Norge er et av de få landene i Europa der ulvemotstand får rikspolitisk oppmerksomhet. – Det skal dere nordmenn være glade for, mener Erica von Essen ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).  (Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix)
Norge er et av de få landene i Europa der ulvemotstand får rikspolitisk oppmerksomhet. – Det skal dere nordmenn være glade for, mener Erica von Essen ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). (Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix)

Det handler ikke om ulven, men om å bli tatt på alvor

I Norge og Frankrike går folk ut i gatene og demonstrerer mot ulven. I Sverige skyter de ulven og holder kjeft, mener forsker.

Published

Også denne uka har ulvemotstandere demonstrert i Oslos gater.

– Det skal dere nordmenn være glade for, mener Erica von Essen ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).

– Svensker er ikke som nordmenn eller franskmenn. De går ikke ut i gatene og demonstrerer mot ulv, som i Oslo. De kidnapper heller ikke direktører for nasjonalparker, som i Frankrike, ifølge The Telegraph.

Ulvemotstanderne har ikke en stemme i den offentlige svenske debatten.

Svensker blir bare innesluttet. De sitter hjemme ved kjøkkenbordet og knytter nevene.

Jegere i Sverige er radikalisert

Sosiologen Erica von Essen har studert ulovlig jakt på ulv og andre store rovdyr i Sverige. Hun har gjort dybdeintervjuer med rundt 40 svenske jegere, fra Norrland i nord til Värmland og Dalarna i sør.

Erica von Essen mener at svenske jegere er radikalisert. Flere stemmer på Sverigedemokratene i protest mot at de ikke blir hørt i spørsmålet om ulv. (Foto: SLU)
Erica von Essen mener at svenske jegere er radikalisert. Flere stemmer på Sverigedemokratene i protest mot at de ikke blir hørt i spørsmålet om ulv. (Foto: SLU)

– Svenske jegere praktiserer mer «den italienske modellen». De skyter ulven, graver den ned og holder kjeft om det, sier hun.

Sosiologen kaller det de svenske ulvemotstanderne gjør for en form for sivil ulydighet.

Ulvemotstanderne føler at de ikke får innflytelse på forvaltningspolitikken. De mener alle avgjørelser tas over hodet på dem, i Stockholm og i Brussel.

De føler avmakt.

– Det har gjort dem radikalisert, sier von Essen.

Store mørketall på ulvedrap

Ulvebestanden i Skandinavia ble vinteren 2015 beregnet til å bestå av 460 dyr. De fleste av dem befinner seg i Sverige.

Skandinaviske rovdyrforskere antar at et sted mellom 10 prosent og 30 prosent av ulvene i Sverige og Norge blir drept av mennesker. Men mørketallene er store.

Ingen av jegerne von Essen har intervjuet innrømmer at de selv har skutt ulv. Men mange sier de «kjenner noen, som kjenner noen» som har gjort det.

– Jegerne jeg har snakket med er sterkt imot illegal jakt generelt. Men de sier at jakt på rovdyr, og spesielt ulv, ofte er siste utvei i en desperat situasjon. De har derfor forståelse for dem som skyter ulv.

Ikke hat mot ulven

Det handler ikke om et primitivt hat mot ulven, mener den svenske sosiologen.

– Det er ikke mange jegere jeg har snakket med som selv har møtt ulv. Og de fleste av dem som har gjort det, sier at de synes den er et vakkert dyr. De mener også at ulven har sin plass i den svenske naturen. Bare ikke der de bor.

Det er ikke dyret som gjør dem mest opprørt, mener von Essen.

– De er opprørt over at systemet ikke gir dem en stemme. Rovdyrsforvaltningen i de ulike områdene i Sverige skal ta med jegerne på råd. Jegerne opplever ikke at det fungerer slik. Og de kanalene som finnes for innflytelse, er trege og byråkratiske.

De som bor i de mest ulvetette områdene i Sverige – i Värmland og Dalarna i Midt-Sverige – er mest frustrert, registrerer von Essen.

Nordmenn «tar seg av» ulven

De svenske jegerne som bor langs grensen mot Norge, fortalte forskeren at de har stor respekt for måten vi i Norge forvalter ulven. Der bestemmer nemlig ikke EU, mener de.

– De mener at når ulven går over grensen til Norge, så «tar nordmenn seg av den».

    Underforstått mener jegerne at det foregår enda mer ulovlig jakt på ulv i Norge enn det gjør i Sverige, ifølge von Essen.

    Like stor motstand mot ulv

    Svensker er generelt mer positive til ulv enn nordmenn. Dette viser en spørreundersøkelse om holdninger til ulv, utført i begge landene.

    Bildet endret seg da forskerne spurte befolkningen i ulvetette områder i Sverige og Norge. Da fant de liten forskjell i holdninger til ulven.

    – Vi ser et ganske likt mønster i Norge og Sverige, forteller den svenske statsviteren Camilla Sandström ved Umeå Universitet.

    Hun har i samarbeid med kolleger ved de to norske forskningsinstituttene NINA og SIFO skrevet en artikkel om holdninger til ulv de to landene. Artikkelen er ennå ikke publisert.

    Færre berørt av konflikten i Sverige

    Sverige er et mer sentralisert land enn Norge. Makten er mer konsentrert rundt Stockholm enn rundt Oslo. Forholdet mellom det urbane og distriktene er ganske forskjellig i de to landene.

    Dette kan påvirke folks holdninger til ulven, tror forskerne.

    – Den urbane befolkningen er mer for ulv. Mange flere svensker bor i urbane strøk og er derfor ikke så berørt av ulvekonflikten.

    – Det er grunn til å tro at det er derfor polariseringen mellom motstandere og tilhengere blir enda større i Sverige enn i Norge, sier Sandström.

    Distrikts-eliten står sterkt i Norge

    Ketil Skogen, sosiolog og forsker ved NINA, mener at Norge skiller seg ut i Europa. Ikke fordi konfliktene rundt ulven er spesielle, men fordi ulvekonflikten får stor rikspolitisk oppmerksomhet.

    "- De materielle konsekvensene av rovdyras nærvær er ikke uviktig, men det handler om mye annet også, sier Ketil Skogen."
    "- De materielle konsekvensene av rovdyras nærvær er ikke uviktig, men det handler om mye annet også, sier Ketil Skogen."

    Det mener han skyldes at distriktene i Norge har mye større politisk innflytelse på rikspolitikken, enn i andre ulveland i Europa. Her er Sveits et unntak.

    I Norge har dette vært en planmessig distriktspolitikk siden krigen. 

    – Sverige er vesentlig mer sentralstyrt land. Der har politikken stimulert til sentralisering.

    Ifølge EUs statistikkbyrå Eurostat bor nå bare ni prosent av den svenske befolkningen utenfor urbane strøk.

    I Norge har vi bremset sentraliseringen. Her bor fortsatt nærmere 30 prosent av befolkningen i distriktene.

    Det Skogen kaller distrikts-eliten står sterkt i Norge. Det gjør den ikke minst gjennom sterke fylkeskommuner og sterke interesseorganisasjoner.

    Det handler ikke om ulven

    I Norge handler ulvekonflikten om mye mer enn ulv, mener Skogen.

    – Konflikten dreier seg i stor grad om utviklingen på landsbygda. Og om hvem som skal ha kontroll over utmarka.

    NINA-forskeren mener at dette er blitt enda tydeligere under ulvekonflikten de siste ukene. En konflikt som ble utløst da klima- og miljøminister Vidar Helgesen annullerte rovviltnemdenes vedtak om å felle inntil 32 ulv i og utenfor ulvesonen i Hedmark.

    Ketil Skogen ser at dette har gitt næring til en ny allianse i det tidligere så «røde» fylket Hedmark. Den består av den lokale arbeiderklassen og skogeierne i fylket – to grupper som tradisjonelt ikke har hatt noe varmt forhold.

    – Problemene med både ulven og utnyttelsen av skogressursene i fylket har sveiset disse to gruppene sammen i et skjebnefellesskap. Nå står de sammen mot Oslo-dominansen og mot en akademisk, urban middelklasse, mener forskeren.  

    Skogen påpeker at når en konflikt har så dype årsaker som ulvekonflikten, så blir den også komplisert å løse.

    – Miljøminister Vidar Helgesen kan ikke stoppe verken urbaniseringen eller globaliseringen. Det er langt utenfor hans mandat.

    Stemmer på Sverigedemokratene

    I Sverige mener Erika von Essen at ulvekonflikten kan bli et demokratisk problem.

    Problemet kan bare løses om folk på landsbygda i Sverige blir tatt mer med på råd i forvaltningen av de store rovdyrene, er hennes syn.

    – I Skandinavia er vi kjent for å ha stor tillit til myndighetene. Det er urovekkende når en del av den skandinaviske befolkningen mister denne tilliten.

    Noen av jegerne von Essen har intervjuet sier at de stemmer på det ytterliggående høyrepartiet Sverigedemokratene, i protest mot myndighetene.

    Frykter populisme

    I Danmark forsker Hans Peter Hansen også på ulv. Også han varsler at konflikten om rovdyrenes tilbakekomst kan føre til mer populisme i politikken.

    – Ulven er nå i store deler av Europa. Debatten om den er stort sett den samme overalt, forteller han.

    Hansen har tidligere jobbet med rovdyrkonflikten ved Sveriges lantbruksuniversitet. Nå er han ansatt ved Institutt for Bioscience ved Aarhus universitet. Her studerer han rovdyrkonflikten i Skandinavia og andre deler av Europa.

    Få ulv i Danmark skaper konflikt

    For nå har ulvekonflikten også nådd Danmark, forteller Hansen.

    I vårt naboland i sør har ulven vært borte i 200 år. Den dukket opp igjen i 2012.

    Det er foreløpig uklart hvor mange ulver det i dag fins i Danmark. Sannsynligvis er det ikke snakk om mer en to-tre dyr. Men det er nok til å skape konflikt.

    – Mange syntes det var spennende da ulven kom tilbake igjen til Danmark. Men etter hvert var det også mange på landsbygda som ble kritiske. Etter noen ulveangrep på sau på Jylland i desember 2016 og januar 2017, har kritikken vokst fram igjen.

    Konflikten begynner nå å ligne på den dere har i Norge og Sverige, mener Hansen.

    Om danskene kan leve med ulv, kommer an på hvordan myndighetene håndterer dette. Så langt har de vært passive, forteller forskeren.

    Også mange ulvevenner på bygda

    Ketil Skogen, ulveforskeren ved NINA her i Norge, minner om at konflikten om ulven har to sider. Og at det også finnes mange ulvevenner på bygda.

    I 2010 fant NINA-forskere ut at 40 prosent av dem som bor i rovdyrområder, syntes ulvebestanden var «akseptabel», og at 21 prosent ønsket seg flere ulver.

    – Det har også vært store demonstrasjoner for ulv i Oslo. Og aksjonen «Bygdefolk for rovdyr» mobiliserer mange. Å redusere ulvebestanden, slik motstanderne av ulven tar til orde for, er derfor ikke konfliktdempende, mener Skogen.

    Hvordan kan konflikten løses?

    Den danske rovdyrforskeren Hans Peter Hansen oppfordrer politikere og myndigheter i alle land med ulv til å bli mer aktive i å finne nye og bedre måter å håndtere ulvekonflikten på i framtiden.

    Klarer de ikke det, kan de politiske følgene bli ganske alvorlige.

    – At folk tar loven i egne hender er farlig. Det kan føre til at håndhevingen av lover og regler ikke fungerer. Politisk blir dette også en kilde til populisme, i en tid der vi ser at nettopp populismen har fått sterkere kraft.

    Hansen synes det er interessant at når rovdyrforskerne intervjuer jegere i Sverige, så er det svært få som ville at ulven skal helt bort fra svensk natur.

    – Det er stor aksept for ulven, også blant jegerne. Det problematiske er at folk som bor på landsbygda føler at de ikke blir tatt på alvor.

    Artikkelen er oppdatert 22.2.17