Verden må planlegge for en befolkning på ni milliarder i 2050, samtidig med at én milliard mennesker allerede i dag ikke får nok mat. Det krever en kraftig økning i verdens matproduksjon og en bedre fordeling av produksjonen. I 2009 kom det erklæringer fra både FN og G8-landene om tiltak.

Verdens ”gamle” stormakter i G8-gruppa lovde i juni fjor å gi 20 milliarder dollar over tre år til å styrke landbruket i fattige land, mens FNs World Summit on Food Security i november stadfestet målet om å halvere antallet mennesker som ikke får nok mat i verden innen 2015.

Allerede er dyrka mark, vann og energi knapphetsfaktorer mange steder. Spørsmålet er hvordan verden skal greie å øke matproduksjonen og samtidig endre den i en mer bærekraftig retning.

Skyteskive

Husdyr og kjøttproduksjon har blitt en skyteskive, og kritikere viser til at husdyrproduksjon krever mer ressurser og har et større såkalt økologisk fotavtrykk enn produksjon av vegetabilsk mat som korn, grønnsaker og rotfrukter.

I en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Science tar en internasjonal gruppe forskere til orde for at husdyr er svært viktig i landbruk i Afrika og Asia og også fortsatt må ha en sentral plass når det skal utarbeides forskningsbaserte strategier for investeringer i framtidas landbruk i fattige land.

Flere av forfatterne er tilknyttet International Livestock Research Institute (ILRI) i Nairobi. ILRI er ett av 15 internasjonale forskningssentra under paraplyen Consultative Group on International Agricultural Research (CGIAR). De gir blant annet råd til verdenssamfunnet om landbruk og er knyttet til FN og Verdensbanken.

Forskerne viser til at den delen av verdens befolkning som lever på mindre enn én dollar om dagen i hovedsak får det de trenger av mat fra millioner av småbønder og gjetere, og at husdyr er viktig for begge disse gruppene.

Dette kan være småbønder med små åkerlapper og kanskje ei ku eller to, eller bofaste eller nomadiske husdyrprodusenter der de færreste eier mer enn fem dyr.

Drar plogen

Landbruk som både omfatter åkerbruk og husdyr har mange fordeler. Det gir bøndene dyr som kan trekke plogen og gjødsel til jorda. De delene av avlingen som ikke blir menneskemat kan utnyttes som dyrefôr.

For mange er kua eller grisen en forsikring mot dårlige tider, og sørger dermed for fleksibilitet mot kriser.

Salg av melk, egg eller kjøtt gir inntekter som kobler bøndene mot markedsøkonomien.

Tamdyr er dessuten viktig for nomader og halvnomadiske grupper.

Forfatterne bak artikkelen i Science mener at det er investert for lite i husdyr sammenlignet med nyttevekster, og at småbøndene ville tjent på å ha tilgang på mer effektive dyr.

De understreker at det ikke finnes én modell for landbruk i sør. Tunge investeringer fra rike land vil ikke være nok til å trygge matvaresikkerhet dersom man trår feil og ikke tar hensyn til kompleksiteten i de fattige landenes landbruk.

Mot ensretting

Professor og prorektor Ruth Haug ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har ikke deltatt i studien, men er hjertens enig i advarslene. Haug sier at artikkelen i Science går rett inn i en debatt om hvor og på hvem man skal satse for å øke landbruksproduksjonen for å redusere sult og fattigdom.

Hun sier at det er stor enighet i forskningsmiljøer og organer som FN og Verdensbanken om betydningen av å satse på småbøndene i fattige land dersom målet er å bedre verdens matsikkerhet.

Bekymringen fra enkelte dreier seg om det internasjonale samfunnet har greid å fange opp de mange ulike driftsformene som finnes blant fattige småskalabønder, særlig i Afrika. Forskere snakker om at det er en hel regnbue av ulike driftsformer.

- Tenk for eksempel på masaiene i Øst-Afrika som har livnært seg nesten bare på kveg. Det er mange andre tilsvarende grupper, sier Haug til forskning.no.

Faller utenfor

Dersom det internasjonale samfunnet legger ensidig vekt på å nå mange fattige bønder på kort tid, vil det være naturlig å satse på å utvikle den intensive produksjon i de tettest befolkede områdene. Mange, som for eksempel masaiene, vil da falle utenfor.

- Med størst mulig fattigdomsreduksjon som mål vil man satse i de mest fruktbare og markedsnære områdene hvor det totalt sett bor flest fattige mennesker. Det vil gjøre at de gruppene som driver med husdyrhold blir enda mer marginalisert, sier Haug.

På sikt kan dette vise seg å være en lite bærekraftig løsning. Samspillet mellom ulike driftsformer som for eksempel planteproduksjon og husdyrhold gir fleksibilitet som kan være en styrke på sikt.

Trenger forskning

Science-artikkelen tar til orde for en satsing også utenfor de mest fruktbare områdene, og på kornslag som durra, hirse, peanøtter og belgvekster. Dette er arter som det ikke har vært forsket like mye på som ris og hvete, og som ikke på samme måte har hatt sin ”grønne revolusjon”.

Den grønne revolusjonen var en vitenskapsbasert satsing på moderne jordbruk fra 1960-tallet av, som blant annet bidro til økt jordbruksproduksjon i Asia.

Effekten ble mindre i Afrika, blant annet på grunn av andre driftsformer enn i Asia.

Forskerne bak artikkelen i Science, med seniorforsker Mario Herrero i spissen, ser for seg en utvikling som kan komme til å inkludere genmodifiserte organismer i tradisjonelt jordbruk og offentlig investering i infrastruktur for å nå markedene.

- Samspill mellom åkerbruk og husdyr gir mange muligheter for en bærekraftig økning av matvareproduksjonen, mener forfatterne.

Referanse:

M. Herrero, P. K. Thornton, Notenbaert, S. Wood, S. Msangi, H. A. Freeman, D. Bossio, J. Dixon, M. Peters, J. van de Steeg, J. Lynam, P. Parthasarathy Rao, S. Macmillan, B. Gerard, J. McDermott, C. Seré, M. Rosegrant: ”Smart Investments in Sustainable Food Production: Revisiting Mixed Crop-Livestock Systems”, Science 12. februar 2010.