Når vi kjenner en følelse av vemmelse kan det være immunforsvaret vårt som prøver å fortelle oss noe. Kan det samme gjelde følelsen av innvandrerskepsis? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB Scanpix)
Når vi kjenner en følelse av vemmelse kan det være immunforsvaret vårt som prøver å fortelle oss noe. Kan det samme gjelde følelsen av innvandrerskepsis? (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB Scanpix)

Podcast: Ligger fremmedfrykt i genene våre?

Opp gjennom menneskets utvikling kan det ha vært en fordel å holde seg unna fremmede. Hør mer i podcasten Politikk og Røvere.

Published

Politikk og Røvere

Lars Erik Berntzen og Jonas Bergan Dræge er doktorgradstipendiater ved Fakultet for sosiologi og statsvitenskap på det Europeiske universitetsinstitutt i Firenze. Hver uke lager de podcasten Politikk og Røvere. Du finner alle sendingene her. Podcasten finnes også på FacebookSoundcloud og iTunes

Det å holde seg unna fremmede og folk som er annerledes kan ha vært smart opp gjennom menneskets historie. Ikke bare for å unngå konflikt, men også hvis du vil holde deg frisk.

Bare se på søramerikanske urfolk som kom i kontakt med europeere på 1500-tallet. Millioner av mexicanere døde etter å ha blitt smittet med sykdommer som kopper og meslinger, som var med europeerne over Atlanterhavet.

Så noen ganger kan være greit å holde seg unna.

Forskning viser at følsomhet for smitte er en viktig og ubevisst driver bak innvandringsmotstand og fiendtlighet til fremmede. Mennesker med en sterk avsky-respons til potensielle smittekilder reagerer også negativt på innvandrere og fremmede.

Denne følsomheten for mulig smitte gir sterkest utslag blant dem som er på venstresiden, ettersom folk på høyresiden allerede er mot innvandring av andre, ideologiske årsaker

Så ligger egentlig litt av fremmedfrykten i genene våre?

Det kan du høre mer om i podcasten Politikk og Røvere, som er tilbake med ny sesong.

Her finner du podcasten på iTunes.