Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Atferdssenteret
De fleste norske sjuendeklassinger har aldri smakt alkohol. Men 9 prosent av guttene og 4 prosent av jentene oppga at de minst én gang har drukket minst ett glass med øl, vin eller sprit i løpet av siste måned.

Så mye alkohol drikker norske 12-åringer

Blant norske 12-åringer oppgir hver tiende gutt å ha drukket alkohol minst én gang i løpet av siste måned. Minst ett glass. Tre prosent sier de har vært fulle. 

12.2 2016 04:00

– Funnene bør vekke bekymring, sier forsker Mari-Anne Sørlie ved Atferdssenteret.

Hun har vært med på en studie som har sett på alkoholbruken blant sjuendeklassinger og på risikofaktorer og kjennetegn ved barn som drikker og oppvekstmiljøet deres. Den er nylig publisert i tidsskriftet Nordic Studies on Alcohol and Drugs.

Studien er basert på data fra en stor skolestudie der 3710 sjuendeklassinger fra hele landet deltok. Sørlie mener funnene er interessante fordi kunnskapen om barn som drikker generelt sett er liten; det gjelder både kunnskap om hvor mange som drikker, hvor mye de drikker og hva som utløser tidlig alkoholdebut.

– Alkoholstudier av så unge er sjelden vare. I Norge er det så vidt vi vet, kun blitt publisert én studie tidligere hvor alkoholbruk blant unge under 15 år har blitt belyst, sier Sørlie.

– Det at det i hele tatt finnes så unge i Norge som på månedlig basis drikker mer enn en slurk eller to med alkohol – og at noen 12-åringer til og med drikker seg fulle – bør bekymre.

Jo yngre – jo verre

Introduksjon til alkohol i tidlig alder er en sterk risikofaktor for seinere alkoholavhengighet og en rekke andre problemer i ungdommen og i voksenlivet.

Hovedparten av forskningen på ungdom og alkoholbruk har imidlertid vært på eldre tenåringer (15–18 år) snarere enn på de yngre (10−13 år).

– Funnene i de yngre aldersgruppene har dessuten vært sprikende, noe som tyder på at mekanismene omkring tidlig alkoholbruk er komplekse og omfatter en rekke sosiale og individuelle faktorer, sier Sørlie.

Hva viser tidligere studier?

Tidligere studier tilsier blant annet at:

  • En som drikker alkohol før fylte 15, har fire ganger så høy risiko for å utvikle alkoholavhengighet seinere i livet enn en som først drikker som 20-åring.
  • En forsinkelse på ti prosent i alder for alkoholdebut kan redusere inntaket i voksen alder med 35 prosent.
  • Jo yngre man er når en begynner å drikke, jo større er sjansen for å utvikle risikofylt atferd seinere, som narkotikabruk, kriminalitet, svake karakterer og frafall i skolen og arbeidsledighet – i tillegg til alvorlige psykiske og fysiske helseplager.

Hvilke mekanismer som er involvert, er mindre kjent.

– Å identifisere risikofaktorer og kjennetegn ved unge alkoholbrukere og deres oppvekstmiljø er viktig for å kunne utvikle mer treffsikre og virksomme tiltak, sier Sørlie.

I den nye studien så forskerne blant annet på betydningen av å ha venner som drikker og om det å ha foreldre som følger med på sine barns gjøren og laden, påvirker de unges drikkemønstre. Forskerne undersøkte også om individuelle forskjeller hos barna predikerte alkoholbruken deres – nærmere bestemt om kjønn og underliggende personlighetstrekk kunne ha noe å si.

Tallenes tale

På den positive siden viser studien at de fleste norske sjuendeklassinger aldri har smakt alkohol – 69 prosent av guttene og 83 prosent av jentene. Men 9 prosent av guttene og 4 prosent av jentene oppga at de minst én gang har drukket minst ett glass med øl, vin eller sprit i løpet av siste måned.

I tillegg sa henholdsvis 3,1 og 0,8 prosent at de hadde drukket seg fulle, det vil si drukket minst fem enheter alkohol på rad.

Én av ti gutter oppgir altså å ha drukket alkohol i løpet av den siste måneden. Tilsvarende oppgir  én av 25 jenter det samme. Flere gutter enn jenter drikker seg dessuten fulle. Også når andre forhold ble kontrollert for, framsto det å være gutt i seg selv som en risikofaktor for tidlig alkoholbruk.

Venners og foreldres betydning

Studien viser at de som begynner å drikke tidlig, også ser ut til å ha andre kjennetegn som det er viktig å være klar over.

Etnisk bakgrunn, om barna var etnisk norske eller ikke, hadde ingen forklaringskraft.

Størst risiko for tidlig alkoholbruk var knyttet til det å ha to eller flere venner som drikker – og til det å ha foreldre som ikke har oversikt over hva barna deres driver med, hvem de omgås og hvor de oppholder seg når de ikke er hjemme.

– På fagspråket brukes gjerne ordet «monitorering» – noe som ikke er synonymt med kontroll, sier Sørlie.

– Streng foreldrekontroll kan snarere føre til hemmelighold og trass, og slik heller bare gjøre vondt verre. Å ha en god kommunikasjon med ungdommene i den alderen kan være utfordrende, men samtidig avgjørende.

Har temperament noe å si?

Forskerne har også sett på betydningen av medfødte temperamentsforskjeller hos barna.

De brukte et spørreskjema som måler to underliggende motivasjonssystemer i hjernen som antas å påvirke atferd og personlighet.

Det ene gjør oss sensitive for potensielt farlige situasjoner eller signaler på negative eller straffende konsekvenser av vår atferd.

Det andre gjør oss sensitive for mulige positive konsekvenser av hva vi gjør. Denne kan igjen føre til at vi streber etter lystbetonte opplevelser og kan gjøre oss mer impulsive.

Det var klare temperamentsforskjeller mellom de fire gruppene «Aldri drukket», «Har drukket», «Nylig drukket» og «Nylig drukket seg full». Jo høyere konsum, jo mindre sensitive for alkoholens negative konsekvenser. Og jo lavere konsum, jo høyere forventninger om lystopplevelser og behag.

Men da forskerne kontrollerte for andre påvirkningsfaktorer som kjønn, etnisitet og hvor godt foreldrene følger med, var det bare forventninger om lystopplevelser og behag som relaterte seg til barnas drikkemønster. Jo høyere konsum, jo sterkere driv mot å erfare alkoholens antatte behagelige konsekvenser.

Medfødte personlighetstrekk syntes gjennomgående å ha mindre innvirkning på barnas alkoholbruk enn familiefaktorer og vennefaktorer.

Praktiske konsekvenser

På spørsmål om hva som er den viktigste kunnskapen fra denne studien, svarer Sørlie:

– I et forebyggingsperspektiv er det først og fremst den innvirkning foreldrene kan ha på barns tidlige alkoholbruk som trer fram. Vi må ikke være naive og tro at barn ikke drikker før de kommer i tenårene. Noen gjør nemlig det, sier hun.

Hun mener også vi må ta inn over oss at det fåtallet som faktisk begynner å drikke tidlig, har en klart forhøyet risiko for en rekke framtidige problemer.

– For å forhindre at barn begynner å drikke, peker våre funn på at det er viktig at foreldre sørger for å ha god kommunikasjon med barna sine og at de følger nøye med på hva de holder på med, hvilke venner de har og hvor de oppholder seg når de ikke er hjemme.

– Fra et forebyggende perspektiv peker studien også på behovet for økt og fortsatt forskning på individuelle forskjeller som kan demme opp for farlig påvirkning – og styrke barns evne til å stå imot press fra omgivelsene, sier Sørlie. 

Referanse:

Torsheim, Sørlie, Olseth og Bjørnebekk: Environmental and temperamental correlates of alcohol user patterns in grade 7 students. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, desember 2015, doi: 10.1515/nsad-2015-0057.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

NIBIO

Han reiser verden rundt for å lære å lage best mulig sider. Kunnskapen tar han med seg hjem til siderprodusentene i Hardanger.

UiT Norges arktiske universitet

Avanserte måleinstrumenter om bord på forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» gjør det mulig å lage egne landskapskart over havbunnen.

NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk

Jorda trenger næring for å forsyne plantene. Det plantene trenger, kan vi finne i kloakken og komposten. Men først må forskere finne de riktige metodene for resirkulering.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Har du noen gang hatt følelsen av at du gikk for langt, at du kan ha såret noen og burde besinnet deg? Da har du kjent på din kritiske følelse.

Universitetet i Stavanger

Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.

Havforskningsinstituttet

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Tenk deg å våkne om natten av at du ligger og onanerer. Det skjer jevnlig for kvinner med sexsomni – mens menn oftere tar lidelsen ut på andre.

Forskere undersøkte 50 000 brødre til menn med prostatakreft for å beregne hvor arvelige de ulike formene er. 

Dårlig fysisk form gir nest høyest dødsrisiko etter røyking og ser ut til å være farligere enn høyt blodtrykk og kolesterol.