig håravfall heter androgenetisk alopecia, sier zoolog Per Jakobsen. 

- Alopecia betyr hårtap, og den naturlige formen for hårtap som mange menn opplever er androgent, altså styrt av kjønnshormoner, fortsetter han.

Han nevner også andre tilfeller av håravfall som skyldes sykdom.

- Men det har helt andre årsaker enn det naturlige håravfallet.

Forsker og hudlege Cato Mørk utdyper hva hormonene gjør med håret hos så mange menn.

Hvem mister håret?

- I mannekroppen er det enzymer som omdanner testosteron til dihydrotestosteron, sier Mørk.

- Hvor mye man har av dette enzymet bestemmes av arv, men det er uvisst om det kommer fra morssiden, farssiden eller begge.

Dette enzymet lager altså dihydrotestosteron, et hormon som blant annet gjør hårene på hodet kortere og tynnere.

Forskerne tror at asiatiske menn har mindre av dette enzymet i hårsekkene, og at de derfor mister mindre hår enn kaukasiske menn.

Enzymene blir ikke flere når man blir eldre, mener hudlegen, men prosessen er så langsom at det tar lang tid før man oppdager at man mister håret.

I tillegg spiller det inn hvor mange reseptorer, eller signalmottakere, mannen har på hodet. Jo flere til å ta imot signalene, jo mer aktivitet til å felle hår.

Menn kan altså ha masse enzymer og testosteron, men fremdeles beholde håret på toppen hvis de har få reseptorer der.

Hvorfor ikke kvinner?

- Ettersom det er det mannlige kjønnshormonet testosteron som påvirker håret mest, mister ikke kvinner håret på samme måte, forteller hudlegen Cato Mørk.

Når kvinner kommer i overgangsalderen faller nivået av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og testosteronet kvinner alltid har i kroppen får mer gjennomslagskraft.

Da kan kvinnene bli tynnere i håret generelt, men håret trekker seg ikke bakover slik det gjør hos endel menn.

Mange tar det tung

Hårtap føles tungt for mange av mennene, ettersom hår på hodet gjerne forbindes med det å være ungdommelig, sier zoologen Per Jakobsen.

- Damer bekymrer seg for fett, menn bekymrer seg for håret.

Da kan det kanskje være en trøst å vite at vi ikke er de eneste i dyreverdenen som mister håret.

Noen dyr med pelsløse hoder har ti log med flere damer enn andre, og det samme er vel sant for noen skallede fotballspillere og skuespillere.

Skallede dyr

Zoologen forteller at sjimpanser blir skallet på nesten sammen måte som oss, altså at noen av hannene mister håret på hodet.

De stumphalede makakene mister håret hele gjengen, både hunner og hanner.

Jakobsen sier at dette er fordi både hunnene og hannene har mer reseptorer på skallen.

Hos tsavoløvene som lever øst i Kenya blir også noen av hannene skallet. Dette skjer ikke med andre løver.

Forskere har sett at tsavoløver har flere hunner i flokken enn de andre løvene som har manken i behold.

- Dette kan indikere at skallede hoder tidligere har vært en alfafunksjon, sier Jakobsen, men legger til at det finnes mange teorier rundt årsakene til skallethet.

Mer modne og mindre aggressive

I følge Jakobsen er det endel forskere som hevder at skallethet er en videreføring av den nakne mann, altså det at vi har gått fra å ha pels på hele kroppen til ganske lite kroppshår. 

- Men det er ingen som vet sikkert, sier han.

- Det vi vet er at menn som er skallet blir oppfattet som mer modne og mindre aggressive av andre mennesker.

Han sier imidlertid at fordi skallede menn også ofte er eldre, er det vanskelig å vite om det er alderen eller skalletheten som er viktigste grunnen til at de oppfattes slik. 

(Foto: UiO)

Den første skallede mann

Når den aller første mannen ble skallet er det ikke så lett for forskeren å svare på. 

- Hår blir ikke bevart på samme måte som beinrester. 

- Men så langt tilbake som det finnes historisk dokumentasjon, har menn vært skallet, konkluderer Jakobsen.

- Passe barn, ikke lage barn

Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum.

Han sier det kan tenkes at skallethet oppsto for å sikre overlevelse.

Tanken er at mennene blir mindre attraktive med mindre hår, og dermed blir hjemme og passer på barna i stedet for å jakte på flere damer.

- Menn blir oftest skallet når de er ferdige med å frø seg. Da er man mer til nytte for flokken som forsørger av de barna man allerede har laget, sier han.

Bøckman tror grunnen til at mennesker mister håret i større grad enn andre dyr, er fordi vi lever så lenge.

- Vi måler levetid i hjerteslag, og mennesker lever omtrent fire ganger så lenge som hjerteslagene skulle tilsi, sier zoologen.

Ettersom vi blir eldre enn andre dyr, får vi også flere aldersymptomer.

- I dyrehager ser man at noen dyr får noen av de samme aldersymptomene som oss. De kan miste håret og bli skrøpelige. I naturen hadde de blitt spist med en gang de ikke hang med lenger, sier Bøckman.

Det finnes medisiner

Hvis du skriver inn søkeordene “mister håret” i Google, får du opp mange annonser som lover å gi deg håret tilbake.

- Det er mye useriøst ute og går, sier Cato Mørk. 

Mørk har tidligere vært overlege på hudavdelingen ved Rikshospitalet og driver nå eget hudlegesenter.

Han forteller at det er håp for menn som vil beholde håret. 

- Vi har medisiner som hemmer enzymene disse mennene har mye av. 80 prosent av pasientene har like mye hår, eller mer hår, ett år etter behandling.

Medisinene kan altså stoppe håravfallet, men man får ikke tilbake det håret man hadde før.

- Vi kan vekke døende hår til live, men de døde hårsekkene får vi ikke gjort noe med, sier hudlegen.

Noen får nedsatt sexuallyst og ereksjonsproblemer av hårmedisinene, men det er sjelden og går ofte over etterhvert, i følge Mørk.

Gå med lue

Foreldre har en tendens til å videreføre skremselsmyter, som at man mister håret hvis man går med lue hele tiden.

Dette kan hudlegen raskt avkrefte.

Kosthold og B-vitaminer har heller ingen innvirkning på manken, i følge Mørk.

- Du kan ikke spise deg til bedre hår. Håravfall styres av kjønnshormonene, ikke av mat eller hodeplagg.