For pasienter ved et sykehjem er det viktig at de får servert mat de er vant med og mat de liker. Underernæring er et stort problem ved norske sykehjem. Beboerne ved Parkgården sykehjem på Hamar får varm mat to ganger om dagen og vin til maten for dem som ønsker det. (Foro: Espen Braata, NTB scanpix)
For pasienter ved et sykehjem er det viktig at de får servert mat de er vant med og mat de liker. Underernæring er et stort problem ved norske sykehjem. Beboerne ved Parkgården sykehjem på Hamar får varm mat to ganger om dagen og vin til maten for dem som ønsker det. (Foro: Espen Braata, NTB scanpix)

Slik kan måltidene ved norske sykehjem bli bedre

Når eldre mennesker kommer på sykehjem, kan måltidene bli mer preget av fôring enn av hygge og matglede. Nå har forskere forsøkt å gjøre noe med det. 

Publisert

Mange beboere på sykehjem har dårlig appetitt. Noen lider av underernæring. Dette gir redusert livskvalitet og økt dødelighet.

I Oslo står hver tredje beboer i kommunale sykehjem i fare for å bli underernært, viser en undersøkelse fra 2013.

Å legge til rette for trivsel, glede og økt matlyst er ikke en prioritert oppgave ved mange norske sykehjem i dag.

Det bør det være, mente lærere og studenter ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Derfor satte de i gang et prosjekt ved seks sykehjem. Mer ro og trivsel rundt måltidene var ett av målene. 

Resultatene fra prosjektet er publisert i siste utgave av Nordisk Sygeplejeforskning.

Måltider er mer enn mat

Tilslørte bondepiker til dessert. Trekkspillmusikk til maten. Et fint dekket bord med blomster. Litt vin av og til.

Dette er ting som kan skjerpe appetitten hos eldre, viser erfaringene fra dette aksjonsforskningsprosjektet.

Måltider er mer enn mat. Etter å ha drevet prosjektet ute i sykehjemmene i tre år er personalet ved sykehjemmene og sykepleierstudentene bevisste dette, forteller prosjektleder og høgskolelektor Åse Monica Leirvik ved Høgskolen i Hedmark.

Forsker Åse Monica Leirvik ved Høgskolen i Hedmark har ledet en studie om mat og måltider ved sykehjem. (Foto: Privat)
Forsker Åse Monica Leirvik ved Høgskolen i Hedmark har ledet en studie om mat og måltider ved sykehjem. (Foto: Privat)

For skrøpelige eldre på sykehjem er det ikke nok at maten er god.

Eldre må få lov til å bruke tid på måltidene.    

– Mat handler også om det levde livet. Om minner og tradisjoner, men også om sorgen og savnet etter det som en gang var.

Individuell matomsorg må derfor vektlegges mer, mener hun.

Beboerne må få servert mat de er vant med og som de liker godt. Måltidene må serveres i hyggelige omgivelser og i en rolig atmosfære.

Mat blir nedprioritert

Slik er det dessverre ikke alltid. Studentene opplevde at det var manglende kunnskap, interesse og oppmerksomhet om ernæring hos helsepersonellet ved sykehjemmene.

– Sykepleierne har fokus på mange andre sykepleieroppgaver. I en travel hverdag blir ernæring ofte nedprioritert framfor mer tekniske oppgaver. Måltidene er noe som blir overlatt til helsefagarbeiderne.

Underernæring hos eldre har vært et problem lenge, men likevel ser det ikke ut til at det skjer noe bedring på den fronten. Helsedirektoratet ga i 2009 ut retningslinjer for hvordan man skal oppdage og behandle eldre som står i fare for å bli underernært.

Tøyservietter i stedet for smekker

– Erfaringene fra prosjektet var at de ansatte ble mer oppmerksomme på ro og hygge under måltidene. For eksempel at de ikke skulle sette på oppvaskmaskinen midt under måltidet. Eller begynne å rydde bort før de eldre var ferdig å spise, sier Leirvik.

Flere avdelinger skaffet langbord, innførte bordkort og faste plasser rundt bordet. Personalet pyntet med duker, lysestaker og friske blomster.

Et sykehjem innførte tøyservietter i stedet for smekker. Det ble gjort tydeligere forskjell på hverdag og helg. I helgene ble det brukt hvite duker og stettglass til middagen. Pasientene fikk flere valg og kunne forsyne seg og smøre brødmaten selv.

Det ble også mulig for de eldre å spise utenom faste måltider, for eksempel sent på kvelden eller om natta.

De ansatte har blitt mer bevisst på hver enkelt beboer, mener forskerne.

– Prosjektet har ikke undersøkt effektene av endringen i vekt eller trivsel hos beboerne. Men erfaringen var at også de satte pris på endringene som skjedde ved avdelingene, sier Leirvik.

Samarbeidet med personalet

Forskerne og helsepersonellet i Hedmark samarbeidet nært i dette prosjektet.

Aksjonsforskning er en form for forskning som skjer i tett samarbeid mellom forskere og dem som arbeider i praksisfeltet. Formålet er endring.

De ansatte på sykehjemmene bestemte selv hva de ønsket å bli bedre på. På bakgrunn av sykepleierstudentenes anbefalinger ble ro og trivsel rundt måltidene og kartlegging og oppfølging av pasientens ernæringsstatus valgt som tema. 

Sykepleiere fra de seks sykehjemmene dannet et sykepleienettverk. Sammen med sykepleierstudentene hadde disse rollen som endringsagenter i prosjektet. Deres oppgave var å skape engasjement og involvere øvrige personell i avdelingen.  

Vanskelig å engasjere de ansatte

Sykepleierpersonalet ble mer orientert mot forskningsbasert kunnskap gjennom prosjektet, mener høgskolelektoren. 

Men hvor stor interessen var for endring ved de ulike avdelingene og sykehjemmene, varierte ganske mye.

– De ansatte som jobbet med prosjektet, opplevde at det var en hovedutfordring å skape engasjement hos de øvrige ansatte. Vi opplevde at dette først og fremst handlet om forankring i ledelsen. 

– Prosjektet ga verdifulle erfaringer og endringer innen området mat, måltider og ernæring på sykehjem. Spørsmålet er om endringene vedvarer når prosjektet er over, sier Leirvik. 

Kilde: 

Åse Monica Leirvik, Sevald Høye og Kari Kvigne: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt, 
Nordisk Sygeplejeforskning nr. 2, 2016