Studien viser at det ikke er en klar grense der forskerne kan si: Har barnet så og så mange symptomer, er det velfungerende, og har barnet flere symptomer, fungerer det ikke så godt.
Studien viser at det ikke er en klar grense der forskerne kan si: Har barnet så og så mange symptomer, er det velfungerende, og har barnet flere symptomer, fungerer det ikke så godt.

Noen barn med ADHD har mange symptomer, men fungerer fint

Jo flere symptomer barn har, jo mer påvirker det hverdagen deres. Men det er ingen klar grense.

Jo mer uoppmerksomt, hyperaktivt og impulsivt et barn er, jo dårligere fungerer det vanligvis i hverdagen.

Men det er også noen barn med veldig mange symptomer på ADHD som fungerer helt fint.

Det viser en ny studie. Forskere undersøkte om det er en klar grense for hvor mange symptomer på ADHD et barn har, før det for alvor påvirker barnets hverdag.

– Resultatet stemmer svært godt overens med annen forskning som også har vist at noen barn som har nok symptomer til å oppfylle kriteriene for ADHD, fungerer fint, sier psykolog og forsker Trine Wigh Arildskov ved Aarhus Universitetshospital i Danmark.

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry.

Forskerne fikk inn svar fra 2044 foreldre til helt vanlige barn i første, andre og tredje klasse i Aarhus kommune i Danmark.

Foreldrene fylte ut et spørreskjema om barnets ADHD-symptomer og et annet skjema som viser hvordan barnet fungerer og trives. I alt 39 av barna hadde en ADHD-diagnose.

Om ADHD-diagnosen

Kjernesymptomene på ADHD er:

- konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet

- hyperaktivitet

- impulsivitet

Diagnosen er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis symptomer/vansker fremkommer på flere arenaer, som for eksempel både på skolen eller arbeidsplassen, hjemme eller blant venner.

Kilde: helsenorge.no

Ingen klar grense for når symptomer gir problemer

– Man kunne forestille seg at det var en presis skillelinje - at ved så mange symptomer er funksjon og trivsel vesentlig nedsatt. Men det var det ikke. Det er en glidende overgang, sier Trine Wigh Arildskov.

Jo flere symptomer barn har, jo mer påvirker det hverdagen deres. Men det er ingen klar grense.

– Det er ikke som med et bein, som enten er brukket eller ikke. I psykiatrien er det glidende overganger. Vi må vurdere hvert barn individuelt når vi stiller diagnosen ADHD, sier Niels Bilenberg, professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Syddansk Universitet .

ADHD utvikles i samspill med omgivelsene

Bilenberg er også leder av Center for ADHD i Region Syddanmark, der de har mange barn med ADHD.

– Studien understreker at ADHD utspiller seg i et samspill mellom barnet og omgivelsene, sier Bilenberg, som ikke var med på den nye studien.

– Det blir hele tiden diskutert: Er ADHD en genetisk tilstand eller et kulturelt fenomen. Det er nok en mellomting. Et barn kan være født med økt risiko for ADHD, men hvis det blir håndtert, blir det kanskje aldri et ADHD-barn, sier han.

Det kan kanskje forklare at noen barn med mange symptomer, fungerer helt fint. 35 av de 1991 barna i studien hadde mange symptomer, men var ikke påvirket av det i hverdagen.

– Noen barn kan ha lært strategier for å kompensere for symptomene. Kanskje er det satt i gang tiltak på skolen eller hjemme for å håndtere barnet, sier Trine Wigh Arildskov.

Noen barn med få symptomer trives dårlig

Det var også noen barn som ikke hadde særlig mange symptomer på ADHD, som fungerer veldig dårlig. Det gjaldt 28 av barna.

Det kan naturligvis være på grunn av andre ting enn ADHD-symptomer, ifølge forskerne

– Noen ganger får vi inn barn som fungerer veldig dårlig, men som ikke har ADHD. Da er det andre årsaker, sier Bilenberg.

Svarene fra foreldrene avslørte også et tredje interessant fenomen.

Noen av barna med diagnosen ADHD – 39 barn i alt – så ikke ut til å være påvirket nok i hverdagen til å kunne oppfylle kriteriene for diagnose, i hvert fall ikke ifølge foreldrene svar på spørreskjemaene.

Studien understreker at ADHD er en kompleks størrelse.

– Diagnosen ADHD er en kombinasjon av symptomer og at noen synes at barnet er negativt påvirket av det, sier Bilenberg.

Derfor er det veldig viktig at leger utreder begge deler før de gir diagnosen, understreker forskerne.

Kan forskerne være sikre på at foreldre svarer riktig?

I den nye studien har forskerne gitt barna en ADHD-score og en funksjonsscore (hvor godt eller dårlig barnet fungerer og har det i hverdagen) ut fra foreldrenes svar.

De har altså ikke observert barna selv.

Ifølge Niels Bilenberg er foreldrerapportering en anerkjent metode som ifølge forskning er den mest valide til å vurdere mindre barn.

– Selv om du som forelder svarer ut fra hva du tenker er normalt, og dermed kanskje overser unormal oppførsel hos barnet ditt, så er det den beste metoden vi har til å vurdere barn, sier han.

I noen studier spør forskerne isteden lærere. Fordelen er at lærerne har innsikt i barn generelt, og er derfor flinkere til å se om et barn er overdrevent impulsivt eller uoppmerksomt i forhold til alderen sin. Men de ser ikke barnet i like mange sammenhenger som foreldrene.

Referanse:

Trine Wigh Arildskov mfl.: How much impairment is required for ADHD? No evidence of a discrete threshold, Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1111/jcpp.13440

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS