I Tanzania risikerer hundtretusener av bønder å miste levebrødet sitt som følge av grønn økonomisk vekst. (Foto: Andrzej Kubik / Shutterstock / NTB scanpix)
I Tanzania risikerer hundtretusener av bønder å miste levebrødet sitt som følge av grønn økonomisk vekst. (Foto: Andrzej Kubik / Shutterstock / NTB scanpix)

Kronikk: Grønn økonomi overskygger viktige problemer

Den grønne økonomien appellerer mer til økonomi og profitt enn til bærekraftig utvikling. Resultatet kan få negative konsekvenser for folk som lever i utviklingsland.

Publisert

De siste tre-fire årene har grønn økonomi oppstått som en ledende idé innen klima- og miljøpolitikk, og det grønne skiftet appellerer bredt både blant fagfolk, politikere og befolkningen generelt. Også innen utviklingspolitikk har det grønne skiftet økende innflytelse.

Men det er flere grunner til å være skeptisk til troen på at «grønne» prosjekter er løsningen på de komplekse utviklings- og klimaproblemene verden opplever i dag. Det har nemlig vist seg at å sette «grønne» merkelapper på ulike utviklingsprosjekter har overskygget andre og viktige utfordringer.

Samtidig er det en tendens til at slike prosjekter ikke alltid er tilstrekkelig kvalitetssikret på grunn av et ønske om raske miljøtiltak og kjappe bistandskroner.

Fra bærekraft til økonomi

Grønn økonomi har lenge vært et satsningsområde innen bistand og utvikling i land i det globale Sør, og Norge er et av landene som har kanalisert store deler av bistanden til klima- og miljørettede programmer.

Klimakvotesystemet og skogbevaringsprogrammer som REDD+ er kjente tiltak som skal kombinere miljø- og klimatiltak og økonomisk vekst, samt sørge for at sosiale forhold blir ivaretatt på en god måte, eller helst forbedret – et ekko av de tre grunnpilarene innenfor en grønn økonomi. Flere slike prosjekter har imidlertid blitt kraftig kritisert for nettopp ikke å ivareta sosiale forhold lokalt.

Dette er gjenkjennelig fra diskusjonen om bærekraftig utvikling, som siden Brundtland-kommisjonens rapport i 1987 har stått som en bauta i internasjonalt miljø- og utviklingsarbeid. Men det er noe nytt i tankegangen om grønn økonomi som har gjort at et langt videre spekter av aktører har trykket det grønne skiftet til sitt bryst. En av årsakene til at grønn økonomi har blitt så veletablert på så kort tid, ligger trolig i det faktum at fokuset ikke lenger ligger i bærekraften, men i økonomien. Det har dermed vært langt lettere å nå fram til blant annet næringslivet.

Ved å holde fast ved at den økonomiske veksten i de ulike sektorene skal fortsette, men på en måte som i større grad svarer på miljø- og klimapolitiske vedtak, er det lettere for både regjeringer og private selskaper å godta et grønt skifte. Diffuse vedtak og uklar politikk gjør det dessuten enklere selv å definere hva som kvalifiserer som «grønt».

Alle selskaper og bedrifter har et «grønt» fokus i dag. Vi hører om bærekraftig gruvedrift, naturressursbevaring i oljebransjen, og omlegging til en grønnere profil blant bedrifter av alle slag. VW-skandalen i fjor høst er ett eksempel på feilslått «grønt» tiltak. Det finnes imidlertid en lang rekke eksempler fra blant annet jordbrukssektoren i flere afrikanske land, hvor det grønne skiftet langt på vei er i ferd med å bli innført.

Småbønder kan miste levebrødet

Det at utenlandske aktører involverer seg i afrikansk landbruk er ikke noe nytt, og heller ikke nødvendigvis et problem. Det som er et problem, er at de store idéene om overgangen til en grønn økonomi i mange tilfeller ikke er representativt for de prosjektene som faktisk iverksettes.

I Tanzania har jordbruksinitiativet SAGCOT siden 2010 vært ledende innen kombinasjonen miljø, jordbruk, økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. SAGCOT er et samarbeid mellom private og statlige aktører, i sin tid initiert av Yara sammen med flere store, internasjonale foretak. SAGCOT skal fungere som et bindeledd mellom utenlandske selskaper og den tanzanianske staten, og baner i praksis vei for private selskaper som ønsker å investere i landbruket.

Tanken er at man i løpet av de neste tiårene skal skape grønn økonomisk vekst gjennom hundretalls ulike prosjekter, blant annet ved å overføre enorme landområder fra småskala jordbruk til kommersielt landbruk. Men i praksis betyr dette at hundretusener av småbønder risikerer å miste levebrødet sitt.

Utvikling eller profitt?

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvem som har fått førsterett når utenlandske selskaper har søkt tilgang til landområder. Mye tyder på at de med makt og penger har fått førsteprioritet på bekostning av behovene til lokalbefolkning. Det var nemlig ikke bærekraftig utvikling som var formålet da idéen om SAGCOT ble til. Det var økonomisk profitt og åpning av nye markeder for egne produkter.

Det er interessant at begge prosjektene SAGCOT selv promoterer som sine foregangsmodeller (EcoEnergy ltd. og Kilombero Plantations ltd.), har blitt kraftig kritisert fra flere hold – allerede før SAGCOT kom inn i bildet. Beskyldninger om utestengelse fra landområder, uteblitt kompensasjon for tapt landareal og generelt uklare kontrakter og medbestemmelsesprosesser har dominert debatten.

Skal et grønt skifte være reelt og rettferdig, også for de brede lag av befolkningen i utviklingsland, er det viktig å forstå motivene og drivkreftene bak prosjekter innenfor en grønn økonomi for å unngå utilsiktede konsekvenser lokalt. Kun ved en bredere forståelse av, og et kritisk søkelys på, disse sammenhengene, vil man på sikt kunne klare å innfri målene innenfor et grønt skifte.