Ulven bryr seg ikke om den er i Norge eller Sverige. Men de som skal forvalte den har helt ulik politikk og næringsinteressen ei de to landene er også svært forskjellig. Det skaper problemer.

Nå skal forskerne få mer kunnskap om ville dyr på grensen

Elgbestanden er kraftig redusert på grensen mellom Norge og Sverige. Det skaper konflikter i begge land men konfliktene er ikke de samme. Nå skal viltforvaltningen i de to landene begynne å snakke sammen. 

5.1 2018 05:00

Elg, ulv, jerv og andre ville dyr går mellom Norge og Sverige ute å bry seg om grenser.

Samtidig er grensene høye når det kommer til viltforvaltningen i de to landene.

Innen forskning og overvåkning av de store rovdyrene har vi et godt samarbeid. På forvaltningssiden eksisterer det nesten ikke samarbeid.

Det kan det bli slutt på nå.

Stort kunnskapsbehov

Forskere ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og norske Høgskolen Innlandet (INN) har fått finansiering til et prosjekt som har som mål å gjøre grensene mer usynlige også for den skandinaviske viltforvaltningen.

Nær 1,2 millioner euro er bevilget til prosjektet «Grensevilt» gjennom EUs regionale fond og Interreg Sverige-Norge. Prosjektet har et totalbudsjett på 21 millioner kroner.

Prosjektet skal hovedsaklig fokusere på to ting:  forskning og nettverksbygging.

Prosjektleder Barbara Zimmermann er en av forskerne som får glede av midlene.


Barbara Zimmermann og hennes kolleger ved Høgskolen Innlandet har GPS-merket ulver siden i 2001. Men de mangler fortsatt mye kunnskap om både ulv og annet vilt i grensetraktene. (Foto: Skarphedinn Thorisson)

Pengene kan komme godt med. Det er nemlig mye forskerne ikke vet om hvordan forvaltningen fungerer i de to landene. Behovet for kunnskap om de viktige artene elg, ulv og jerv er stort, forteller hun.

– Vi har lite kunnskap om hvordan elgen trekker i grenseområdene. Vi vet også lite om hvor stor innflytelse en større bestand av ulv har for elgpopulasjonen. Og vi har lite kunnskap om hvilken betydning jerven har for bestanden av elg.

Elgbestanden har gått kraftig ned

Elgkjøtt utgjør 95 prosent av ulvens matfat. En ulveflokk kan drepe opp mot 150 elg i løpet av et år.

Fram til 2012 hadde forskerne i det skandinaviske ulveprosjektet (SKANDULV) god oversikt over hvor mye elg ulven tok. Men etter 2012 har vi fått mange flere ulv i Norge og Sverige. Denne perioden har de ikke data for. Men de vet at elgbestanden har gått kraftig ned i grenseområdene.

– I Värmland, rett over svenskegrensen, har antallet skutt elg blitt halvert i tidsrommet 2013–2016. I Hedmark fylke på norsk side har vi hatt en reduksjon på rundt 27 prosent på samme tid, forteller Zimmermann.

Jerven er tilbake – hva betyr det?

Forskerne har en mistanke om at jerven, som nå har kommet tilbake fra fjellet og ned til barskogene, kan spille en viss rolle. Særlig når elgkalvene er små kan de være utsatt for jerv.

 – At jerven er kommet tilbake i den norske Finnskogen og i nordre deler av Värmland, kan også ha med en tettere ulvebestand å gjøre. Ulven legger ned en del byttedyr. Det samme gjør elgjegerne under jakta. Vi er derfor veldig interessert i å finne ut mer om jervens rolle i økosystemet. Vi vet mye om den fra fjellet, men mindre om livet deres i barskogen, sier Zimmermann. 

Ikke de samme konfliktene

Norge og Sverige har en felles naturarv som skal forvaltes. Men norsk og svensk forvaltningspolitikk er svært ulik.

Dette er problematisk når det vi gjør i Norge påvirker svenskene sterkt – og omvendt.

Kulturarven er også viktig. Skogbruk og jakt er en kulturarv med en stor økonomisk betydning i begge landene. Når rovdyrene har kommet tilbake skaper det konflikter. Men konfliktene er ikke de samme på begge sider av grensen.

I Sverige er naturen eid av store grunneiere med sterke næringsinteresser. Stora Enso er verdens nest største skogindustrikonsern. De eier store deler av skogen rett over svenskegrensen og er interessert i å få mest mulig tømmer ut av skogen. Elgen er et problem for dem fordi den beiter på de unge trærne. Det gjør at Sverige har et skogbruk og en forvaltningspolitikk som har lav elgbestand som mål.

Mens skogeierne ønsker mindre elg raser imidlertid mange svenske elgjegere på grensen over den økte ulvebestanden. 

Elgen er viktigere i Norge

I Norge er skogen eid av mange små grunneiere som har mange forskjellige målsettinger.

Generelt har elgjakta en høyere verdi her enn i Sverige fordi den gir avkastning hvert eneste år – i motsetning til tømmeret som du må vente på i en generasjon.

– I tillegg er Sverige bundet opp mot EU som forutsetter store bestander av ulv. I Norge er det Stortinget som bestemmer hvor stor bestanden av ulv skal være. Alt dette gjør at forvaltningen blir svært ulik, mener Zimmermann.

I dette treårige samarbeidet skal forskerne bygge opp et kunnskapsgrunnlag og et nettverks- og kommunikasjonsarbeid. Dette skal forhåpentligvis gjøre det lettere å drive en forvaltning med mindre konflikter. 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse