Norske elever ligger fremdeles over OECD-snittet, men sammenlignet med 2015 presterer elevene svakere i lesing og naturfag, viser den nye PISA-undersøkelsen som ble lagt fram tirsdag.

Den internasjonale undersøkelsen kartlegger 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag og gjennomføres hvert tredje år.

– Åpenhet om resultater i skolen er viktig. Jeg skulle gjerne sett at PISA-resultatene var mer positive og er særlig bekymret for elevene som presterer på de laveste nivåene. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for tidlig innsats og for å løfte alle elever, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Bekymret for gutta

Resultatene viser at de norske elevene presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og likt med OECD-snittet i naturfag. Sett over tid er det stabile resultater i alle de tre fagområdene, men prestasjonene har falt med 8 poeng i naturfag og 14 poeng i lesing sammenlignet med forrige undersøkelse i 2015. I matematikk er det ingen endring fra 2015.

Særlig bekymrer Sanner seg for guttenes leseferdigheter. 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens dette gjelder 12 prosent av jentene. Til sammenligning var 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på disse nivåene i 2015.

– Det er alvorlig at hver fjerde gutt sliter så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb, sier Sanner.

Jentene best i alt

I undersøkelsen svarer over halvparten av elevene at de ikke leser på fritiden. Til sammenligning var det 40 prosent som svarte dette i 2009. Samtidig øker tiden elevene bruker på å lese på skjerm. Flere norske elever enn snittet i OECD svarer at de bare leser når de må.

– Vi må få mer kunnskap om hva økt digitalisering gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet, sier Sanner.

Undersøkelsen viser også at forskjellen mellom resultatene til guttene og jentene øker. Norske jenter presterer for første gang bedre enn guttene i alle de tre fagområdene.

Totalt ble 7,9 prosent av elevene fritatt for prøvene i fjor mot 2,7 prosent første gang prøven ble gjennomført i 2002.

Landene som gjør det best i lesing i undersøkelsen, er Estland, Finland, Irland og Polen. Norge er imidlertid et av landene med minst resultatforskjeller mellom skolene

Sp vil melde Norge ut av PISA

– Dagens tall viser at det ikke er grunnlag for verken jubel eller sjokk, men at det er behov for større satsing på tidlig innsats, en mer praktisk skole og flere kvalifiserte lærere, sier Aps utdanningspolitiske talsmann Torstein Tvedt Solberg i en kommentar til NTB.

– Høyre har latt PISA styre norsk skoledebatt i snart 20 år, og dagens resultat illustrerer godt hvorfor det er et villspor. PISA-tallene sier lite om kvaliteten på norsk skole og har stort sett vært stabile siden tidlig på 2000-tallet. Men hadde Høyre vært i opposisjon, ville de trolig dømt norsk skole nord og ned i dag, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Senterpartiet mener Norge bør melde seg ut av PISA-undersøkelsen.

– Dette er unødvendig testing som ikke gir et godt bilde av hva elevene lærer eller lærerne presterer. Det er unødvendig ressursbruk og gir et usunt prestasjonsjag og konkurranse elever, lærere og skoler imellom, sier Sps utdanningspolitiske talsperson Marit Knutsdatter Strand.

Les også:

Språket i oppgaven kan avgjøre om du forstår matteprøven