Hvilken hemmelighet gjemmer han på, den mektige vikingen? Hester? En båt? Treller? Familiemedlemmer? (Foto: Nejron Photo / Shutterstock / NTB scanpix)

Mektig viking ble begravet med stor hemmelighet

Arkeologene har aldri tidligere sett den typen gravkonstruksjon som en mektig viking ved Hørning på Øst-Jylland i Danmark er begravet i. Graven har antagelig hatt ett eller flere ekstra kamre.

Danske arkeologer har tidligere funnet graver med ryttere fra vikingtiden; forrige gang var i 1983. Ryttergravene, som ofte inneholder mektige menn fra fordums tid, er sjeldne.

Men nå har arkeologene funnet noe helt nytt: et ekstra rom. Hva som gjemmer seg av arkeologiske hemmeligheter i et slik kammer, er helt åpent, forteller Søren Sindbæk, arkeolog og professor ved Aarhus Universitet i Danmark.

Han er en av arkeologene på utgravingen av en gravplass fra vikingtiden, ved Hørning i nærheten av Skanderborg. Her har en storslått ryttergrav vist seg å ha et ekstra kammer – og dermed en enorm hemmelighet.

– Vi aner ikke hva som ligger i det andre kammeret. Vi kan bare gjette, påpeker Sindbæk.

I klasse med det beste fra 900-tallet

Ryttergraven ble første gang oppdaget ved en forundersøkelse i 2012. 18. april 2017 starter den egentlige utgravingen – som du kan lese mer om i artikkelen «Ny trend: Vikinger bliver realitystjerner» – men arkeologene har allerede gjort oppsiktsvekkende funn i de øverste lagene.

– Slike funn ser vi ikke hver dag. Det finnes kanskje to eller tre andre ryttergraver med like godt håndverk og like mye bling. Dette er noe av det beste vi har sett fra 900-tallet – og ikke bare i Danmark, forteller Sindbæk.

Arkeologene har funnet fancy hesteutstyr i den største graven, men de vet fortsatt ikke hva som skjuler seg i de andre rommene, forteller han.

– Geofysisk utstyr viser at det er en stor mengde metallgjenstander i den andre graven. Så det er helt klart noen funn der. 

«Unikt» med ekstra rom

Mads Dengsø Jessen fra det danske Nationalmuseet er ikke involvert i utgravingen, men har sett målinger fra stedet. Han er enig i at formen på graven ser uhyre interessant ut.

– Man kan gjenkjenne en T-form på bildene. Det ser ut som om det er flere rom. Det er i så fall helt unikt, sier Jessen, som er seniorforsker og arkeolog.

Han påpeker likevel at arkeologene i praksis ikke kan vite med sikkerhet før de går i gang med å grave.

Det kan være et rom fra et senere tidspunkt, legger han til. Denne forklaringen tror han imidlertid ikke helt på selv, siden det ikke har vært lett å grave ned i en slik kammergrav.

Gravdeler i flere lag

En ting er sikkert: Det har ikke vært noe tilfeldig med begravelsen av denne vikingen, kanskje en venn av kong Gorm den Gamle, som regjerte i Danmark på midten av 900-tallet.

– Denne typen begravelser har vært svært ritualiserte og har foregått under svært ordnede forhold. Det er helt klart ikke bare et hull man har kastet ting ned i. Det har sett pent og ordentlig ut, sier Mads Dengsø Jessen, som gjetter på at eventuelle ekstra rom har representert en slags oppdeling av personens liv.

Det er typisk for stormannsbegravelser at de gravlagte delene er lagt i «seksjoner», forklarer han.

– Det kan for eksempel være hester i den ene enden og personer i den andre. Eller det kan være treller. Men vi ser mange merkelige ting i graver fra den tiden.

Skulle til Valhall

Søren Sindbæk tror graven inneholder ting den avdøde trengte i Valhall. Det var der vikingene som døde ærefullt i kamp trodde de endte opp etter døden. Det kunne for eksempel være hester eller en båt, funderer han.

– Vi vet bare at det ikke er noe vi har sett før – og det er noe av det mest spennende en arkeolog kan komme over. 

For Mads Dengsø Jessen blir det aller mest spennende at arkeologene i dag har så mange moderne metoder – først og fremst fra naturvitenskapen – til rådighet, som de ikke hadde da den forrige ryttergraven ble gravd ut i 1983.

– Bare tenk på hvordan vanlig fotoutstyr så ut på 80-tallet; det har virkelig skjedd mye. Det blir voldsomt spennende å se hva de får ut av det. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS