Kvinner som driver en bedrift får mindre risikovillig kapital fra offentlige næringsfond, fordi de bedømmes som mindre ambisiøse enn menn. Til tross for at deres bedrifter går like godt som menns, ifølge svensk studie. (Foto: Shutterstock)
Derfor får kvinne-gründere mindre støtte
Kvinnelige næringsdrivende anses for å ha lavere ambisjoner, derfor får de mindre offentlig støtte enn menn. Men i praksis var det ingen forskjell på bedriftenes suksess, viser ny svensk studie.
De som sitter på pengesekken til offentlige næringsfond, tror det er mindre lønnsomt å gi bevilgninger til kvinner enn til menn.
De anser kvinnelige bedriftsledere for å ha mindre ressurser og vilje til å satse på at bedriften skal vokse, viser svensk studie.
Forskerne mener dette er grunnen til at kvinnelige bedriftsledere får langt mindre offentlig kapital. Men nå slår svenske forskere hull på myten. De fant ingen forskjell på suksess i bedriftene avhengig av om de ble drevet av en kvinne eller mann.
Det viser en studie ved Luleå tekniske universitet, som er publisert i Harvard Business Review.
Kvinner får mindre enn menn
Tidligere forskning ved samme universitet har vist at kvinnelige entreprenører i snitt fikk 25 prosent av det beløpet de søkte om, mens menn fikk halvparten av hva de ba om fra offentlige svenske næringsfond.
– Det er tydelig at forestillingen om kvinnelige gründere får konsekvenser. Om du er kvinnelig bedriftseier som søker om finansiering, aktiverer det en forutinntatt holdning blant dem som tildeler støtte, sier Malin Malmström.
Hun er professor i entreprenørskap og innovasjon ved Luleå tekniske universitet.
Fire fordommer mot kvinnelige ledere
I denne studien tok forskerne utgangspunkt i søknader til fire offentlige svenske fond som deler ut risikokapital. Personene som vurderte søknadene, led av fire tydelige forestillinger om hvordan kvinnelige bedriftsledere er, i motsetning til mannlige:
Kvinner er forsiktige og redde for risiko. Menn er ambisiøse og risikovillige
Kvinner nøler med å få en bedrift til å vokse, mens menn vil satse på utvidelse
Kvinner har lite ressurser til å satse på høy vekst, mens menn har det
Kvinners bedrifter presterer under middels, menns bedrifter presterer bra
Samme tendens i Norge
– De svenske funnene støtter funn fra norsk forskning og vi ville sannsynligvis få lignende funn i Norge, sier professor Elisabet Ljunggren ved Nord Universitet til forskning.no. Hun har forsket på dette temaet i Norge.
Norske kvinnelige entreprenører blir vurdert noe annerledes enn mannlige entreprenører, fant Ljunggren ut sammen med sin kollega Gry Alsos at i en studie fra 2016.
De dykket ned i arkivene til kommunale og regionale næringsfond. Kvinner har dårligere sjanse for å få penger av investorer, på grunn av sin erfaring.
– Selv når kvinner har relevant erfaring, ble det tillagt mindre vekt av fondet, forteller Ljunggren.
Annonse
De kvinnene som får støtte, ser ut til å ha innsett sin svakhet, og har derfor alliert seg med mannlige støttespillere.
De svenske forskerne intervjuet beslutningstakerne om hvordan de vurderte søknadene og sammenholdt dette med nøkkeltall for bedrifter som hadde søkt om offentlig finansiering.
– Beslutningstakerne fortalte om hvordan de resonnerte når de bedømte søknader som de nylig hadde avgjort eller skulle fatte en beslutning om, forteller Malmström til forskning.no.
Kjønn viser seg å ha stor innvirkning på hvordan bedriftene karakteriseres av dem som styrer pengesekken.
– Det er forutinntatte holdninger både til hvordan menn og kvinner er. Men det er viktig å kunne se forbi stereotype forestillinger, sier Malmström.
I alt 126 bedrifter var med i studien. Av dem var 43 prosent drevet av kvinner, og 57 prosent av menn. Bedriftene søkte penger fra offentlige fond som deler ut risikovillig kapital for vekst, innovasjon og entreprenørskap.
Forskerne gransket så alle bedriftene ut fra 22 ulike nøkkeltall. Som omsetning (inntekter), omsetningsvekst og vekst i antall ansatte på det tidspunktet da bedriftene søkte. Disse tallene speiler bedriftens prestasjoner og satsninger.
– Vi fant ingen statistiske forskjeller i noen av de nøkkeltallene vi så på, som viser at mannsdrevne foretak presterer bedre og oppnår bedre resultat enn kvinners gjør, sier Malin Malmström til forskning.no.
Annonse
Nasjonal statistikk som tar med alle kvinne- og mannsdrevne bedrifter kan vise et annet bilde. Malmström understreker at en direkte sammenligning som forskerne har gjort her, er mer relevant i denne sammenhengen.
Kan være bransjeforklaringer
– Den svenske studien har andre data enn vår, og det vil selvsagt være interessant å gjenta studien i Norge, sier Ljunggren.
Men hun innvender at årsaken til at kvinnelige og mannlige søkere også kan være bransjebetinget. Kvinner og menn starter ofte bedrifter innen vidt forskjellige områder.
– Vi må ta forbehold om at menn og kvinner starter bedrifter i ulike bransjer, og at en må kontrollere for det, sier Ljunggren.
G. Alsos, E. Ljunggren: The role of gender in entrepreneur-investor relationships: A signalling theory approach. Sammendrag. Entrepreneurship, Theory & Practice. 10. januar 2016. Doi.org/10.1111/etap.12226
G. Alsos, E. Isaksen og E. Ljunggren: New Venture Financing and Subsequent Business Growth in Men – and Women led Businesses. Sammendrag. Entrepreneurship, Theory & Practice. 31. august 2006. Doi.org/10.1111/j.1540-6520.2006.00141.x