En inntørket dam i Sør-Afrika.  (Foto: Zaian/CC BY-SA 4.0)
En inntørket dam i Sør-Afrika. (Foto: Zaian/CC BY-SA 4.0)

Hvor blir det av Jordas ferskvann?

Noen bruker alt for mye ferskvann, ifølge ny kartlegging.

Published

Ferskvann er en av de viktigste ressursene på jorden. Av alt vannet på jorden er bare 2,7 prosent ferskvann. Det er til gjengjeld helt kritisk for dyr, planter og mennesker.

Dette ferskvannet finnes i innsjøer og elver, i grunnvann, i isen på Grønland og på polene, isbreer og i våt jord.

Men hvordan går det egentlig med ferskvannet på jorden? Vannmangel har allerede skapt store overskrifter i år, og Cape Town i Sør-Afrika lever i et slags vannlimbo.

I år kunne de ha blitt den første storbyen som praktisk talt gikk tom for vann, men på grunn av nedbør har krisen blitt flyttet til 2019. Du kan lese mer om situasjonen i Cape Town i denne saken.

Nå har forskere undersøkt hvordan ferskvannskildene i verden har endret seg i løpet av årene siden 2002. Og det har vært noen store endringer, ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Nature.

Og vannet har blitt sett fra verdensrommet

Tyngdekraft

I 2002 ble det vitenskapelige romoppdraget GRACE skutt opp. Det står for Gravity Recovery and Climate Experiment. Dette er to satellitter som målte tyngdefelt på jordkloden i 15 år, og hvordan disse endrer seg over tid. Målingene er så følsomme at de kan brukes til å anslå hvor mye vann det er i is i et område eller under bakken.

Oppdraget ble avsluttet i 2017, men alle målingene gir forskere mulighet til å kartlegge hvor mye grunnvann det finnes under bakken og hvordan dette har endret seg mellom 2002 og 2017.

Og selv om vannets kretsløp går sin vante gang på jorden, skjer det store endringer.

Grafikk av GRACE-satellittene i bane rundt jorden. (Bilde: NASA)
Grafikk av GRACE-satellittene i bane rundt jorden. (Bilde: NASA)

Enorme mengder ferskvann forsvant

De største endringene var i Antarktis. Her smeltet det så mye is i denne perioden at gigantiske mengder ferskvann forsvant. Forskerne estimerer en nedgang på omtrent 130 milliarder tonn. Til sammenligning er den største demningen i USA, Lake Mead, på rundt 32 milliarder tonn.

Grønland og Alaska opplevde stor nedgang på grunn av issmelting.

Men grunnvannet har også gått en del ned flere steder på jorden. Et område i India var blant de stedene som hadde mistet mest vann, og forskerne setter dette i sammenheng med store landbruksområder som bruker vann raskere enn det kan fylles på.

Dette gjelder flere steder i verden, blant annet noen steder i Russland, og forskerne mener disse oversiktskartene kan hjelpe land til å planlegge hvordan de skal håndtere vannressursene sine.

Naturlig variasjon

Men det fylles også på mange steder. I Nord-Amerika har det blitt dramatisk mye mer grunnvann, på grunn av en våtere periode. Verden har blitt våtere, og det samme gjelder for eksempel i Sentral-Afrika og i Sør-India.

Også i Norge og Skandinavia var det litt mer grunnvann i 2017 sammenlignet med 2002.

Samtidig er det noen områder, som for eksempel deler av Midtøsten, Kina og deler av India, som trenger gode planer for hvordan de skal disponere vannressursene sine, ifølge forskerne.

Referanse:

Rodellmfl: Emerging trends in global freshwater availability. Nature, 2018. DOI: 10.1038/s41586-018-0123-1. Sammendrag