Space Launch System er ikke klar for prøveoppskytning før tidligst desember 2019. Dette er bare en illustrasjon. De to siderakettene er hentet fra bæreraketten til romferga. Ingen deler av SLS er gjenbrukbare. Derfor blir raketten svært dyr. Hver oppskytning vil koste rundt en milliard dollar. (Illustrasjon: NASA/Marshall Space Flight Center)
Er NASAs enorme rakett en døende dinosaur?
Kjemperaketten SLS er rundt fem ganger dyrere enn SpaceX Falcon Heavy.
To kjemperaketter og to generasjoner teknologi kan komme til å stå mot hverandre i det amerikanske romprogrammet.
NASAs Space Launch System – SLS – er størst. Likevel – eller kanskje nettopp derfor – er den dinosauren i sammenligningen.
Gammel mot ny teknologi
SLS står for den gamle måten å utvikle og skyte opp raketter på. Den blir utviklet og betalt av NASA, men bygges av private firmaer, som er garantert en fortjeneste.
Den kan løfte store nyttelaster i én oppskytning. På den andre siden – den kan ikke brukes om igjen. Rakettrinnene faller ned i havet etter oppskytningen. Derfor blir den dyr.
SpaceX Falcon Heavy er et eksempel på den nye teknologien. Den er utviklet helt og holdent av SpaceX. Den kan bare løfte halvparten så mye nyttelast som SLS, men de tre førstetrinnene kan brukes om igjen. Derfor blir den billigere.
Spørsmålet er derfor – trengs SLS, nå som Falcon Heavy har vist at den virker i den første prøveoppskytningen 6. februar 2018?
Ikke bare en illustrasjon: Falcon Heavy ble vellykket skutt opp for første gang 6. februar 2018. (Foto: SpaceX)
Motstand mot SLS
Det har lenge vært motstand mot SLS, både fra ideelle organisasjoner som The Planetary Society og Space Frontier Foundation, fra romfartsmiljøer – og fra forskere.
– De er bekymret for at kostnadene går ut over andre romprogrammer, for eksempel romsonder til andre planeter, sier romfartsekspert Erik Tandberg til forskning.no.
Tidligere NASA-sjef Lori Garver og veteranen Chris Kraft, kjent for sin innsats da Apollo 13 ble reddet tilbake til Jorda – er blant skeptikerne.
En oppskytning av SLS er beregnet å koste rundt en milliard dollar, ifølge NASA-sjefen Bill Gerstenmaier, referert av nettstedet The Verge 8. februar 2017.
Til sammenligning skal en oppskytning av Falcon Heavy koste under en tidel av dette, rundt 90 millioner dollar, ifølge SpaceX. Med halve nyttelasten blir prisen per kilo opp i rommet rundt en femdel.
Flere små erstatter en stor
Annonse
Er det i det hele tatt behov for slike kjemperaketter som SLS og Falcon Heavy? President Trump undertegnet sitt romdirektiv 11. desember i fjor for å sende mennesker til Månen og Mars.
SLS er tiltenkt en viktig rolle i dette prosjektet. Spørsmålet er – trengs det egentlig en så stor rakett for å gjøre jobben?
– Hvorfor kan du ikke bruke hva du har og så sende romfartøyene opp i bane i deler, slik du gjorde med romstasjonen? Det er den riktige måten å gjøre det på, sa Chris Kraft til Houston Chronicle allerede i 2013.
Hvis to oppskytninger med Falcon Heavy kan løfte like mye som en oppskytning med SLS til en femtedel av prisen, hva er da hensikten med å bruke SLS?
Mange avveininger
Svaret er ikke fullt så opplagt som det kan se ut til. Å frakte romskipet opp i deler krever montering i rommet, enten med astronauter eller roboter. Dette er også komplisert og kostbart, ifølge en gjennomgang av problematikken på nettstedet The Verge.
Flere oppskytninger innebærer også større risiko for at noe kan gå galt under en av dem.
På den andre siden – jo flere mindre oppskytninger, desto mer rutine og sikkerhet blir opparbeidet. Færre og større oppskytninger vil gi mindre erfaring og dermed større risiko, fortsatt ifølge The Verge.
– Med mindre nyttelaster vil man også kunne oppnå større hastigheter og nå fjernere mål, sier Tandberg.
Større raketter har også et iboende problem – vekten av drivstoffet. Jo større vekt, desto mer drivstoff – og jo mer drivstoff, desto mer vekt av dette drivstoffet. En dobbelt så tung rakett vil altså ikke kunne løfte dobbelt så stor last ut i rommet.
– Mindre raketter har også blitt mer effektive. SpaceX Falcon 9 kan for eksempel nå skyte ut nyttelaster som man tidligere trodde krevet større raketter som Falcon Heavy, sier Tandberg.
Annonse
Nye presidenter – nye romprogrammer
Månelandingsfartøyet Altair var en del av romprogrammet Constellation, som ble skrinlagt av president Obama i 2010. Fartøyet skulle oppholde seg på Månen i en uke med fire astronauter ombord. (Illustrasjon: NASA)
Betyr dette at SLS er i ferd med å gå ut på dato allerede før den første prøveoppskytningen i 2019 eller 2020? Vil SLS bli skrinlagt?
– I alle fall ikke ennå, med så mye penger som blir investert i raketten, svarer Tandberg.
På den andre siden – nye presidenter har gjerne villet markere seg ved å gjøre endringer i romprogrammet, ifølge Tandberg.
– Historien viser at romprogrammer har blitt vraket, for eksempel Constellation-programmet, sier han.
Constellation-programmet ble startet av president George Bush i 2005 og avsluttet av Obama i 2010. Det tok sikte på å sende mennesker til Månen i 2020 og senere til Mars med en enda større rakett enn SLS – Ares V.
– Hvis Trump nå kansellerer SLS etter store investeringer, så vil det blottlegge systemets svakhet slik det er nå, sier Tandberg.
– Slike kanselleringer vil gi store utgifter uten at de gir noen nytte for romprogrammene, fortsetter han.
– Kanskje blir SLS kansellert senere, men trolig ikke under Trump, sier Tandberg.
Mindre behov for store raketter
Et annet problem for kjemperaketter som Falcon Heavy og SLS er et økende tilbud og en sviktende etterspørsel.
Annonse
– Selskapet Blue Origin utvikler kjemperaketten New Glenn, russerne og kineserne og japanerne vil utvikle tungløftere, og Europa bygger sin nye Ariane 6, forteller Tandberg.
– Vi må spørre – er det et marked for alle disse store rakettene, sier han.
Satellitter bygges nå mindre og mindre, og det er færre som skal sendes helt opp i de høye geostasjonære banene der blant annet satellitter for fjernsynsoverføring går.
New Glenn. (Illustrasjon: Blue Origin)
Store planer – store raketter
På den andre siden – de to romgründerne Jeff Bezos i Blue Origin og Elon Musk i SpaceX har store planer som krever store raketter. Blue Origins rakett New Glenn ligger mellom Falcon Heavy og SLS i størrelse.
– Bezos vil flytte industrien ut i rommet for å spare miljøet på Jorden. Jeg tviler litt på idéen, men han er verdens femte rikeste, så hvem vet, sier Tandberg.
Elon Musk har planer om å kolonisere Mars, og utvikler kjemperaketten BFR som vil kunne løfte mer enn SLS.
Med USAs nye måneplaner kan de to private tungløfterne få finansiell drahjelp til utviklingen videre av NASA.
– En månebase vil kreve store forsyninger fra Jorden før den blir selvhjulpen, sier Tandberg.
Noen må kaste kortene
Alle disse oppdragene kan gjøres billigere og smartere av amerikanerne med den nye generasjonen gjenbrukbare tungløftere som Falcon Heavy og New Glenn.
Annonse
Ikke alle de nye tungløfterne vil få nok oppdrag til å lønne seg økonomisk – særlig ikke de dyreste, slike som SLS.
