I løpet av bare én generasjon har langt flere afghanere fått utdanning.

Både foreldre og barna deres synes at utdanning er viktig for både gutter og jenter, viser en spørreundersøkelse gjort blant familier i seks områder i Afghanistan.

Nesten alle foreldrene ønsker at barna skal fullføre videregående skole. Mens de selv stort sett ikke fikk lære å lese eller regne, går barna deres som regel på skolen.

Fire av fem foreldre mangler helt skolegang. Bare hver femte sønn mellom 12 og 15 år går ikke på skolen, men det gjelder hver tredje datter.

Farlig forskning

Kartleggingen er en oppfølging av et prosjekt støttet av FNs barnefond som sikter mot å bedre levekårene for unge i det krigsherjede landet. Prosjektet har som mål blant annet å øke deltakelsen i utdanning og bekjempe barneekteskap.

Forskningsassistenter intervjuet 910 unge og 454 av foreldrene deres i 2016. Det var et farefullt oppdrag. To ganger ble de forsøkt bortført, men klarte å komme seg unna. Medarbeideren som skulle følge dem opp, ble drapstruet og truet med kidnapping.

I landsbyer der terrorgruppa Taliban fortsatt har fotfeste, slapp ikke intervjuerne til. Innbyggerne var redde for å bli straffet om de snakket.

Fortsatt vanskelig for jenter

Undersøkelsen er ikke nødvendigvis representativ for afghanere flest. Men den viser at selv i noen av de lavest utdannede delene av landet er også foreldre uten utdanning positive til at både jenter og gutter skal fullføre skolegangen. Om barna faktisk får den muligheten, gjenstår å se.

Guttene opplever i større grad enn jentene at de får støtte fra foreldrene, gjennom oppmuntring og penger til skolegang. Nærmere sju av ti jenter og ni av ti gutter tror at foreldrene vil støtte dem gjennom videregående skole.

Endring tar tid

Foreldrene ble intervjuet i bare rundt halvparten av familiene, og det kan ha påvirket resultatene. Forskerne vet heller ikke hvilke foreldre som svarte, så de kan ikke sammenligne barn og foreldre i samme familie.

De positive holdningene betyr ikke at kårene for jenter er gode i Afghanistan. Bare halvparten av tiåringene har gått på skolen i det hele tatt, viser tall fra det afghanske statistiske sentralbyrået fra 2016. Blant 19-åringene var det et fåtall, 19 prosent.

Forskerne mener likevel det er grunn til optimisme. Det tar tid før holdningsendringer gir resultater.

Samtidig kan en utsatt livssituasjon gjøre det vanskelig for foreldrene å gjøre det de helst vil for barna.

En av tre mot barneekteskap

Jenter som slutter på skolen, står oftere enn elever barnebrud. I Afghanistan har tolv prosent av 15-19-åringene vært gravide, ifølge en undersøkelse fra det afghanske helsedepartementet i 2015.

I studien om skolegang valgte forskerne ut familier som hadde barn mellom 12 og 15 år boende hjemme. Studien fanger nok derfor ikke opp en del gifte som selv er ungdommer.

Seks jenter i familiene som ble valgt ut var gift, men disse tok ikke forskerne med i analysen sin.

Barneekteskap var regelen da foreldrene var unge, men nå er en del av dem negative til at barna deres skal gifte seg tidlig.

I overkant av en av tre foreldre synes at døtrene bør vente med å gifte seg til etter at de er ferdige med videregående skole. Men om lag like mange, nesten hver tredje forelder, mener at de gjerne kan gifte seg før.

Det er flere fedre enn mødre som mener at det er best å vente.

Referanse:

Robert Wm. Blum mfl: Coming of Age in the Shadow of the Taliban: Education, Child Marriage, and the Future of Afghanistan From the Perspectives of Adolescents and Their Parents. Journal of Adolescent Health, online 22. november. DOI: 10.1016/j.jadohealth.2018.09.014. Sammendrag.

Les også:

Vaksinering av kyr betyr mer skole for jenter i Kenya

Les også:

Spør en forsker: Hvorfor er det fortsatt krig i Afghanistan?