Å få et hoftebrudd i godt voksen alder, er en stor påkjenning.
– Mange av disse pasientene blir pleietrengende etter bruddet. Å få et hoftebrudd er en svært stor belastning for eldre mennesker, og de som har fått et hoftebrudd har langt høyere dødelighet enn andre eldre, påpeker Tone Kristin Omsland ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Universitetet i Oslo.
Hun er en av forskerne bak en ny studie som har analysert hvor lenge folk lever etter hoftebrudd. Forskerne har sammenlignet folk som bor på landet med de som bor i byen.
– Vi ser at byfolkene har størst risiko for å dø etter hoftebrudd. Ett til to år etter hoftebruddet hadde mennene opptil 20 prosent større risiko for å dø sammenlignet med de på landet, og kvinnene hadde opptil 15 prosent større risiko for å dø, forklarer Omsland.
Etter som årene går, jevner risikoen seg noe mer ut – i snitt er risikoen åtte prosent høyere for å dø etter hoftebrudd i byen enn på landet. Det finnes flere ulike typer hoftebrudd, der lårhalsbrudd er det mest vanlige.
Flere hoftebrudd i byen
Flere andre studier har vist at det er større risiko for å få et hoftebrudd i byen enn på landet.
– Vi vet ikke så mye om hvorfor det er flere hoftebrudd i byen enn på landet. Men i en tidligere studie fant vi at folk som bodde i byen hadde lavere bentetthet enn de på landet - og lav bentetthet er en risikofaktor for hoftebrudd. Så dette kan være en medvirkende årsak, sier Omsland.
Forskerne fant imidlertid svært få studier der dødeligheten i byen og på landet etter hoftebrudd var sammenlignet.
– Vi syntes dette ville være spennende å se nærmere på. Da vi så at forskjellene mellom by og land var så store, ble vi overrasket – det hadde vi ikke forventet, sier førsteamanuensisen, som har vært veileder på studien.
33 prosent av menn dør kort tid etter hoftebrudd
Grunnlaget for studien er 96 693 hoftebruddpasienter som ble innlagt mellom 2002 og 2013. Pasientene var i alderen 50 til 100 år.
Rundt 21 prosent av kvinner med hoftebrudd dør i løpet av det første året etter skaden, og hele 33 prosent av mennene.
– Det er svært dramatiske tall. Årsaken til at så mange av mennene dør i løpet av det første året, er trolig at menn som får et hoftebrudd ofte er mer skrøpelige enn kvinnene i utgangspunktet. Det er ikke så vanlig at menn får hoftebrudd, rundt 70 prosent av pasientene er kvinner, sier Omsland.
Forskerne delte inn pasientene i tre grupper – de som bodde i landlige strøk, i tettbygde strøk, og de som bodde i by. Så undersøkte de hvor mange av pasientene som døde i årene etter hoftebruddet.
– Vi har ikke studert dødsårsaker i dette prosjektet, fordi det er noen spesielle utfordringer når det gjelder datakvalitet. Vi har derfor valgt å fokusere på alle typer dødsfall etter hoftebrudd, forteller Omsland.
Andre studier har funnet at de som dør etter et hoftebrudd, ofte dør av hjerte- karlidelser og infeksjoner – som for eksempel lungebetennelse.
– Men bildet er ofte sammensatt ved at det er flere medvirkende og underliggende årsaker som bidrar til dødsfallet. Det er jo også slik at både fysisk og psykisk helse påvirkes av en slik skade. Helsetilstanden før bruddet spiller også inn, sier Omsland.
Dør tidligere jo tettere man bor
De som bodde på landet levde lengst etter bruddet, de som bodde i tettbygde strøk levde litt kortere, mens de som bodde i byen levde kortest. Forskerne vet ikke årsaken til forskjellene.
– Vi har ingen veldig god forklaring på hvorfor det er slik. Det kommer trolig ikke av sykehusbehandlingen – for 30 dager etter bruddet er overlevelsen omtrent like stor i byen som på landet, sier Omsland.
Rehabiliteringstilbudet kan være en forklaring.
– Det er mulig at det er mindre press på rehabilitering i kommunehelsetjenesten på landet – og at pasientene dermed får være lenger på rehabiliteringsinstitusjonene. Det ville vært veldig spennende å se nærmere på dette! Men dessverre finnes det lite data tilgjengelig fra primærhelsetjenesten, der rehabiliteringen skjer, sier hun.
Bedre til å ta vare på hverandre?
En annen forklaring kan være at det sosiale miljøet på landet er bedre.
– Kanskje er folk mer ivaretakende og flinkere til å ta med seg naboen ut på tur etter en skade, mens de i byen blir mer sittende inne alene? Men vi vet altså ikke sikkert – det kan også være at de på landet har en bedre helsetilstand i utgangspunktet, sier Omsland.
Forskerne hadde ikke tilgang på opplysninger om hvilke andre sykdommer pasientene hadde i denne studien.
– Det er en svakhet, det er mulig at pasientene i byen hadde flere andre sykdommer enn de på landet, og at det kan forklare en del av forskjellen, sier Omsland.
– Spennende resultater
Jan-Erik Gjertsen er leder for Nasjonalt Hoftebruddregister og overlege ved Haukeland universitetssjukehus.
– Hoftebruddpasientene er gamle og skrøpelige og har en ettårsdødelighet på rundt 25 prosent. Studier som denne, som prøver å identifisere faktorer som påvirker dødelighet etter hoftebrudd, er derfor viktige. Tallene er hentet fra databasen NORhip, og det er flott at disse dataene benyttes, sier Gjertsen.
Han mener resultatene er spennende.
– Det er overraskende stor forskjell i dødelighet mellom by og land. Dette skyldes trolig ikke selve den kirurgiske behandlingen og sykehusbehandlingen, siden korttidsdødeligheten etter 30 dager ikke er økt, sier Gjertsen.
Kan være bedre rehabilitering
Han er imidlertid ikke sikker på hva x-faktoren er.
– Det kan være så enkelt som at rehabiliteringsmulighetene er bedre på landet. Funksjonsnivået til pasientene er nok avgjørende for dødeligheten. Gjennom data fra det nasjonale hoftebruddregisteret er det mulig å analysere pasient-rapporterte data som kanskje kan belyse dette, sier Gjertsen.
Nasjonalt Hoftebruddregister deltar i et landsomfattende forskningsprosjekt som undersøker geografisk variasjon i behandling av hoftebrudd.
– Kanskje kan dette prosjektet etter hvert bidra til kunnskap om hvilke faktorer som er viktige. Denne studien viser at flere studier er nødvendig for nettopp å prøve å finne en mulig x-faktor som forklarer forskjellene i dødelighet, sier Gjertsen.
Forbedringspotensial
Gjertsen tror absolutt det er et forbedringspotensial i rehabiliteringen av hoftebruddpasienter i dag.
– Det gjelder nok både for bygd og by. Mange sykehus mangler geriatere, og det gjør det vanskeligere å få på plass et godt ortogeriatrisk behandlingstilbud. I tillegg er det nok mangel på rehabiliteringsplasser i kommunene, sier han.
Ofte blir pasientene utskrevet til rehabilitering på sykehus, med lite ressurser til mobilisering og rehabilitering.
– Det skulle vært flere forsterkede rehabiliteringsplasser med tverrfaglig rehabilitering, sier han.
Samtidig er han glad for at dødeligheten etter 30 dager er ganske lik i by og på land.
– Det tyder på at behandlingen pasientene får på sykehus trolig er nokså lik, og det er betryggende og bra. Ortopeder fra de fleste av landets sykehus møtes årlig på høstmøtet, og da diskuterer vi alltid behandling av hoftebrudd, sier Gjertsen.
Referanse:
Siri Marie Solbakken m.fl: Urban–Rural Differences in Hip Fracture Mortality: A Nationwide NOREPOS Study, JBMR Plus, november 2019
