Lege og forsker Lotte Hvas mener sykeliggjøring av overgangsalderen er overdrevet, og har gitt ut bok om alt du trenger å vite om overgangsalderen.  (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Lege og forsker Lotte Hvas mener sykeliggjøring av overgangsalderen er overdrevet, og har gitt ut bok om alt du trenger å vite om overgangsalderen. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

– Kvinner opplever også en rekke positive sider ved overgangsalderen

Bare en av tre kvinner får mye plager i 50-årsalderen. Mange opplever også mye positivt i denne livsfasen. Hvordan vi opplever og takler overgangsalderen, avhenger også av kultur og livssituasjon, skriver lege og forsker Lotte Hvas.

Published

Lege og forsker Lotte Hvas bor i Danmark, vokste delvis opp i Norge, og  snakker norsk når forskning.no møter henne på et hotell i Oslo ved lanseringen av boken: Overgangsalderen – Alt du trenger å vite.

På slutten av 90-tallet la hun merke til at det meste som ble sagt og skrevet om denne perioden i kvinners liv, var veldig negativt ladet.

– Jeg satt der som allmennlege og var overrasket over hvor lite problemer kvinnene hadde, til tross for at menopauseklinikker hadde dukket opp, sier hun. Hun følte at noe ikke stemte.

Lotte Hvas ville undersøke om det var sant at det ikke fantes lyspunkter i denne livsfasen.

I hormonenes vold

Hun begynte forskningen på slutten av 1990-tallet, i hormonbehandlingens glanstid. Rundt år 2000 bredte holdningen seg, særlig i USA, om at hormoner var kvinners redning i overgangsalderen for å holde aldringen på avstand.

– Rundt årtusenskiftet var det mye fokus på hvor forferdelig hormontapet var for kvinner. Vi kvinner er i hormonenes vold, og det er legene som kan redde oss. Legemiddelindustrien kom med løsningen – å knaske hormonpiller for å se evig ung og pen ut, forteller Hvas.

Skandinaviske kvinner opplever overgangsalderen annerledes enn amerikanske. I boken Overgangsalderen tar forfattere opp myter og misforståelser om denne fasen. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Skandinaviske kvinner opplever overgangsalderen annerledes enn amerikanske. I boken Overgangsalderen tar forfattere opp myter og misforståelser om denne fasen. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Lotte Hvas sendte spørreskjema til over 1000 danske kvinner på 51 år. Men i stedet for å fokusere bare på problemer, stilte Hvas også spørsmål om de opplevde noe positivt med overgangsalderen. 

Svarene hun fikk, overrasket henne. Mange fortalte at dette ikke var noen krise, og flere merket positive sider ved livsfasen.

På dansk er da også undertittelen på boken hennes: Langt bedre enn sitt rykte. Boken er en faglig fundert bruksbok.

Bare en av tre har plager

For det varierer veldig fra kvinne til kvinne om de får plager i denne livsfasen, forteller Hvas.

– Det er i korte trekk tredelt, forteller hun. Så mange som en tredel av kvinnene oppgir at de nesten ikke har symptomer. En tredel har symptomer som hetebølger innimellom.

Bare den siste tredelen får plagsomme symptomer som kraftig nattesvette og søvnproblemer.

Den første undersøkelsen hvor hun fikk svar fra tilfeldig utplukkede kvinner resulterte i den første vitenskapelige artikkelen hennes.

Men kvinnene hadde skriblet så mange kommentarer om hvordan de hadde det, at legen ble inspirert til å finne ut mer, og intervjuet senere 24 av kvinnene.

Selv om Lotte Hvas aldri hadde drømt å bli forsker, endte forskningen til slutt i en doktorgrad, mens hun fortsatt jobbet deltid som allmennlege.

Slipper å blø

«Å kunne gå i hvit bukse uten å bekymre seg for å blø gjennom buksa», er et av lyspunktene med å  legge fruktbar alder bak seg, påpekte noen.

Overgangsalderen er også en periode med frihet, humor, selvinnsikt. Mange så mye positivt ved å ha blitt så «voksen».

– De føler de er ferdig med flink pike-perioden, og opplever endelig å ha tid til seg selv og sine egne interesser, forteller Hvas.

Eller som en av kvinnene sa det: – Min mann sier jeg kan være hysterisk, men jeg er bare blitt flinkere til å si fra hva jeg egentlig mener, siterer hun.

Ikke imot hormonbehandling

Lotte Hvas stiller seg kritisk til sykeliggjøringen av en normal fase i livet. Rådgivning hos legen som gikk ut på å foreskrive hormoner av kvinner i overgangsalderen var særlig utbredt rundt årtusenskiftet.

I sin tidligere bok Medisinering til friske – en syk idé? presenterte hun vitenskapelige fordeler og ulemper ved hormonbehandling.

– Jeg var imot dette mantraet om at overgangsalderen er en sykdom som må medisineres, sier hun. Det kan være riktig å ta hormoner i en periode om man trenger det, mener hun.

Hormoner bør ikke være det første legen tyr til som løsning. Leger har stor makt og påvirkningskraft, og den må ikke misbrukes. 

Det er som med enhver medisin, kvinner bør selv ta stilling og vurdere fordeler opp mot eventuelle bivirkninger, mener hun. Og understreker at risikoen for dødelige bivirkninger er lav. Faktisk mye lavere enn antatt på starten av 2000-tallet, da mediene slo opp advarsler som senere viste seg å være feilaktige.

Man bør kanskje vente litt før man får panikk og bestiller hormoner, og se det an i forhold til hvilket liv man har.

– Mange kvinner avslår legens forslag om å ta hormoner, og sier de har vel så god effekt av et glass vin, ler dansken.

Hvas understreker at hun ikke er prinsipielt mot hormonbehandling.

– Er man i en livssituasjon der man må sove godt hver natt for å fungere, bør man prøve det for en kort periode. Men ikke holde på i årevis. 

Selv avslo hun hormoner fordi det er mye brystkreft i familien hennes.

Mote, mareritt eller mestring

Men Hvas var også opptatt av hvordan overgangsalderen presenteres og omtales i aviser og ukeblader. I ti år samlet hun inn historier i danske medier. 

– Det meste var medisinske artikler om hvor forferdelig fasen er, og med løsningsforslag som å ta hormontilskudd eller alternative helsekostprodukter. Men noe var også positivt.

Overgangsalderen skal ikke sykeliggjøres, men heller ikke forties, understreker Lotte Hvas. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Overgangsalderen skal ikke sykeliggjøres, men heller ikke forties, understreker Lotte Hvas. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

– En del omtaler var feministiske, med fokus på at man skal mestre det naturlige, forteller hun.

Dette resulterte i en tekstanalyse, hvor hun analyserte og kategoriserte omtalene.

Hvas mener historiene om overgangsalderen kan oppsummeres i tre stikkord: Mote, mareritt og mestring.

– Mote representerer at kvinner skal være feminine, og at en kvinnekropp som viser aldringstegn er noe man må behandle i vår kultur. Dette handler om å innrette seg som et objekt som bør ta seg best mulig ut, ved bruk av botox og hormoner.

– Mareritt er fremstillingen av overgangsalderen som forferdelig, og der løsningen er å  knaske piller for å holde seg ung og tiltrekkende.

– Mestring er aksepten av en ny livsfase, å innrette seg på at noen dager er ubehagelige, men at fasen har sine lyse sider.

Verst i vestlige kulturer?

Da Hvas jobbet med den populærvitenskapelige boken om overgangsalderen, tok hun også med forskning på temaet fra andre forskere i andre land i tillegg til egne funn.

For det er store forskjeller mellom kulturer når det gjelder hvor mange symptomer kvinnene har. Det henger ofte sammen med hvordan kvinnene har det ellers i livet sitt, sier hun.

Spesielt i USA får mange kvinner det som kalles empty nest-syndromet i denne alderen når barna flytter ut, og da er hormonbruken høyest.

– I USA er det fortsatt slik at mange kvinner gir opp egen karriere når de får barn, og ofrer seg ved å kjøre barna til fotballtrening i årevis. Så får de en nedtur når barna flytter og de opplever at ingen har bruk for dem, sier Hvas.

I mange andre vestlige land tjener kvinner penger og kan forsørge seg selv, noe som gjør at belastningen ved å ikke være ung lenger kan være mindre.

– Det er jo ikke før nå at så mange kvinner over 50 har en spennende jobb, sier hun. 

Skandinaviske kvinner er heldige som kan tillate oss å være oss selv i denne alderen, understreker hun.

– De fleste i Skandinavia syns faktisk det kan være litt deilig å komme i denne livsfasen, sier hun.

I andre kulturer med naturreligioner, hvor kvinner fortsatt blir sett på som urene når de menstruerer, får kvinner derimot en forhøyet status når de slutter å menstruere. Da slipper de å sitte for seg selv når familien spiser mat, forteller hun.

Hvilke symptomer kvinner oppgir, varierer også fra land til land.

– I Japan oppgir ikke kvinner at de har hetetokter, uten at man vet hvorfor. Istedet oppgir de stiv nakke som et problem i denne alderen. Kanskje mindre hetetokter skyldes at de har mer soya i kostholdet, sier Hvas og henviser til studier som har vist at dette kan gi en hormonlignende effekt.

Referanse: 

Lotte Hvas: Overgangsalderen Alt du trenger å vite. Font forlag, 2018.