De genmodifiserte plantene ga større avling og mais med mindre soppgifter, ifølge en ny studie. (Foto: dimid_86 / Shutterstock / NTB scanpix)

Flere fordeler og få ulemper med genmodifisert mais

Forskere oppsummerer erfaringer fra 21 år med dyrking av GM-mais.

I 1996 ble genetisk modifiserte planter (GMO-er) kommersialisert.

Siden den gangen har bruken økt enormt, særlig på det amerikanske kontinentet. I 2016 dekket GMO-er 12 prosent av klodens jordbruksareal.

Men mange mennesker er fortsatt skeptiske. 19 Europeiske land har forbud mot å dyrke genmodifiserte planter, blant annet fordi de frykter at GMO-ene skal gjøre skade i økosystemene.

Ifølge en ny oppsummering av forskningen på feltet, er det imidlertid ikke så mye grunn til å være redd.

Større avlinger, mindre gift

Elisa Pellegrino og kollegaene hennes har sett på forskningsmaterialet på mais som er genmodifisert slik at den produserer stoffer som skadeinsekter ikke tåler. Forskerne konkluderer som følger:

  • GM-mais ga større avlinger enn vanlig mais.
  • GM-mais hadde lavere innhold av soppgifter, skadelige stoffer som kan finnes i korn, ris og mais. 
  • GM-mais reduserte bestandene av en bille som angriper mais, men hadde liten innvirkning på andre insekter.
  • GM-mais så ikke ut til å endre mikroorganismene i jorda eller å være vanskeligere nedbrytbare enn vanlig mais.

Bruk av GM-mais kan føre til økte inntekter og bedre kvalitet på avlingen, samtidig som man reduserer risikoen for at folk skal få i seg for mye soppgifter, skriver forskerne i Scientific Reports.

Kan avta etter hvert

Pellegrino og kollegaene hennes så på planter med ulike typer genmodifisering. Alle var endret slik at de produserte sine egne insektmidler, mot et eller flere skadeinsekter. I tillegg var noen planter endret slik at de tålte ugressmidler.

Forskerne tror disse maistypene ga større avlinger nettopp fordi plantene var mer motstandsdyktige mot gnagende småkryp. De lave nivåene av soppgift kan ha samme grunn: Insekter er ofte med på å spre soppsporene, som lett angriper der planten er skadet. 

Det fantes imidlertid også tegn til at skadeinsektene kunne utvikle resistens mot plantenes forsvar. Dette kan bety at GM-maisen vil gi dårligere avlinger etter hvert, med mindre produsentene utvikler planter med bedre forsvar.

Lite som tyder på problemer

Alt i alt stemmer de nye resultatene godt med tidligere forskning.

I forskning.nos serie om GMO fra 2013, peker mye mot at innføringa av GM-planter ikke har gitt så store problemer for miljøet.

I tillegg er det svært lite som tyder på at det er helseskadelig å spise genmodifiserte planter.

Det trenger imidlertid ikke bety at alle aspekter av denne saken er avgjort.

Mer monokultur

I 2016 viste en norsk studie at proteiner fra GM-mais kan skade. Men Europas myndighet for mattrygghet, EFSA, mente studien hadde så store svakheter at den ikke kunne regnes med.

Det er også være greit å huske at en god del av forskningen på GMO er utført av firmaene som lager og selger GM-planter. Undersøkelser fra både GMO-feltet og andre områder viser gjerne at industrisponset forskning har en tendens til å komme ut i favør av firmaene.

Og til sist skader det ikke å spørre seg om vi bruker genteknologien på riktig måte. Er det for eksempel greit at en håndfull hyperkommersielle selskaper styrer landbruket mot enda mer monokultur?

Referanse:

E. Pellegrino, S. Bedini, M. Nuti & L. Ercoli, Impact of genetically engineered maize on agronomic, environmental and toxicological traits: a meta-analysis of 21 years of field data, Scientific Reports, februar 2018. https://www.nature.com/articles/s41598-018-21284-2

Powered by Labrador CMS