I 2016 samlet demonstranter seg utenfor Stortinget for å vise sin motstand mot det norske barnevernet. Nå forsøker forskere å finne ut hvordan barnevernet begrunner sine vedtak om å frata en familie sitt nyfødte barn. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix)
I 2016 samlet demonstranter seg utenfor Stortinget for å vise sin motstand mot det norske barnevernet. Nå forsøker forskere å finne ut hvordan barnevernet begrunner sine vedtak om å frata en familie sitt nyfødte barn. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix)

Hva skal til for at barnevernet tar et nyfødt barn fra mor?

Forskere er i ferd med å avdekke hva som er årsaken til at barnevernet noen ganger går til et så dramatisk skritt at de tar fra en mor barnet rett etter fødsel. 

Published

Flere tusen har gått i demonstrasjonstog mot barnevernet vårt, både her i landet og i utlandet. 

I 2016 gikk Tsjekkias president Miloš Zeman så langt som til å sammenligne det norske barnevernet med Nazi-Tyskland.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har nå en rekke saker om norsk barnevern som ligger og venter på behandling. 

Viktig å vite mer 

Vårt system og dets verdigrunnlag er under hardt skyts.

– Det er kanskje ikke så rart. De inngrepene som barnevernet gjør er så enorme. Å gå inn og hente ut et barn har store konsekvenser, sier Marit Skivenes, professor ved Universitetet i Bergen (UiB).  

Hun mener at det derfor er viktig å vite mer om hva som er bakgrunnen for at de går så langt.

Vil avdekke hvorfor barn tas fra foreldrene

Forskerne ved UiB går nå inn i konkrete saker om omsorgsovertakelse for å se hvordan sakene er begrunnet.

Ida Juhasz har nylig gått i gang med en doktorgrad hvor hun skal studere alle vedtak om omsorgsovertakelse fra 2012 til og med 2016.

Ida Juhasz mener at saker om omsorgsovertakelse ofte er veldig sammensatte. Men det er først og fremst mors psykiske helse som oppgis som årsak. (Foo: Siw Ellen Jakobsen)
Ida Juhasz mener at saker om omsorgsovertakelse ofte er veldig sammensatte. Men det er først og fremst mors psykiske helse som oppgis som årsak. (Foo: Siw Ellen Jakobsen)

Datamaterialet omhandler vedtak om omsorgsovertakelse av barn som nettopp har blitt født og som ikke har flyttet hjem til sine foreldre.

Det hadde da blitt fattet et midlertidig vedtak ved sykehuset. 

Innen seks uker har barnevernet frist på seg for å fremme en ordinær sak om omsorgsovertakelse.

Mange foreldre var enige 

I første omgang har Juhasz kun sett på saker fra 2015 og 2016. Totalt var det 58 saker i denne perioden.

Disse foreløpige resultatene delte hun nylig med publikum på et seminar i Oslo i regi av Norges forskningsråd.

I de fleste av disse sakene, 91 prosent, ble det vedtak om omsorgsovertakelse. Det er Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, som fungerer som en domstol i slike saker, som avgjør dette.

Barna var i gjennomsnitt 3,5 måneder da vedtaket ble tatt.

I 27 prosent av disse sakene er foreldrene enige i at barnet blir plassert hos andre, viser tallene.

Psykisk helse er den viktigste årsaken

Forskeren har i første omgang begynt å studere hvilken bakgrunn mor har. Hun vil senere i forskningen også se nærmere på fars bakgrunn.

Det er flere årsaker til at en mor blir fratatt sitt barn.

Sakene er ofte sammensatte, forteller hun. Men når hun går nærmere inn i dem ser hun at det er ett problem som er framtredende enn andre.

– I 71 prosent av sakene er bekymring for mors psykiske helse den viktigste årsaken til omsorgsovertakelsen. Hun har en eller flere diagnoser som er mer eller mindre fastsatt.

Forskeren hadde trodd at rus var en viktigere årsak. Men i 73 prosent av sakene er ikke morens rusproblem hovedproblemet. 

I halvpartene av sakene er barna født velskapte og har ikke synlige tegn på at de har vært utsatt for rusmisbruk under svangerskapet.

Et lavt evnenivå

I 40 prosent av sakene er barnevernets største bekymring mors evnenivå. 

– De oppgir at hun har et evnenivå godt under det som er normalt. Det kan dreie seg om omfattende lærevansker og milde til moderate psykiske utviklingshemninger, forteller hun.

Ofte en historie med barnevernet

Hun har også sett på om foreldrene har hatt en historie med barnevernet tidligere. Det har de ofte.

I 55 prosent av sakene har foreldrene mistet omsorgen for et barn tidligere. Mor har også ofte en egen barnevernsbakgrunn. I 47 prosent av sakene har hun enten hatt et hjelpetiltak eller vært plassert i en barnevernsinstitusjon.

Sammenlikner barnevernssaker i flere land

Professor Marit Skivenes har nylig fått et europeisk stipend for å undersøke kvaliteten i de vurderingen som gjøres når barnevernet flytter barn fra foreldrene.

Hun mener det er store kunnskapshull på dette viktige området for velferdsstaten, skriver UiB

Hun har i en studie sammen med internasjonale kolleger sammenliknet barnevernet i England, Finland, Norge og USA. Hun finner mange forskjeller men også mange likheter.

Forskerne fant overraskende små forskjeller mellom landene i synet på om hjelpetiltak bør settes inn. Det viser seg også at vi har noenlunde samme omfang av omsorgsovertagelser i Norge som i de sammenlignbare land.

Det er vanskelig å forklare den internasjonale oppmerksomheten norsk barnevern har fått på en god måte, sier Skivenes i et intervju med Norges forskningsråd

Strasbourg legger større vekt på barnets rettigheter

Ni norske barnevernssaker er klagd inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Like før jul falt dommen i den første.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg legger nå større vekt på barnerettigheter og Barnekonvensjonen, mener Marit Skivenes. Hun er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg legger nå større vekt på barnerettigheter og Barnekonvensjonen, mener Marit Skivenes. Hun er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

Skivenes har studert dommen og mener at det er mulig å se et nytt mønster i sakene hos domstolen i Strasbourg.

– Vanligvis har menneskerettighetene vært noe som kun har angått de voksne. Nå legges det større vekt på barnerettigheter og Barnekonvensjonen, sier hun.

Saken som det falt dom i før jul, er et eksempel på det, mener hun. 

Sårbar mor

En mor ble fratatt sin nyfødte baby i 2008. Gutten er i dag ni år gammel og har bodd med sin adopsjonsfamilie siden han var tre uker gammel. Dagbladet og andre medier har omtalt saken. 

Skivenes forteller at den biologiske mora kom i kontakt med barnevernet da hun var gravid i sjette måned. Da gutten ble født flyttet mor og barn inn på et hjem for mødre og barn. 

– Mor var sårbar og trengte omsorg. Hun var veldig lite oppmerksom på babyen sin, både på guttens behov for mat og omsorg. Etter tre uker ønsket hun å flytte fra hjemmet. Hun ble da nektet å ta med seg barnet sitt ut. Han blir så plassert i et fosterhjem fordi barnevernet mente at risikoen var altfor høy for at han ville bli utsatt for omsorgssvikt.

Kutter barnets røtter, mente mindretallet

Mor klagde saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i 2013, etter at hun hadde anket adopsjonssaken inn for Tingretten.

Norge ble ikke dømt.

Men det var dissens i dommen. Det var et tydelig voksenperspektiv hos flertallet og et tydelig barneperspektiv hos midretallet av dommerne, forteller Skivenes.

– Et mindretall argumenterer med at adopsjonen var et brudd på menneskerettighetene. De mente at biologiske røtter ble kuttet ved en adopsjon og at dette ikke er til barnet beste.

– Hele deres argumentasjon bygger på de voksnes perspektiv. Barnets rettigheter og interesser blir ikke nevnt, sier Skivenes.

Flertallet la vekt på barnets trygghet

Dette står i sterk kontrast til hvordan flertallet av dommerne argumenterer i denne saken.

De sier at fosterforeldrene er barnets faktiske og psykologiske foreldre og mener at gutten har en selvstendig interesse i at hans familiesituasjon ikke blir endret. Han er sårbar og har ekstra behov for trygghet og forutsigbarhet. En adopsjon vil styrke hans bånd til sine fosterforeldre og gi ham økt trygghet, lyder argumentasjonen, ifølge Skivenes.

– Vi ser nå at barnas perspektiv tas mer inn i disse sakene. Det er en bra utvikling, mener hun.