Bakgrunnen og nettverket til kvinnelige gründere ser ut til å være mindre verdt for investorer, viser en ny studie fra Nordlandsforskning og Handelshøgskolen ved Nord Universitet. Men om kvinner har mannlig støttespillere med i bedriftsstyret, blir investeringsfond straks mer velvillig innstilt. (Foto: Mascot/ NTB scanpix)
Kvinnegründere allierer seg med menn
– Det kan være nødvendig fordi kvinners erfaring ikke verdsettes like høyt av investorer, sier forsker.
Forskerne dykket ned i arkivet til et regionalt næringsfond. Fondet er et halvoffentlig kapitalinvesteringsfond. Det vil si at fondet kjøper aksjer dersom de mener bedriften vil gå godt. Fondet forventer avkastning av de investerte pengene.
Dette fondet mottok og behandlet 50 søknader mellom 2005 og 2013. Av disse fikk 19 bedrifter søknaden innvilget, det vil si 40 prosent.
Svært få kvinner var blant søkerne. Forskerne plukket så ut to søknader fra bedrifter med kvinnelige ledere, og to søknader med mannlige ledere som de studerte inngående. De fant at kvinner og menn ble oppfattet ulikt.
Forskerne fant åpenbare kjønnsforskjeller i signalene som ble sendt, i kommunikasjonen mellom søkere og fondet. Det gjaldt hvordan søkerne omtaler seg selv, sitt rykte, ambisjoner og risikoviljen til å gå inn med egne midler. Men også for fondets forberedelser til styrepapirer.
Kvinnelige søkere var også mer moderate i budsjettene enn mannlige. De mener dette kan skyldes at kvinner har mindre finansielle ressurser enn menn. Færre har egen bolig de kan pantsette. Kvinnelige entreprenører ble bedt om å søke om mer penger når de først hadde en god forretningside.
Forskerne så en klar tendens til at kvinnelige søkere allierte seg med menn som forretningsmessige medhjelpere.
Veldig få bedrifter får støtte
I Norge har vi både private, halvoffentlige og offentlige fond av ulike typer hvor gründere kan søke om penger, enten som etablererstøtte eller ved at fondet kjøper aksjer og blir medinvestorer.
De offentlige fondene er kommunale, regionale eller statlige. Mange av disse skal også bidra med kompetanse og råd.
Bare to prosent av bedriftene mottar støtte fra det offentlige. I 2011 ble det gitt 580 tilsagn fra Innovasjon Norge og 130 tilsagn fra kommunale fond. Totalt fikk altså bare omlag 700 bedrifter offentlig støtte i en eller annen form.
Bak enhver fremgangsrik mann står det en sterk kvinne, lyder et gammelt ordtak. Ny forskning tyder på at også kvinner bør alliere seg med menn hvis det skal bli sving på sakene. I hvert fall hvis de skal få investorstøtte.
– Det ser ut til at kvinners bakgrunn alene kan svekke muligheten til å få investorstøtte, sier professor Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning.
Sammen med professor Gry Alsos ved Nord Universitet, Handelshøgskolen har Ljunggren gransket arkivet hos mindre investeringsfond som investerer i oppstartsbedrifter. De fant at mannlige og kvinnelige søkere ble behandlet ulikt. Studien er nylig publisert i Entrepreneurship Theory & Practice.
Mannlig lege trumfer regnskapsfører
De fant flere tegn på at kvinner har dårligere sjanse for å få penger av investorer, på grunn av sin erfaring.
– Selv når kvinner har relevant erfaring, tillegges det mindre vekt. En kvinnelig søkers erfaring som regnskapsfører, som jo er relevant for det å drive en bedrift, ble vurdert som mindre relevant av fondet, forteller Ljunggren.
De kvinnene som får støtte, ser ut til å ha innsett sin svakhet, og allierer seg derfor med mannlige støttespillere.
– Det ser ut til at det er smart å føre opp en mann, selv om mennenes bakgrunn kan være av begrenset relevanse for bransjen kvinnene etablerer seg i, sier Ljunggren.
Som eksempel nevner hun en kvinnelig søker som opplyste at hennes mann var lege.
– Det ble vurdert som positivt, forteller hun.
Vanskeligere å få penger for kvinner
I Norge starter få kvinner bedrift i forhold til i mange andre land.
Mellom 50 og 75 prosent av alle nye bedrifter startes uten egenkapital. Men i noen bransjer trengs kapital både ved oppstart og for å utvide bedriften og få den til å vokse. Det er vanskelig å få banklån til bedriftsetableringer.
– Tradisjonelt har banker også tatt pant i varelager, noe som er vanskeligere når mer av næringsvirksomheten er tjenestebasert, forklarer Ljunggren.
Kommunale og regionale næringsfond er derfor viktige for både kvinner og menn som vil starte næring.
– Det kom veldig få søknader fra kvinnelige bedriftseiere, så det ser ut til at fondene er lite kjent blant kvinnelige gründere, sier hun.
– Om kvinner i tillegg har handicap ved at de har dårligere tilgang på kapital enn menn fra slike fond, kan det være noe av forklaringen på at vi har få kvinnelige vekstgründere, skyter Gry Alsos inn.
Forskerne kontaktet et regionalt næringsfond, og dykket dypt ned i søknadsprosessen til fire bedrifter som fondet har investert i.
– Kvinnelige gründeres erfaringsbakgrunn ble tillagt mindre vekt av investeringsfondet enn de mannlige gründernes bakgrunn, sier forskerne Gry Alsos ved Nord Universitet og Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
De fikk tilgang til fondets arkiv med søknadshistorikken. De gravde seg ned i søknadene, leste styrereferater med merknader om søkerne, korrespondansen mellom fondet og søkerne og vedtakene om støtte eller avslag.
De valgte å studere fire tilfeller, hvor to av bedriftene hadde kvinnelige gründere, og to bedrifter hadde mannlige gründere. De kvinnelige gründerne ville starte et spa/velværesenter, og produksjon av et hjelpemiddel for enklere rengjøring på et sykehjem. De mannlige gründerne ville starte nettavis og nettbutikk.
Siden studien er kvalitativ, kan den ikke sies å være representativ for alle gründere som er i kontakt med investeringsfond.
Kvinners bakgrunn mindre verdifull
Forskerne mener at de kvinnelige og mannlige søkerne ble oppfattet ulikt.
– Det kan se ut til at kvinners erfaringsbakgrunn i seg selv blir vurdert som mangelfull. Og det kan ha sammenheng med at 94 prosent av de som jobber i disse fondene, er menn.
Fondene har ikke egne kvinnekvoter, som for eksempel Innovasjon Norge hadde på sin etablererstøtte.
– De kvinnelige gründerne ville starte innenfor feminine bransjer, og det ser ut mennene som vurderer søknadene, har for liten kunnskap om disse bransjene. Derfor må de ha en sterk mann i ryggen, sier professor Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning.
Andre nettverk
Annonse
Grunnen til at kvinnelige og mannlige gründere vurderes ulikt, kan være at kvinner har andre nettverk og vil etablere seg i mer feminine bransjer enn menn, påpeker forskerne.
Det kan skyldes at vi har et kjønnsdelt utdanningsmarked i Norge, hvor kvinner i stor grad har bakgrunn fra offentlig sektor. Dermed blir nettverkene forskjellige, forklarer Ljunggren.
– De mannlige forvalterne av fondet verdsetter ikke denne formen for kompetanse og er kanskje mer skeptisk til at slike bedrifter kan gjøre det bra. Det kan tenkes at dette svekker kvinnenes mulighet for å få støtte, sier Ljunggren.
Selv om kvinnene hadde bred, relevant erfaring fra bransjene de skulle etablere bedrift i, ble ikke denne kompetansen vektlagt av fondet.
Listen for menn er lavere
Mennene som skulle starte nettavis, hadde riktognok journalistsik bakgrunn, men innrømte at de hadde manglende teknisk innsikt. Til tross for dette, ble deres entusiasme løftet frem av fondet.
Den andre bedriften som hadde mannlige søkere, hadde dessuten en lang merittliste å vise til. Selv om hans tidligere næringsvirksomhet var i andre bransjer, stolte fondet på at hans bakgrunn som vellykket bedriftsetablerer var grunnlag for ny suksess i en annen bransje.
– Det ser ut til at de som sitter på pengesekken er mer kjent med noen bransjer enn andre og at mennenes bakgrunn gir dem en høyere status, sier forskeren.
Kvinner kompenserer
Men kvinnene allierte seg med menn som støttespillere i sine bedriftsstyrer.
Den ene kvinnebedriften hadde skaffet seg en styreleder fra oljesektoren, og det ble positivt vurdert. Til tross for at bransjen de skulle etablere seg i, var helt irrelevant faglig sett.
– Den andre kvinnebedriften hadde fått en ekstern, kvinnelig medinvestor, som i tillegg til å være entreprenør selv, altså var gift med en mannlig lege.
Næringslivet er et maskulint domene, både når det gjelder eiere og ansatte. Men at menns typiske erfaringsbakgrunn blir verdsatt høyere enn kvinners bakgrunn, kan gå ut over verdifull verdiskaping, mener forskeren.
– Nå når det går dårlig med oljen, og investorene har et begrenset nettverk, er det synd at kvinnene må tilpasse seg. Mange kvinner har gode ideer og erfaring fra blant annet hotell- og restaurantbransjen. Kanskje kan de bidra med nye konsepter innen opplevelsesbasert reiseliv, nå som kronekursen er lav og det er billigere å oppleve Norge, sier forskeren.
– Og vi må heller ikke glemme at vi har noen suksesshistorier med kvinnelige gründere her i landet. Nikita er et slikt eksempel, sier Ljunggren.
Egne kurs i USA
Forskeren mener det er bedrøvelig at verden ikke har kommet lenger. Men enn så lenge, er det like lurt å spille med på premissene.
Fordi kvinnene er underlegne i næringslivet, bør de kompensere med maskuline verdier. Kvinnelige etablerere må bare fleske til og engasjere mannlige styreledere og andre støttespillere, mener forskeren.
– I USA har man egne kurs for kvinnelige grundere, for å lære dem hvordan de skal kommunisere med investeringsfond, hvordan de skal formulere sin forretningside raskt og konsist og skaffe seg mannlige alliansepartnere for å få bedriftsstøtte, sier Ljunggren.
– Kvinner trenger en «god mann» å føre opp i søknaden. Mannlige søkere trenger ikke dette, fordi de er menn selv, konkluderer Ljunggren.
Kilde:
Gry Alsos og Elisabet Ljunggren: The Role of Gender in Entrepreneur – Investor Relationships: A Signaling Theory Approach. Sammendrag. Entrepreneurship Theory and Practice. 10. januar 2016. DOI: 10.1111/etap.12226.
