Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
880 000 nordmenn bor alene.
Det å bo alene må ikke bety at du har dårlig nettverk eller er ensom, men noen ganger går de tingene likevel hånd i hånd.
Særlig eldre kan få et begrenset sosialt liv, fordi ektefelle, venner og bekjente faller fra.
Noen av de eldre føler seg alene og blir ensomme. Andre mangler helt kontaktnett og blir sosialt isolerte.
Tidligere studier har vist at både sosial isolasjon og ensomhet er knyttet til økt risiko for alvorlige sykdommer som hjerte-karsykdommer og demens, og tidlig død.
Men hvordan henger det sammen? Fører ensomhet til isolasjon og deretter til sykdom og død?
I en ny studie forsøkte britiske forskere å skille de to formene for alenetilværelse fra hverandre.
Sosial isolasjon viste seg å være en risikofaktor for tidlig død blant eldre. Det vil si at to personer kan ha like god helse, omtrent lik inntekt og utdanningsnivå, men om den ene av dem er sosialt isolert, kan hun dø tidligst.
Det samme er ikke sant for ensomhet: En ensom og en ikke-ensom person som ellers er ganske like, har samme risiko for å dø tidlig. Ensomme har derimot oftere dårlig helse enn de som ikke er ensomme, og blir derfor oftere alvorlig syke og dør tidlig.
– Å unngå sosial isolasjon og ensomhet er viktig for livskvalitet og velvære, men det viktigste er å redusere sosial isolasjon om man vil deb økte dødsrisikoen til livs, skriver britene i studien.
Den mest isolerte og den mest ensomme femtedelen
6500 britiske menn og kvinner, alle 52 år gamle eller eldre, deltok i studien, som gikk over åtte år og ble utført av professor i medisin Andrew Steptoe og en gruppe kolleger fra University College London.
De startet kartleggingen av deltakerne i 2004 og fulgte opp annethvert år etter dette. Deltakerne svarte på spørsmål om sivilstatus, helseplager, inntekt og om de hadde kontakt med barna sine.
Forskerne ga svarene en tallverdi, som sa noe om hvor ensomme og/eller isolerte de eldre var.
Deretter skilte forskerne ut den mest ensomme femtedelen av deltakerne og den mest isolerte femtedelen, og fulgte disse videre.
Isolasjon dreper, ensomhet kun i kombinasjon
Annonse
I første omgang viste resultatene at både ensomhet og isolasjon førte med seg en høyere risiko for å dø i løpet av studieperioden. Det var ikke overraskende – det viser mange tidligere studier.
Totalt sett døde 14 prosent av deltagerne i studien fra den startet i 2004 til den sluttet i fjor.
Blant de mest isolerte hadde da mer enn tyve prosent falt fra, mot bare 12 prosent av de med flere sosiale kontakter.
Da Steptoe og kollegene brukte statistiske analyser for å finne ut av fellesnevnere for de som døde, fant de ut at en høy grad av sosial isolasjon var en risikofaktor på egenhånd.
Dreper isolasjon, eller blir dødssyke isolert?
Dette er en observasjonsstudie. Det betyr at forskerne har fulgt en gjeng mennesker over tid, og så forsøkt å se hvordan en rekke faktorer henger sammen.
Slike studier er gode for å finne sammenhenger, men årsakene kan være vanskeligere å kile ut.
Hva om det er de svært syke som ender opp med å bli isolerte?
Forskerne sjekket også for dette, og mener de har hold for å hevde at det er sosial isolasjon i seg selv som gir tidlig død. Allikevel presiserer Steptoe at de ikke kan garantere for at de har funnet absolutt alle feilkilder.
Annonse
Sosial støtte hjelper deg møte utfordringer
Det er for eksempel en god del mennesker som trives alene, og som aldri føler seg ensomme. Dessuten finnes det mennesker med stort sosialt nettverk som likevel sliter med følelsen av å være alene her i verden.
Dermed er det også viktig å skille subjektiv og objektiv alenetilværelse fra hverandre, og å finne ut av hva som faktisk er farlig.
Denne studien gir et begynnende svar på det, mener forskerne selv.
I studien peker Steptoe og kollegene på noen mulige årsaker til at isolasjon ser ut til å være farligere enn ensomhet. For eksempel kan det være slik at et nettverk av familie og venner hjelper en person fange opp symptomer på alvorlig og akutt sykdom som trenger øyeblikkelig behandling.
En del helseskadelig atferd som for eksempel røyking eller det å spise usunt er dessuten enklere å unngå med sosial støtte.
Forskerne holder også døra åpen for at det kan være noe rent biologisk i vår omgang med andre mennesker som beskytter helsa vår – uten at de går nærmere inn på hva det kan være.