Innis mann er midt i 30-årene, og han klager over at bakrusen er verre enn før. Er det noe i| det? (Foto: fizkes / Shutterstock / NTB scanpix)
Spør en forsker:Blir bakrus virkelig verre med alderen?
Mannen til Innis fikk dundrende hodepine av to glass Baileys. Er det fordi han har blitt gammel?
Asbjørn MølgaardSørensenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
For ti år siden var det ikke noe problem. Du kunne drikke hele kvelden, ta to timer på øyet og være frisk som en fisk dagen etter.
Men nå. Nå ligger du på sofaen. Klokken er 15, og du har ligget her hele dagen. Hodet veier et tonn, og du er kvalm og slapp.
Ja, det er ikke lett å bli eldre. Bakrusen er mye verre enn før, forteller du deg selv. Men stemmer det?
Vi har fått et spørsmål fra en av våre lesere, Inni, som er bekymret for sin manns forfall.
Hun skriver: «Da mannen min var ung, kunne han uten problemer dele en flaske rom og en flaske vodka med en kamerat – som oppvarming før festen riktig gikk i gang.»
Men: «Nå til dags (han er i midten av 30-årene) drikker han sjeldnere, men har ikke blitt helt avholdsmann. I går fikk han to glass Baileys og var ikke på noen måte beruset. Likevel har han hatt en dundrende hodepine og generelt dårlig form hele dagen. Så blir bakrus verre med alderen?» spør hun.
Studie: Eldre opplever mindre bakrus
Generelt vet forskerne ganske lite om bakrus.
– Det henger nok sammen med at det er selvforskyldt og går forholdsvis raskt over, sier Janne Schurmann Tolstrup, som er professor ved Syddansk Universitet og har forsket på hvordan unge og eldre opplever bakrus.
Men altså: Blir det verre med alderen?
– Det er ikke noe vi finner i litteraturen, og i vår studie fikk vi faktisk det motsatte svaret.
51 645 danske menn og kvinner svarte på spørsmål om bakrus. De eldste hadde sjeldnere og mildere bakrus etter en kveld der de hadde drukket mer enn fem enheter.
Symptomene i studien ble blant annet definert som:
Hodepine
Svimmelhet
Tørst
Utmattelse
Kvalme
Hjertebank
Hadde man fire eller flere symptomer, talte det som bakrus.
De yngste deltakerne, mellom 18–29 år, opplevde det oftest, mens de eldste, på over 60 år, slapp billigst unna. Samtidig hadde de unge den verste bakrusen, mens de eldre hadde mildest.
– Det er de to aldersgruppene som drikker mest. Men de eldre gjør det ikke med samme intensitet, med beer bongs og shots, sier Tolstrup.
Voksne har ikke tid til bakrus
Annonse
Slik gjorde forskerne studien
De 51 645 forsøkspersonene i studien stammer fra den store KRAM-studien, som står for Kost, Røyking, Alkohol og Mosjon.
Studien foregikk i 13 danske kommuner mellom 2007–2008, og i alt 76 484 personer svarte på spørreskjemaundersøkelsen.
De som svarte at de en eller flere ganger hadde drukket over fem enheter ved samme anledning ble inkludert i studien om bakrus.
Studien er utgitt i tidsskriftet Alcoholism, Clinical and Experimental Research i 2014.
De unge under 30 rapporterer altså om mest bakrus.
Men vår lesers mann befinner seg i midten av 30-årene, som er den gruppen som drikker minst og har mindre bakrus enn folk mellom 18–29 år. Likevel forteller han at bakrusen er mye verre enn før.
Richard Stephens, som er førsteamanuensis i psykologi ved Keele University i Storbritannia, og medforfatter studium til Janne Tolstrup, har en teori:
– De unge drikker mer om gangen. Og hvis du ikke drikker så mye lenger, så kan det være du ikke husker hvor ille bakrusen faktisk var, sier han.
Og mange mennesker i midten av 30-årene har stiftet familie og har mer ansvar enn da de var 18.
– De kan ikke bare ligge på ryggen hele dagen. De må kanskje passe barn eller gå på jobben.
Janne Tolstrup er enig.
– Det er en større kostnad å ha bakrus en hel dag når man har små barn. Men den gjennomsnittlige dansken drikker heller ikke så mye i 30-årene, sier hun.
Det kan være en «mem»
Richard Stephens har også en annen forklaring på bakrusen til Innis mann. Nemlig at det har blitt et såkalt «mem».
– Kanskje bekrefter vi en oppfatning av kulturelle årsaker, sier Stephens.
Et «mem» er en kulturelt arvelig oppfatning som «overlever» i vår felles bevissthet – litt som et gen overlever i DNA-et vårt. Uttrykket ble funnet opp av den engelske biologen Richard Dawkins på slutten av 1970-tallet.
Annonse
Som eksempler på «memer», nevnte Richard Dawkins blant annet melodier, klesmote og trosforestillinger.
Fanger kanskje ikke hele sannheten
Men er det bare noe vår lesers mann innbilder seg? Ikke nødvendigvis.
Det kan være flere årsaker til at de eldre i studien ikke opplever like mye bakrus.
– Det kan jo være noen oppdager at rødvin gir dem bakrus, og så slutter de å drikke det, sier Janne Schurmann Tolstrup.
Det kan også være at inndelingen i forsøksgrupper hadde skjevheter.
– Kanskje de som fikk verst bakrus, har sluttet å drikke, sier hun.
Smerteforsker: Eldre er mindre følsomme
Men hva skjer egentlig med kroppens fysiske evne til å håndtere bakrus?
Hvis vi tok en ung og en gammel og ga dem det samme å drikke, hva ville skje da?
– Det vet man ikke. Den studien er ikke gjennomført, men du må gjerne sende meg pengene, så skal jeg gjøre det, sier Richard Stephens. Han påpeker likevel en forskjell.
– Det finnes studier som tyder på at eldre blir mer tolerante overfor smerte, sier han.
Annonse
Lars Arendt-Nielsen, som er professor ved Aalborg universitet i Danmark og forsker på smerte, bekrefter dette.
– Nervene er ikke like følsomme. Kroniske smerter blir mindre og mindre med alderen, og eldre har nok en høyere smerteterskel, sier Arendt-Nielsen.
– Det skjer typisk når man passerer 60. Kvinner tåler smerte bedre etter overgangsalderen. Menn har høyere smerteterskel, men i denne aldersgruppen utlikner det seg, sier han.
Leveren blir (kanskje) dårligere
Men hva med selve kroppens organer – hva skjer med dem med alderen?
– Leverens kapasitet kan bli dårligere med alderen. Men det er ikke undersøkt når det gjelder alkohol, sier Filip Krag Knop, som er overlege ved Steno Diabetes Center. Han har blant annet forsket på unges alkoholvaner.
Leveren har en sentral oppgave når det kommer til omsetning av alkohol. Først gjør den alkoholen om til eddiksyre, som kan inngå i ulike prosesser i kroppen, og vann.
– Du kan utsette leveren for mange giftige stoffer som den kan håndtere. I noen tilfeller dør levercellene, men de kan heldigvis regenereres, sier Knop.
Men kapasiteten er ikke uendelig.
– Jo hardere leveren jobber, jo dårligere blir den til å regenerere. Så leverens kapasitet til å håndtere alkohol faller litt gjennom livet, sier han.
Ifølge Janne Schurmann Tolstrup trenger man ikke være bekymret for at leveren blir utslitt:
– De fleste friske menneskene har nok å gå på, forsikrer hun.
Studie: Kvinner får mer bakrus enn menn
Janne Schurmann Tolstrup har dessuten stått bak en studie fra 2008 som kom ut i Ugesskrift for Læger.
Her undersøkte hun om menn eller kvinner fikk mest bakrus.
36 228 personer fra KRAM-studien var grunnlaget for beregningene, og det viste seg at kvinnen hadde symptomer nesten dobbelt så ofte som mennene.
Forskjellene var størst når det gjaldt tretthet, tørst og hodepine.
Har vi et bakrushormon?
Annonse
Forskergruppen til Filip Krag Knop holder for øvrig på å undersøke et såkalt «bakrushormon», FGF-21, som blant annet skal hindre at vi drikker for mye.
– Det er et hormon som skilles ut et par timer etter at alkoholnivået er på sitt høyeste. Det reduserer preferansen for å drikke mer, og du merker det kanskje mest dagen etter, da alkohol ikke virker like fristende, sier Knop.
Tidligere forsøk har vist at mus med mer FGF-21 i blodet ikke hadde lyst på alkohol.
Laboratorieforsøk har senere vist at en person som får en flaske vin, skiller ut hormonet om lag to timer etter at alkoholnivået er på det høyeste.
På årets Roskilde Festival var det ifølge Filip Krag Knop dramatiske stigninger i nivåene av hormonet på slutten av festivaluken.
Referanser:
J.S. Tolstrup Mfl: «Does the severity of hangovers decline with age? Survey of the incidence of hangover in different age groups», Alcoholism, Clinical and Experimental Research (2014), DOI: 10.1111/acer. 12238 Sammendrag
S. Lautenbacher mfl: «Age changes in pain perception: A systematic-review and meta-analysis of age effects on pain and tolerance thresholds», Neuroscience and Biobehavioral Reviews (2017), DOI: 10.1016/j.neubiorev. 2017.01.039. Sammendrag