I alle levende mennesker er det alltid aktivitet i noen av hjernens milliarder av nerveceller. De er forbundet i nettverk og sender signaler til hverandre med elektrisk strøm. Dette skjer i alt vi driver med – om vi tenker, løper, smiler, husker, sanser eller klør oss på armen.

Kjemiske stoffer bringer over signalet fra en nervecelle til den neste.

Da finske forskere undersøkte denne hjerneaktiviteten hos 27 unge menn og kvinner som hadde drukket ganske tungt i en tiårsperiode, fant de at deler av den så litt annerledes ut enn normalt.

Forskerne trodde all alkoholdrikkingen ville prege hjernene til damene mest. Derfor ble de overrasket da funnene viste det stikk motsatte. Forskerne la nylig fram forskningen sin på et møte i European College of Neuropsychopharmacology (ECNP).

– Det betyr at elektrisk funksjon i den mannlige hjerne blir forandret mer over tid enn i den kvinnelige, sier Outi Kaarre i en pressemelding fra ECNP. Hun er en av forskerne som har gjort studien og jobber ved University of Eastern Finland og Kuopi University Hospital.

Damer og menn reagerer ulikt

For å undersøke hjernene til de unge finnene stimulerte de nervecellene deres med magnetiske impulser fra utsiden av skallen – en behandling som kalles TMS. Denne behandlingen er kjent for å vekke aktivitet i nerveceller. Forskerne målte responsen de fikk fra nervecellene, ved å bruke EEG-måling.

• Se video av hvordan EEG måler hjerneaktivitet her: Bildet av en tanke

En sterk elektrisk respons kan tyde på at det har skjedd en forandring i hjernen over tid, ifølge forskerne.

Så gjorde de det samme eksperimentet i en annen, tilsvarende gruppe mennesker. Forskjellen var at disse hadde drukket lite eller ingen alkohol i den samme tiårsperioden.

De som var med i studien var mellom 23 og 28 år gamle, noe som betyr at personene i den første gruppa hadde drukket mye alkohol siden de var 13–18 år gamle. Det er ikke helt uvanlig å ta sin første alkoholdrink i så lav alder. En studie fra forskere ved Atferdssenteret viste at én av ti norske 12 år gamle gutter hadde drukket alkohol minst én gang den siste måneden, og at tre prosent hadde vært fulle.

Ifølge den samme studien er det flere gutter enn jenter i sjuendeklasse som har drukket alkohol, og flere gutter enn jenter har i tillegg vært fulle – det vi si at de har drukket minst fem enheter på rad. I tidlig alkoholstart ser det rett og slett ut til å være en risikofaktor i seg selv å være gutt, mener forskerne bak studien.

Det er ikke noen ny tanke at menn og kvinner reagerer ulikt på alkohol. 

– Dette har vært antydet før, men studien vår viser en mulig mekanisme for disse forskjellene, sier Outi Kaarre.

Forskerne sier ikke noe om akkurat hvor mye personene i studien drakk, eller hvor mye drikkingen drikkingen preget hverdagen deres, men problemene deres var ikke så alvorlige at de kunne kalles alkoholisme. Likevel hadde bruken tydelig påvirket hjernen, ifølge studien.

Forandring i overføringen av signaler

Forskerne fant at flyten av et bestemt kjemisk stoff som vandrer mellom nervecellene, kan forandres etter ti år med mye drikking.

På nervecellene finnes det mottakermolekyler, som kalles reseptorer. De tar imot de stoffene når kommer bærende på elektriske signaler fra andre nerveceller.

I studien av de unge finnene fant forskerne forandringer på én type reseptorer hos damene, GABA-A. Blant mennene fant de at to reseptorer hadde forandret seg etter den langvarige drikkingen, både GABA-A og GABA-B.

For begge kjønn betyr det at flyten av det kjemiske stoffet GABA blir påvirket, men mer hos mennene enn hos damene, fordi de hadde forandringer i to av GABA-mottakerne på nervecellene.

Forskerne vet fremdeles ikke helt hva dette betyr for oss, men forsøk på dyr viser fra før at det er noe ved overføringen av nettopp GABA mellom nerveceller som kan kobles til alkoholbruk.

– Vi vet at aktiviteten i GABA-reseptorene synes å påvirke drikkemønster, mens GABA-B-reseptorer synes å påvirke den generelle lysten til å drikke alkohol, sier Kaarre.

Dessuten bidrar stoffet i flere sammenhenger i nervesystemet, og det er koblet til angst og depresjon. Generelt ser det ut som det roer ned hjerneaktivitet, ifølge den finske forskeren.

– Bør få konsekvenser for behandling

I den finske studien har forskerne ikke sammenlignet hjerneaktiviteten hos samme person før og etter ti år med drikking. Hvis de hadde gjort det, kunne de enda sikrere ha slått fast om det faktisk hadde skjedd en forandring.

Det er professor i avhengighet og psykiatri, Wim van den Brink ved University of Amsterdam som kommer med denne innvendingen i pressemeldingen fra European College of Neuropsychopharmacology.

Van den Brink, som ikke er involvert i studien, synes likevel resultatene i studien er interessante.

– Spesielt siden unge kvinner i Europa holder på å ta igjen unge menn når det gjelder drikking, sier han.

Både Kaarre og Van den Brink ser for seg at resultatene bør ha noe å si for hva slags behandling vi gir menn og kvinner som sliter med alkoholmisbruk.

En av de nyeste medisinene for alkoholavhengighet er nettopp et stoff som retter seg mot GABA-B-reseptoren, som altså bare var forandret hos mennene i studien.

– Den viser blandede resultater, og dette kan forklares av den nye studien, sier den nederlandske avhengighetsprofessoren.