Annonse

Tungt på bånn

Å ha foreldre lavt på den sosioøkonomiske rangstigen, øker risikoen for overvekt og høyt blodtrykk i voksenlivet. Forskere ser også klare forskjeller mellom menn og kvinner.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Både overvekt og høyt blodtrykk er risikofaktorer for hjertesykdom.

Kvinner med lav sosial status i barndommen er mer utsatt for vektøkning enn menn. Det viser en ny studie av 3 667 personer i Storbritannia.

- Vi tror funnene i studien er overførbare til norske forhold, at dette er sammenhenger vi vil se også i Norge, sier førsteforfatter Bjørn Heine Strand til forskning.no

Han er forsker på avdeling for helsestatistikk, divisjon for epidemiologi ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Vekt betydde mer for kvinnene

Når barna er blitt voksne 40-50 åringer, spiller foreldres plass i hierarikiet en vesentlig rolle for de to risikofaktorene - men på ulikt vis for menn og kvinner.

- Det var litt overraskende at sosial status i barndommen var viktigere for blodtrykket jo eldre mennene i utvalget ble. Lav status ga høyere trykk som voksen, og ettersom alderen økte, sier Strand til forskning.no

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

For kvinner hadde status i barndommen lite å si for blodtrykksutviklingen, men desto mer å si for vekten.

- Mellom kvinnene som var lavest og høyest på den sosiale rangstigen som barn, skiller det nesten 5 centimeter i livvidde ved 53 års alder.

- Regner vi ut fra en gjennomsnittlig høyde på kvinnene tilsvarende 170 centimeter, ser vi at kvinnene med lavest status i barndommen veier 6 kilo mer som 53-åringer, forteller Strand til forskning.no.

For mennene var forskjellen i livvidde mellom lavest og høyest status mindre, nærmere bestemt 2-3 cm. I kilo er det snakk om rundt halvparten av differansen hos kvinnene.

Når man regner ut fra en snitthøyde på 180 centimeter, blir den på 3,2 kilo, ifølge Strand.

- Bør starte tidlig

FHI-forskeren mener det som kan trekkes ut av studien i et folkehelseperspektiv, er at arbeidet med å styrke folks helse bør starte tidlig.

- Vi vet at utviklingen kan påvirkes allerede i mors liv, men ikke minst barndommen er en viktig arena for forebygging. Det underbygges da også av resultatene våre, der vi trekker tråder fra godt voksen alder og langt bakover.

- Tiltak som settes inn tidlig kan ha ringvirkninger langt inn i voksenlivet, sier Strand til forskning.no.

Et internasjonalt team av forskere står bak studien. Strand og kolleger så på blodtrykk, vekt, høyde og livvidde da studiedeltakerne var 36, 43 og 53 år gamle.

Så undersøkte man blant annet hva slags yrke faren deres hadde, skriver FHI på sin nettside.

Ingen forklaringer

Studien gir ingen forklaringer på hvorfor det var vektforskjeller mellom sosiale grupper. Men det er kjent at høyt utdannede ofte lever sunnere. De trener mer, og røyker mindre.

Strand tror forklaringene kan være av både sosial og biologisk art.

- Kvinner går ofte opp i vekt ved barnefødsler. I lavere sosiale lag er det kanskje ikke samme sosiale press for å gå ned igjen i vekt og holde lav kroppsvekt som det er i høyere sosiale lag.

- Fysisk aktivitet kan også ha betydning. Det ser ut til at fysisk aktivitet i barneårene er viktig for fysisk aktivitet i voksen alder, og dette gjelder særlig for kvinner, sier Strand ifølge FHIs nettside.

En annen faktor er lav fødselsvekt, som knyttes til forhøyet risiko for overvekt og høyt blodtrykk som voksen.

Økt hjertedød-risiko ved lav status

Tidligere har Strand, sammen med nederlenderen Anton Kunst, vist at lav sosial status i barndommen øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom.

Særlig for infarkt var det en sammenheng mellom status og dødelighet i ung voksen alder.

- Jo høyere utdanning, jo høyere beskyttelse. Høy inntekt hjelper også, men ikke like mye som høy utdanning, sa Strand til forskning.no, da studien ble publisert i 2006.

Blant de som skaffet seg høy inntekt eller god utdanning som unge voksne, hadde foreldrenes inntekt og utdanning mindre betydning.

Men; siden foreldre og oppvekstmiljø påvirker valg av utdanning og yrke, viser studien at foreldrenes status likevel betyr noen for dødeligheten.

Referanser:

Journal of Epidemiology and Community Health, 2010. E-pub. Strand BH, et al. Childhood social class and adult adiposity and blood-pressure trajectories 36–53 years: gender-specific results from a British birth cohort. J Epidemiol Community Health doi:10.1136/jech.2010.115220 Sammendrag her.

Bjørn Heine Strand og Anton Kunst. American Journal of Epidemiology. Childhood Socioeconomic Position and Cause-specific Mortality in Early Adulthood. Publisert online 13. oktober 2006. doi: 10.1093/aje/kwj352 Sammendrag her.

Les mer:

FHI: Overvekt er en selvstendig risiko for hjertesykdom

FHI: Oppvekstvilkår kan bestemme vekt i voksen alder

FHI: Lav utdanning øker risiko for hjertedød

Norsk helseinformatikk: Høyt blodtrykk

Powered by Labrador CMS