Dette er Theewaterskloof-demningen, en av de største i systemet som leverer drikkevann til Cape Town. Bildet er tatt 27. februar, og egentlig burde trærne til venstre i bildet være dekket av vann.  (Foto: REX, Shutterstock, NTB Scanpix)
Dette er Theewaterskloof-demningen, en av de største i systemet som leverer drikkevann til Cape Town. Bildet er tatt 27. februar, og egentlig burde trærne til venstre i bildet være dekket av vann. (Foto: REX, Shutterstock, NTB Scanpix)

Slik skal Cape Town løse vannkrisen

Rensing av kloakk og avsalting av sjøvann er blant tiltakene.

Published

Det foregår et drama i Cape Town. Byen står i fare for å bli den første storbyen som må stenge vannforsyningen til innbyggerne sine på grunn av vannmangel. I hele byområdet bor det over fire millioner mennesker, og allerede har folk fått en streng rasjoneringskvote på 50 liter vann per person om dagen.

Cape Town-innbyggerne må leve etter strenge regler om vannbruk, blant annet er det ulovlig å vaske bil eller å vanne hagen, ifølge nettsidene til byen.

Det har allerede vært mye snakk om det som kalles Day Zero. Dette er dagen byen stenger vannforsyningen, og innbyggerne kan kun få vann fra rundt 150 hentesteder i byen. Da blir rasjonene strammet inn til bare 25 liter per person per dag. Til sammenligning bruker nordmenn gjennomsnittlig 190 liter per person per dag ifølge SSB.

Folk står i vannkø i Cape Town. Dette bildet er tatt i slutten av januar, og i noen deler har byen har folk allerede måttet stå i vannkø. (Bilde: REUTERS/Mike Hutchings/NTB Scanpix)
Folk står i vannkø i Cape Town. Dette bildet er tatt i slutten av januar, og i noen deler har byen har folk allerede måttet stå i vannkø. (Bilde: REUTERS/Mike Hutchings/NTB Scanpix)

Først var Day Zero satt til å være 22. april, men den har blitt flyttet på flere ganger, blant annet på grunn av nye beregninger av hvor lenge vannet kommer til å holde.  I skrivende stund er datoen satt til 9. juli 2018.

Day Zero betyr ikke at det er helt tomt, men at det er 13,5 prosent igjen i Cape Towns vannreservoarer, og byen tar da kontroll over vanntilførselen til byen.

Men hva slags muligheter har egentlig Cape Town til å skaffe seg nok drikkevann?

Forskning.no har pratet med Hallvard Ødegaard, som var professor i vann og avløpsteknikk i mange år ved NTNU.

– Egentlig finnes det flere tekniske løsninger på vannproblemene til Cape Town, sier Ødegaard til forskning.no.

– De har også visst ganske lenge at dette kom til å bli et problem. Ingeniørene i Cape Town har høy teknisk kunnskap, og selv om infrastrukturen ikke er bygd ut i hele byen, er det høy kvalitet på den som er der.

Regn

Men det Cape Town virkelig trenger er regn. En av grunnene til at byen sliter med vannforsyningen er en langvarig tørke. Det har ikke vært nok regn til å etterfylle vannmagasinene, og toppnivåene blitt lavere og lavere siden 2014.

Det regner mest i juni og juli i Cape Town, så det kan fortsatt komme regn før Day Zero.

Nye kilder

Et av de viktigste tiltakene Cape Town kan gjøre er å skaffe vann fra andre kilder. Den sørafrikanske avisen Daily Maverick har laget en detaljert gjennomgang av byens planer for å skaffe vann fra andre steder.

Blant annet skal de bygge et pumpeanlegg som skal pumpe opp 60 millioner liter vann om dagen fra en elv og inn i en av dammene som fôrer Cape Town med drikkevann. Avisen anslår at hele Cape Town-området bruker rundt 500 millioner liter vann om dagen i disse krisetidene. Vannforbruket kan fort ligge på det dobbelte når livreimen ikke er strammet inn.

Et annet tiltak er å hente opp vann fra bakken, fra såkalte akvifer. Dette er bergarter som inneholder store mengder vann, og er en del av den langsiktige løsningen for å skaffe nok vann til Cape Town i framtiden.

Da må det borres ned i fjellene utenfor Cape Town, under det som kalles Table Mountain. Det kan gi massevis av drikkevann, opp mot 50 millioner liter om dagen. Men samtidig er det mange ukjente faktorer ved dette, og tapping av grunnvann kan ha store konsekvenser for plantelivet i villmarken rundt Cape Town, ifølge Scientific American.

Men andre teknikker for å skaffe drikkevann utforskes også for å skaffe nok vann til millionbyen.

Table mountain sett fra en strand i Cape Town. (Foto: Danie van der Merwe/CC BY 2.0)
Table mountain sett fra en strand i Cape Town. (Foto: Danie van der Merwe/CC BY 2.0)

Gjenbruk av renset avløpsvann

– Dette er et av de sikreste og billigste tiltakene, ettersom man alltid har avløpsvann i en by, mener Ødegaard.

Det går ut på å rense avløpsvann så det blir så rent at det enten kan brukes til drikkevann, eller til å for eksempel vanne åkre og annet landbruk.

Da renses avløpsvannet gjennom flere forskjellige steg. Først må det renses til det samme nivået som er vanlig i de fleste utviklede land, som for eksempel Norge.

– Etter dette er det flere nye steg i rensningsprosessen, sier Ødegaard. Du må rense vannet videre ved å desinfisere, og fjerne blant annet partikler, bakterier, virus, parasitter og legemiddelrester. Etter at dette er gjort, kan vi si at vannet har badevannskvalitet.

Etter dette steget er det to måter å bruke det gjenbrukte vannet på, forklarer Ødegaard. Det rensede vannet kan sendes tilbake til grunnen, blandes med grunnvannet og så kan folk bruke denne grunnvannsressursen som kilde.

Det resirkulerte grunnvannet vil bli renset igjen i drikkevannsverket før det det sendes ut på nettet som drikkevann.

– Dette er i bruk mange steder i verden, blant annet i California i USA.

– Man kan også se for seg et system hvor dette vannet ikke brukes til drikkevann, men kan brukes til for eksempel vanning av åkre, sier Ødegaard.

Da er ideen å ha separate nett for drikkevann og vanning, sånn at ikke verdifullt drikkevann brukes til å for eksempel vanne gressplener og åkre.

En mer direkte variant er å sende det gjenbrukte, rensede avløpsvannet rett inn i drikkevannsnettet igjen.

– Dette krever mer ekstrem rensing, og det brukes blant annet membraner som filtrerer vekk mer mikroforurensninger. Vanligvis blandes dette gjenbrukte og rensede avløpsvannet med vann fra andre kilder før det sendes ut på nettet, sier Ødegaard.

Et slikt system brukes allerede i Singapore, og har vært i bruk i flere år. Det dekker allerede 30 prosent av Singapores vannbehov, ifølge CNN.

Cape Town driver allerede med gjenbruk av avløpsvann til landbruket, men de skal øke kapasiteten betraktelig. Byen håper på å øke mengden resirkulert vann fram mot sommermånedene, og i løpet av de neste årene skal resirkulering kunne gi over 150 millioner liter vann om dagen, ifølge Daily Maverick. 

Men det er også enda en metode: Avsalting av sjøvann.

Dyrt havvann

Det er ikke mangel på vann på jorden, det kan bare ikke drikkes. Cape Town er en kystby, og havvann kan avsaltes og renses og brukes til drikkevann.

Dette er allerede i bruk i stor skala flere steder i verden. Israel har bygget ut store avsaltingsanlegg, og får over 55 prosent av drikkevannet sitt fra havvann, ifølge Scientific American.

Avsaltingsannlegg i Barcelona. (Foto: James Grellier/CC BY-SA 3.0)
Avsaltingsannlegg i Barcelona. (Foto: James Grellier/CC BY-SA 3.0)

Havvann kan bli drikkevann gjennom destillering eller reversert osmose, en teknikk du kan lese mer om i denne forskning.no-saken fra 2015.

– Problemet med avsalting er at det er veldig dyrt og krever masse energi. Rike land som Israel og Saudi Arabia er helt avhengig av det, sier Ødegaard.

Avsalting skal også tas i bruk i Cape Town. Det er planlagt flere midlertidige avsaltingsanlegg som skal brukes for å kunne produsere drikkevann. Et av disse anleggene kalles Strandfontein, og det skal begynne å produsere allerede i løpet av mars, ifølge den Sørafrikanske nettavisen news24.

Men avsaltingsanleggene kommer ikke til å gi like mye drikkevann som andre tiltak.

Den sørafrikanske professoren George Ekama ved Universitetet i Cape Town, som Ødegaard har vært i kontakt med, gir et grovt anslag på hvor mye vann Cape Town kan forvente av de ulike tiltakene. Ekama anslår at avsaltingsanleggene kan gi rundt 50 millioner liter om dagen, og det samme kan tapping av akvifer, altså vann fra fjell.

Ekama anslår at byen kan få 100 millioner liter om dagen fra resirkulering av vann, men at løsningene sannsynligvis ikke er klare før kranene kanskje må stenges – om det ikke kommer regn. 

Mister jobben

Vannkrisen i Cape Town har også store konsekvenser utover det at drikkevannet forsvinner.

Landbruket er en stor forbruker av vann, og de har måttet kutte drastisk ned på vannbruken. Det gjør blant annet at mange tusen mennesker kan miste jobbene sine. Reuters melder at 30 000 mennesker allerede har mistet jobbene sine, og jordbruket har kuttet vannbruken med 60 prosent.

Forskjellene i samfunnet i Sør-Afrika kommer også tydelig fram når Cape Town står overfor en krise, skriver Washington Post. De rike kan kjøpe seg ut av problemene ved å sikre sin egen vanntilførsel, mens de fattige er helt avhengig av at byen finner løsninger, skriver den amerikanske avisen.