Studien er basert på mer enn 1000 svenske 70-åringer som er fulgt i helseundersøkelsen H 70 i Gøteborg.

H 70 har detaljert kunnskap om et utvalg innbyggere i Gøteborg. Fra 1971 og fram til i dag er 70-åringene spurt om helse og kosthold. Disse dataene er gjennom seinere oppdateringer koblet til den enkeltes levealder.

Resultatene viser høyere sannsynlighet for lengre levealder med et kosthold som ligner den såkalte middelhavsdietten.

Fullkorn og fisk

Høyt inntak av blant annet grove kornprodukter, grønnsaker, belgfrukter og fisk ga best uttelling for et langt liv, kombinert med moderat inntak av alkohol og lavere inntak av meieriprodukter, kjøtt og egg.

Ingen av matvarene utgjør noen mirakelkur. Poenget er ikke detaljene, men helheten i kostholdet, mener forsker Gianluca Tognon ved Sahlgrenska akademin i Göteborg.

Tognon er en av forskerne bak studien.

- Det viktige er hvilke typer matvarer som inngår i kostholdet, sier han til forskning.no.

Forskerne har ikke beregnet hvor mange år ekstra middelhavsdietten kan gi de eldre. Tognon antyder at det kan være tjue prosent av forventet levealder etter 70, tilsvarende to til tre år.

Undersøkelsen ble publisert for ett år siden, men har nylig fått internasjonal oppmerksomhet.

Ikke lavkarbo

Resultatene støtter ikke karbomotstanderne i lavkarbodebatten.
Konklusjonene ligger på flere områder nær tradisjonelle kostholdsråd fra norske myndigheter.

Tognon mener at det ikke er riktig å fokusere på å fjerne noen av hovedgruppene av næringsstoffer, det være seg karbohydrater, proteiner eller fett.

I stedet mener han at det er viktig å få karbohydrater, proteiner og fett av god kvalitet.

Karbohydratene i kornprodukter skal komme fra fullkorn og inntaket av fett og proteiner fra dyr skal delvis erstattes med planteolje og belgfrukter.

Svensk

De eldste intervjuene i helseundersøkelsen som studien baserer seg på, ble gjort i 1971, av mennesker født i 1901.

Den gangen var det nok ikke så mange skandinaver som hadde hørt om middelhavsdiett. Det har imidlertid ikke så stor betydning hva man kaller kostholdet.

Tognon sier at det er prinsippene bak kostholdet som er det viktige. Det er tatt hensyn til at noen matvarer, som olivenolje, ikke var vanlige i Skandinavia for noen tiår siden.

- Bør oppfordres

Forskerne bak studien mener at eldre bør oppfordres til å spise mer frukt og grønnsaker, grovt brød og fisk. Inntaket av meieriprodukter og kjøtt bør reduseres i forhold til andre proteinkilder, som bønner og andre belgfrukter.

- En av de gode tingene med å gjøre slike studier i Skandinavia, er de gode offentlige registrene som finnes her, sier Tognon.

I studien er opplysninger om levealder korrigert for faktorer som utdanning og ekteskap. Det er også korrigert for kjente risikofaktorer som røyking, overvekt og mangel på mosjon.

Det er også korrigert for om noen endret kosthold som resultat av dårlig helse.

- Grundig studie

Anette Hjartåker ved Universitetet i Oslo sier at den svenske studien er veldig grundig gjennomført og tar høyde for svært mange metodiske utfordringer.

- Resultatene er ikke oppsiktsvekkende. Det bekrefter det man kunne forvente, sier hun til forskning.no.

Det har likevel betydning å få bekreftet antagelser, og se om funn fra andre deler verden av kan gjenfinnes i et nordisk kosthold.

Hjartåker er professor i ernæringsepidemiologi ved Institutt for medisinske basalfag. Hun peker på at effekten av kostholdet ifølge studien er moderat.

Andre kjente faktorer, som for eksempel at menn i gjennomsnitt dør tidligere enn kvinner, gir sterkere utslag på levealderen.

- Men kjønn kan du ikke gjøre noe med, det kan du derimot med kosthold, påpeker hun.

Nordisk kosthold

Er det for seint å legge om til middelhavsdiett etter fylte 70? Ut fra studien ser det ut til at svaret er nei, eldre vil ha god effekt av å legge om matvanene.

Samtidig påpeker Hjartåker at 70-åringene med dette kostholdet muligens nyter godt av at de kan ha spist omtrent det samme hele livet igjennom. Effekten av omlegging i høy alder er dermed usikker.

For oppegående 70-åringer kan det være greit å tenke på dietten. For de enda litt eldre, som kanskje dessuten har helseplager, er det viktigste ofte å få i seg nok energi.

Da skal man ikke tenke så mye på å bytte ut smør med rapsolje, heller hva som gir trivsel og appetitt, mener Hjartåker.

Anbefalingene knyttet til middelhavsdietten er ikke så forskjellige fra dages norske kostholdsråd. Unntakene er anbefalingene om redusert bruk av meieriprodukter og at moderat alkoholinntak er positivt.

Fra sitt perspektiv som ekspert på ernæring og kreft, vil ikke Hjartåker anbefale alkohol, ikke en engang et moderat forbruk.

Referanse:
Gianluca Tognon, Elisabet Rothenberg, Gabriele Eiben, Valter Sundh, Anna Winkvist og Lauren Lissner: ”Does the Mediterranean diet predict longevity in the elderly? A Swedish perspective”, Age, nr. 3, vol. 33, 2011. Se sammendrag.

Se også Gianluca Tognons hjemmeside.