For lite blir gjort for eldre med underernæring

Helsearbeidere har for liten tid og vet for lite til å håndtere underernæring hos eldre. Nå skal forskere finne ut hvorfor de eldre går ned i vekt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Underernæring hos eldre

Et ufrivillig vekttap på 10 prosent i løpet av siste halvår er regnet som et alvorlig vekttap, da det gir økt risiko for sykdom og komplikasjoner.

KMI - Kroppsmasseindeks er en formel (vekt i kg på høyde i meter, i annen potens) som er hyppig brukt som indikator for å fastslå under- normal- eller overvekt.

Oppfølging av KMI (kroppsmasseindeks) er et grunnleggende verktøy for å kartlegge underernæring. 

Fire av fem sykehjemspersonale mener de trenger mer kunnskap om ernæringsarbeid i sykehjem

En av tre i helsearbeid sier de har skriftlige prosedyrer for vurdering av ernæringsstatus

Ernæringsstatus, appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgevansker, evne til å spise selv er faktorer som bl.a. må vurderes før valg av tilrettelagt ernæringsbehandling.

En ernæringsplan skal  innholde pasientens energi- og væskebehov, energi- og væskeinntak, samt tiltak. 

(Kilde: Helsedirektoratet)

Underernæring hos eldre har vært et problem lenge, men likevel ser det ikke ut til at det skjer noe bedring på den fronten. Tallene for underernærte i Norge er uforandret. Blant syke eldre som bor hjemme antar man at en av ti er underernært.

Asta Bye fra Høgskolen i Oslo og Akershus skal sette i gang et forskningsprosjekt der hun, sammen med flere kollegaer, vil finne ut mer om problemet.

Vanskelige retningslinjer

Helsedirektoratet ga i 2009 ut retningslinjer for hvordan man skal oppdage og behandle eldre som står i fare for å bli underernært.

Det handler om fire tiltak: finne ut om den gamle er i risikosonen for underernæring, behandle den gamle, dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientjournalen og videreformidle informasjonen til neste omsorgsnivå.

Asta Bye fra Høgskolen i Oslo og Akershus forsker på underernæring hos norske eldre. (Foto: Ulla Gjeset Schjølberg)

Asta Bye mener at selv om retningslinjene er gode, er de ikke like godt tatt i bruk i hjemmesykepleien.

  - Mitt inntrykk er at det er mange som forsøker å følge retningslinjene, men ikke alle. Og jeg tror flere er usikker på hva de skal gjøre og hvilke tiltak de skal sette i gang.

Bye tror at dersom retningslinjene ikke brukes riktig, er det vanskelig å forhindre underernæring, særlig hos hjemmeboende eldre.

  - Jeg har jo snakket med flere sykepleiere som sier at de vet lite om hvordan de skal vurdere ernæringsstatus hos eldre, sier Bye.

- De er ikke flinke nok til å fange det opp i hjemmesykepleien. Det går for langt uten at noen gjør noe, og når det først har skjedd, er det vanskelig å snu tilstanden.

Henriette Øien i Helsedirektoratet sier seg enig med Bye. 

- Retningslinjene er ikke bestandig like enkle å utføre i praksis. Kunnskap og tid er de to viktigste barrierene. Vi vet at ikke alle følger opp med regelmessige veiinger og en skriftlig oversikt over eldres matinntak, forteller hun.

- Vi har gjort flere undersøkelser blant helsearbeidere, hvor flere av dem mener at både de selv og andre trenger mer kunnskap om problemet, fortsetter Øien.

Flere årsaker

Både Bye og Øien mener at underernæring har flere årsaker, og at mer forskning må til dersom man skal løse problemet.

  - Det er selvfølgelig flere årsaker til at eldre ikke får i seg nok næring, det kan ha med alt fra sykdom til medisinering å gjøre, sier Bye.

Forskningsprosjektet hennes skal finne svar på hvorfor noen eldre går drastisk ned i vekt. Forskerne vil snakke med de eldre for å finne ut hva de selv tenker om vektnedgang og hva de tror kan gjøres for å forhindre dette.

  - En grunnleggende mangel i forskningen er jo at vi faktisk ikke vet så mye om hva eldre over 79 vanligvis spiser, forteller Bye.

  - Det er jo påfallende at ifølge undersøkelser om matvaner hos mennesker mellom 16 og 79 år, så spiser de eldre ofte sunnere enn de unge. Men likevel er jo underernæring et problem. Utfordringen ligger i at eldre ikke får i seg nok mat, mener Bye.

Underernæring koster

Heinriette Øien er avdelingsdirektør for forebygging i helstetjenesten i Helsedirektoratet. (arkivfoto: Helsedirektoratet)

Når eldre først blir underernært, er det vanskelig å snu tilstanden.

Underernæringen skaper en ond sirkel hvor den underernærte blir mer utsatt for sykdom, noe som igjen kan føre til videre lav appetitt og enda mer vektreduksjon.

I tillegg til de helsemessige skadene, koster underernæring samfunnet mye.

En britisk rapport konkluderte med at nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling ga i størrelsesorden 13 millioner pund i netto kostnadsbesparelser.

En analyse gjort ved Universitetet i Oslo viser at man kan spare 800 millioner kroner ved å forebygge og behandle underernæring i sykehus.

- Det er definitivt forebygging som er nøkkelen til å håndtere et slikt problem. Men da må det fanges opp tidlig nok, mener Asta Bye.

Etiske grenser

Det finnes flere veier å gå for å finne en løsning på underernæring hos eldre.

- Det viktigste er jo å finne ut hva som ligger til grunn for underernæringen. Noen ganger kan problemet ha en enkel løsning. Er det noen som ikke greier å lage maten sin selv lenger, må løsningen være at noen andre lager maten for dem, forteller hun.

- I andre tilfeller kan tilpasninger av kostholdet og eventuelt bruk av sondeernæring være løsningen, fortsetter hun.

Men det er ikke alle som kan hjelpes av helsetjenestene. Men da er Øien klar på at det skal dokumenteres nøye hvorfor de ikke kan hjelpes.

- Å unnlate å veie eller kartlegge ernæring blir uforsvarlig praksis dersom det ikke er nøye dokumentert hvorfor man ikke gjør det, understreker hun.

Men hun mener også at det finnes vanskelige situasjoner hvor grundige, faglige og etiske vurderinger må gjøres.

- I sluttfasen av livet er det ikke alle som vil at det skal settes i gang tiltak. Noen mener rett og slett at de er mett av dage, og ønsker kun å spise det lille de orker uten videre innblanding, noe det trengs nøye rutiner for å håndtere, sier Øien.

Både Bye og Øien mener at det viktigste er å snakke med eldre om hva de selv vil og hvordan de selv opplever vektreduksjonen, slik at man kan finne fram til det beste tiltaket for hver enkelt.

Referanser:

Guttormsen, Hensrud, Irtun, Mowé, Wergeland Sørbye, Thoresen, Øien, Alhaug og Berge Smedshaug: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet (2009)

Juul, H: Forebygging og behandling av underernæring – oppgave i kostnad nytte analyse. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo (2010) PDF

Nutrition support in adults: oral nutrition support, enteral tube feeding and parenteral nutrition. National Institute for Health and Clinical Excellence (2006)

Powered by Labrador CMS