Mange barn, unge og voksne sliter med tall og matematikk. De foreløpige funnene i en studie blant norske førsteklassinger, tyder på at det nytter å sette inn tiltak, men at de må opprettholdes hvis de skal hjelpe på sikt. (Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix)
Mange barn, unge og voksne sliter med tall og matematikk. De foreløpige funnene i en studie blant norske førsteklassinger, tyder på at det nytter å sette inn tiltak, men at de må opprettholdes hvis de skal hjelpe på sikt. (Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix)

Finsk metode hjelper norske førsteklassinger som sliter med tall

Nesten hvert femte barn og ungdom har matematikkvansker. Og de som faller av, forblir hengende etter. Tett ekstraundervisning helt fra start hjelper dem, ifølge norsk og finsk forskning.

Published

Matematikkvansker

Så mange som 15–20 prosent av barn og ungdom kan ha en form for matematikkvanske.

Den mest alvorlige vansken kalles dyskalkuli. Dette er en medfødt eller tidlig tilegnet nedsettelse av evnen til å utføre regnefunksjoner. 

For de 10–15 prosentene som har mildere vansker, kan årsakene være flere og ulike, som svakt arbeidsminne, dårlig motivasjon, for dårlig opplæring og matteangst.

 

Kilder:

Anita Lopez-Pedersen 

Dysleksi Norge, om spesifikke og generelle vansker

Store norske leksikon, om dyskalkuli.

Matematikk er et fag som bygger seg gradvis opp og avanserer for hvert steg. Det blir morsommere, vil noen si. 

Men for de som ikke kommer seg videre fra steg 1 og 2, blir det vanskelig å forstå fortsette klatreturen. Antakelig har mellom 15 og 20 prosent av barn og unge en eller annen form for matematikkvanske. Den aller mest alvorlige kalles dyskalkuli.

– Jo tidligere vi kan hjelpe de som faller av, jo raskere får vi dem på sporet igjen. Det er alltid et mål å identifisere de som strever, så tidlig som mulig, sier doktorgradsstipendiat Anita Lopez-Pedersen.

Som en del av doktorgraden sin jobber hun med et nytt forskningsprosjekt der hun og kollegaene har laget og koordinert ekstra undersvisningstiltak til barn på 1. trinn som sliter med matematikk eller har lav tallforståelse. For allerede så tidlig må vi begynne å hjelpe disse barna, forklarer Lopez-Pedersen.

– Flere undersøkelser viser at barn som har lave ferdigheter i matematikk, forblir hengende etter. Også vet vi noe om når det er effektivt å hjelpe barn: Vi vet at elevene utvikler matematikkferdighetene mye i de tidlige skoleårene, og det ser vi i leseforskningen også, sier hun til forskning.no.

Selv om de større analysene av resultatene ikke er ferdige eller publisert i tidsskrift, tyder de foreløpig på at undervisningen har hatt en positiv effekt for elevene som har vært med, ifølge Lopez-Pedersen ved institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.

Tett arbeid i små grupper

120 barn på ni skoler var med i studien som ble gjennomført høsten 2017. Forskerne hadde valgt barna ut fra en gruppe på 400 elever. Derfra startet et spesielt undervisningsopplegg for 60 av disse elevene, og de andre 60 fortsatte som normalt. Dermed fungerte disse som en kontrollgruppe i studien.

Undervisningsopplegget var delt inn i to perioder: Den første varte i åtte uker der førsteklassingene fikk tre timer i uka i gruppe med fire til fem andre elever. To av timene var de sammen i gruppa, og i tillegg fikk de 15–20 minutter alene med en lærer der de snakket og arbeidet sammen med læreren om hva de hadde jobbet med den uka.

Anita Lopez-Pedersen mener på at mattetiltaket de har studert, er mulig å gjennomføre med skolens egne ressurser. (Foto: Universitetet i Oslo)
Anita Lopez-Pedersen mener på at mattetiltaket de har studert, er mulig å gjennomføre med skolens egne ressurser. (Foto: Universitetet i Oslo)

– Det gir læren en mulighet til å observere eleven direkte og nært, og overvåke elevenes progresjon. Dette har vært vanlig i lesing, men ikke i matematikk. Å innføre det i tiltaket er noe som de ti lærerne til barna har vært ekstremt fornøyde med.

– Den individuelle økta har gitt et godt vindu inn til eleven, og det har vært viktig for at læreren har kunnet fange opp misoppfatninger elevene har hatt og fulgt med på hvor de står og hva som skal til for å hjelpe dem videre. Noe kan ha vært vanskelig for ham eller henne, som det var vanskelig for læreren å fange opp med fire–fem andre barn til stede, sier Lopez-Pedersen.

To uker etter at første runde var over, startet del to av tiltaket. Det varte i seks uker.

– Vi vet at effekten av slike tiltak ofte fader ut, så vil ville ha en såkalt boostfase. Der repeterte de det de hadde gjort i første tiltaksrunde.

– De foreløpige analysene viser at barna som fikk ekstra oppfølging, gjør det bedre enn gruppen som ikke fikk dette. Hovedtendensen er at det ser ut til å ha en effekt, men at effekten forsvinner hvis ikke tiltaket opprettholdes. 

Elevene stortrivdes

Lopez-Pedersen er selv lærer i bunn og har jobbet som lærer, spesialpedagog og pedagogisk-psykologisk rådgiver i til sammen åtte år.

– I alle de årene opplevde jeg at det manglet gode og forskningsbaserte undervisningsopplegg til de som ikke mestret matematikkfaget, sier hun.

Den aller mest alvorlige vansken kalles dyskalkuli og kan være en utviklingsforstyrrelse som enten er medfødt eller skjer tidlig i livet. Antakelig har rundt 5 prosent dette, ifølge Dysleksi Norge.

For de 10–15 prosentene med mildere vansker kan årsakene være flere og ulike, ifølge Lopez-Pedersen.

– Det kan være svakt arbeidsminne, dårlig motivasjon, for dårlig opplæring og matteangst, men dette er noe annet en dyskalkuli med hensyn til årsakene. Lavt presterende elever i matematikk kan også ha behov for hjelp, og de kan streve med mange av de samme tingene som elever som har dyskalkuli.

Det norske forskningsprosjektet hun er en del av, bygger på det finske prosjektet ThinkMap. ThinkMap er basert på internasjonal forskning om hva som styrker matteferdighetene til barn som sliter med faget.

Men i denne nye studien i Norge har forskerne tilpasset opplegget til norske forhold. For eksempel har de sørget for at det passer barn som starter førsteklasse som fem- og seksåringer fordi skolestart er et år senere i Finland. 

I tillegg er den norske studien randomisert og kontrollert, noe den finske forskningen foreløpig ikke er, forklarer Lopez-Pedersen.

Det finske ThinkMath-prosjektet vært prøvd ut på finske barn opptil cirka åtte år. – Også vi har den effekten at når intervensjonen er slutt, øker ikke barnas ferdigheter langs samme kurve lenger. Det forteller oss at de lavtpresterende barna antakelig trenger en konstant støtte i læringen. For å si det på en annen måte: Den vanlige undervisningen i klasserommet hjelper dem ikke til å nå potensialet sitt, sier professor i spesialpedagogikk, Pirjo Aunio. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Det finske ThinkMath-prosjektet vært prøvd ut på finske barn opptil cirka åtte år. – Også vi har den effekten at når intervensjonen er slutt, øker ikke barnas ferdigheter langs samme kurve lenger. Det forteller oss at de lavtpresterende barna antakelig trenger en konstant støtte i læringen. For å si det på en annen måte: Den vanlige undervisningen i klasserommet hjelper dem ikke til å nå potensialet sitt, sier professor i spesialpedagogikk, Pirjo Aunio. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Hjelp steg for steg

Nettopp faren for at en elev faller av når nivået på undervisningen blir for høyt for ham eller henne, har gjort at mattetiltaket har som mål å få med alle på hvert steg i en regneoppgave. Lærerne bruker seg selv, historier og gjenstander når de underviser barna i gruppene.

For eksempel kunne læreren undervise om en oppgave i addisjon, der man som kjent øker en mengde, ved å bruke klosser i forskjellige farger:

– Læreren sier for eksempel: Nå skal vi øve på å legge til. Her har vi tre røde biler, også parkerer det en blå bil sammen med dem. Så skal de løse oppgaven stegvis. Læreren legger de røde bilene på bordet og får en av elevene til å legge til den blå. Så skal de telle.

Når alle er med, prøver de å løse problemene hver for seg. Så gir læreren dem en ny historie, og de jobber sammen med denne også. Alene jobber de bare i de fem–ti siste minuttene av økta, forklarer Lopez-Pedersen.

– Før dette blir de gradvis gitt selvstendighet, men mesteparten av timen løser læreren oppgaver sammen med dem.

I gruppene jobbet elevene også med å lære at noe er mer eller mindre enn noe annet, i tillegg til grunnleggende ferdigheter som telling.

– Hvordan eleven får til å telle og forstår aspekter ved det å telle, kan si noe om hvordan elevens ferdigheter i matematikk vil være seinere. Telling er dessuten en av kjerneferdighetene i faget. De har jobbet med å klare å skjønne overgangen fra mengde til tall, lære seg hva tallene heter og lære seg å telle med tiere og femmere, altså 10–20–30–40 og 5–10–15–20 og så videre, sier hun.

Elevene syntes matematikk var gøy

Gjennom prosjektperioden har både hun og lærerne som har jobbet med elevene, opplevd at elevene trivdes godt med undervisningen de fikk.

– Elevene ga uttrykk for at det var kjempegøy. De opplevde at de fikk til det de gjorde, samtidig som de ble utfordret til å strekke seg faglig. De var veldig glad i faget. Det forteller lærerne også – de andre elevene spør om ikke de også kan få være med i gruppa!

– Foreldrene har også være veldig fornøyde. De har merket at barna deres er blitt glad i faget.

– Kan gleden over matematikkfaget som elevene nå har fått gjennom prosjektet, har positiv effekt på holdningen deres til faget i seg selv?

– Det håper jeg. Det er kjempeviktig å oppleve mestring og få faglige forventninger til seg selv, sier Lopez-Pedersen.

Tilsvarende resultater i Finland

Pirjo Aunio er prosjektleder for finske ThinkMath. (Foto: Ari Aalto, University of Helsinki)
Pirjo Aunio er prosjektleder for finske ThinkMath. (Foto: Ari Aalto, University of Helsinki)

Siden ThinkMath-prosjektet ble startet opp i Finland i 2011, har det hatt positive resultater, ifølge Pirjo Aunio. Hun er prosjektleder for ThinkMath og professor i spesialpedagogikk ved University of Helsinki. I tillegg er hun involvert i den norske studien og professor ved Universitetet i Oslo.

I ThinkMath-prosjektet ser de at undervisningsopplegget har økt de tidlige tallferdighetene hos barna som scorer lavt på dette, i både barnehage, førsteklasse og andreklasse i Finland, forteller hun. Barna som går siste året i finske barnehager, tilsvarer norske førsteklassinger i alder.

Som Lopez-Pedersen også understreker, er ikke metodene og programmene helt likt utført i de to landene. Barna som får hjelp gjennom ThinkMath i Finland, har flere eller mer alvorlige problemer med tall enn de i den norske studien har, sier Pirjo Aunio.

– I Norge er gruppa som får ekstraundervisning litt mer sammensatt når det gjelder de tidlige tallferdighetene deres, sier hun.

Noen av de norske elevene som fikk hjelp, lå altså litt høyere i nivå enn de finske barna som fikk ekstraundervisning gjennom ThinkMath.

Uansett viser det finske prosjektet noe av samme som de foreløpige resultatene av den norske studien:

– Også vi har den effekten at når intervensjonen er slutt, øker ikke barnas ferdigheter langs samme kurve lenger. Det forteller oss at de lavtpresterende barna antakelig trenger en konstant støtte i læringen. For å si det på en annen måte: Den vanlige undervisningen i klasserommet hjelper dem ikke til å nå potensialet sitt.

– Hva mener du er den viktigste kunnskapen vi kan ta med oss fra prosjektene i Norge og Finland?

– Jeg tror hovedbudskapet er at selv de elevene som presterer lavt, kan lære og dra nytte av tidlig instruksjon i tallkunnskap – når den er godt strukturert og forskningsbasert. Det forteller også at det nytter å sette inn tiltak for å bedre tallferdigheter, sier Aunio til forskning.no.

– Mulig å få til med skolens egne ressurser

Framover vil forskerne gjerne gjøre et nytt prosjekt med enda flere barn. Anita Lopez-Pedersen mener opplegget er mulig å gjennomføre med de ressursene som skolene har til rådighet. Det var lærerne på de enkelte skolene som gjennomførte undervisningsopplegget. Undervisningsmateriell fikk de av forskerne.

– Materialet blir for øvrig lagt ut på nett senere, slik at alle skoler kan laste det ned og ta det i bruk, sier hun.

– Med den nye normen for lærertetthet tror jeg det vil være lett å gjennomføre. Min erfaring er at det er rom for mange løsninger på første trinn. Det handler ofte om prioriteringer, og jeg kan ikke tenke meg en bedre prioritering enn å gi elever som sliter med matematikk så tidlig, systematisk, målrettet og intensiv støtte. 

– De ni forskjellige skolene som gjorde tiltaket i denne studien, klarte det i hvert fall fint.