Disse pasientene viste seg generelt lite redd for koronasmitte.

– Vi fant at de fleste bare var moderat eller ikke særlig engstelige. Men noen var veldig engstelige, forteller professor Maria Korsnes. Hun er psykolog og hjerneforsker ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Alle de eldre pasientene sa de var fornøyde med at samfunnet har satt i verk omfattende tiltak for å bremse smittespredningen, spesielt med tanke på sårbare grupper som dem selv.

En liten gruppe var misfornøyd med hvordan smitteverntiltakene påvirker hverdagen deres og at de fikk mindre besøk av pårørende.

Ansatte var bekymret

Forskerne har også intervjuet ansatte ved den samme pleieinstitusjonen.

– De ansatte var ikke særlig engstelige for å få covid-19 for egen del, men veldig bekymret for å smitte de sårbare pasientene, forteller Korsnes.

I alt 33 pasienter knyttet til Alderspsykiatrisk seksjon ved Oslo universitetssykehus deltok i denne studien.

Hos disse pasientene har psykiske lidelser stort sett kommet etter at de fylte 65 år. Diagnosene deres spenner fra angst og alvorlig depresjon, til psykoser og demens. Knapt halvparten av pasientene bor på institusjonen, mens litt flere mottar hjelp fra samme institusjon i sitt eget hjem.

I tillegg deltok 46 ansatte som jobber med pleie og behandling av pasientene i en separat spørreundersøkelse .

Mange taklet det fint

Mange eldre er blitt mer isolerte under koronapandemien. De møter færre mennesker og noen har ikke fått treffe barn og barnebarn. Mange av aktivitetene de deltar på er blitt stengt.

– Disse pasientene sliter ofte med blant annet angst, stress, søvnløshet og alvorlig depresjon. Dette er mennesker vi tenker at kan være spesielt sårbare for tiltak som dem vi har hatt under koronasituasjonen.

– Likevel finner vi at mange av dem vi har intervjuet takler dette helt fint, sier Korsnes.

Pasientene viste seg generelt ikke å være spesielt redde for viruset. Et flertall av dem både forstår og aksepterer tiltakene som er blitt satt i verk rundt dem for å begrense smittespredningen.

– Samtidig må vi huske på at folk er forskjellige. Selv om de eldre generelt ikke har en utbredt frykt for å bli smittet, så er det viktigste her at et mindretall er meget redde.

Forskeren mener det er viktig for pleieinstitusjoner å identifisere disse som er meget redde og deretter sørge for at de følges opp.

Er ikke redde for å dø

Et flertall av pasientene som bodde på institusjonen svarte også at om de skulle bli smittet, så frykter de ikke for å dø av covid-19.

Blant pasientene som får hjelp i sitt eget hjem, fant forskerne en moderat frykt for å bli smittet med viruset eller dø av covid-19. Men også denne gruppen fortalte at frykt for smitte ikke hadde gjort dem sykere. Dette er altså pasienter som sliter med lidelser som angst, depresjon, demens og personlighetsforstyrrelser.

Når pasientene blir bedt om å begrunne hvorfor de ikke er redde for korona, så svarer de blant annet «fordi jeg har kreft», «fordi jeg er forsiktig», «fordi jeg tror jeg vil klare meg» eller «fordi jeg ikke er redd for å dø.»

Et flertall svarte også at frykt for koronasmitte, ikke har gjort at de føler seg sykere.

Samtidig er det altså viktig å merke seg at en liten gruppe blant de eldre viste seg veldig redde for koronasmitte. Noen begrunner det med at de har hørt at det skal være en forferdelig måte å dø på.

Stor forståelse for tiltak

Alle de alderspsykiatriske pasientene som ble intervjuet av forskerne, mener det har vært riktig av myndighetene å iverksette strenge tiltak for å prøve å begrense smittespredningen.

At pårørende ikke fikk komme på besøk, var det også stor forståelse for.

«Det er kjedelig, men det er ok,» kommenterte en av pasientene.

Både pasientene på institusjonen og de ansatte mener de er blitt godt informert om situasjonen. Pasientene som var hjemmeboende, var litt mindre fornøyd med informasjonen de har fått.

Et mindretall blant de hjemmeboende klagde også på at kontakten med helsepersonell nå oftere må gå gjennom telefon eller videokonferanser. De savnet å få delta på gruppearrangementer hvor de møter andre.

Men generelt var både institusjonsboerne og de hjemmeboende takknemlige for at samfunnet tenker på dem og for at de kan føle seg ivaretatt.

Ansatte er redde for å smitte de eldre

Blant de ansatte ved institusjonen var det en moderat smittefrykt, konkluderer forskerne. Smittefrykten de ansatte kjente på var ikke noe stort problem for dem og ingen av dem var redde for å dø av covid-19.

Men de ansatte klaget over arbeidsforholdene de har under koronasituasjonen.

Om lag halvparten av de ansatte som ble intervjuet, later til å tenke en god del på at de selv kan risikere å bringe koronasmitte inn blant de eldre.

Det overrasket professoren og kollegene hennes at de ansatte viste seg å være mer redd for viruset, enn de eldre pasientene.

– Frykten hos de ansatte bunnet i uklarhet for eget ansvar og usikkerhet vedrørende tolkning av tiltakene, sier Korsnes.

Hun mener at dette kan være viktig kunnskap for klinikkledelsen, som sitter med ansvaret for tiltakene.

Bare en liten studie

Forskerne understreker at dette bare er en liten studie med få deltagere.

– Antallet studiedeltagere er for lite til at det går an å trekke generelle konklusjoner.

– Samtidig viser den oss at også blant psykisk syke eldre og blant ansatte på pleieinstitusjoner, så kan ulike individer reagere svært forskjellig på en pandemi, sier Korsnes.

Har skapt store utfordringer

Siren Eriksen er professor og forsker hos Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse.

– Jeg tenker at koronasituasjonen har skapt veldig store utfordringer for mange, både blant pasienter og de ansatte, sier hun.

– Særlig vanskelig er det å få pasienter med demens til å forstå at de ikke får treffe sine pårørende.

– Dette kan være en kjempeutfordring. Samtidig vet jeg at en god del institusjoner har forsøkt å finne løsninger, der de tillater korte besøk i kontrollerte former.

– Selv om vi i dag har mange hjelpemidler som for eksempel videomøter, så er det spesielt blant pasienter med demens fortsatt mange gamle som har behov for fysiske møter med pårørende.

Noen kan oppleve mer ro

Forskerne ved Oslo universitetssykehus finner altså at de alderspsykiatriske pasientene der bare i begrenset grad opplever koronasituasjonen som et stort problem. Eriksen spekulerer på om dette kanskje kan ha å gjøre med at en del pasienter med psykiske lidelser nå opplever mer ro rundt seg.

– Mange sykehjem har også vist seg veldig flinke til å skape gode alternative aktiviteter for beboerne sine, som en kompensasjon for mangelen på kontakt med andre.

Aldring og helse er nå i gang med en lignende studie i samarbeid med forskere fra Høgskolen i Molde og Lovisenberg diakonale høgskole, der de vil se på hvordan ansatte og pårørende til sykehjemspasienter opplever koronasituasjonen.

Referanse:

Maria Stylianou Korsnes, Elsa Grødal, Elisabeth Kjellén, Tone M. C. Kaspersen, Kristin B. Gjellesvik, Jūratė Šaltytė Benth og Bodil A. McPherson: «COVID-19 Concerns Among Old Age Psychiatric In- and Out-Patients and the Employees Caring for Them, a Preliminary Study», Frontiers in Psychiatri, 30. Oktober 2020. Artikkelen.