I februar meldte Uniforum at Universitetet i Oslos (UiO) rektor Ole Petter Ottersen vil innføre vitenskapsombud på Karolinska institutet i Sverige. Kanskje rekker han å få et ombud på plass der, før de ansatte ved UiO får sine to ombud.

Allerede i desember 2015 vedtok UiOs styre å opprette to stillinger som vitenskapsombud, ett for humanistiske og samfunnsvitenskapelige-fagene (humsam) og ett for de medisinske og naturvitenskapelige fagene (mednat). Den første av de to stillingene ble lyst ut i februar 2017. Men da søknadsfristen gikk ut, hadde det ikke meldt seg en eneste søker.

Forlenger søknadsfristen

Det er ikke Ottersen, men UiOs prorektor Ragnhild Hennum som uttaler seg om saken når Uniforum ber om en kommentar til de manglende søkerne.

– Vi registrerer at det ikke har kommet søkere til stillingen og har derfor besluttet at søknadsfristen forlenges med tre uker. Det vil også gå ut mer informasjon om stillingen internt i HumSam-miljøene for å gjøre stillingen mer kjent, opplyser prorektoren.

Mener stillingen er for liten

I april 2013 luftet Oslo-professorene Kristian Gundersen og Johan Storm ideen om et uavhengig ombud for de vitenskapelige ansatte i et debattinnlegg i Uniforum. Gundersen fremmet senere saken for Universitetsstyret, der han representerer de faste, vitenskapelige ansatte.

– Det er meget beklagelig at det ikke er kommet noen søkere, sier Gundersen til Uniforum.

– Hadde du tenkt over på forhånd at en slik stilling kanskje ikke er så attraktiv?

– Ikke tilstrekkelig, skjønner jeg, sier professoren, som sier han har forståelse for at aktive forskere kan kvie seg for å ta på seg en slik stilling på toppen av alt annet.

Humsam-ombudet skal dekke fem fakulteter, to senter, ett museum og universitetsbiblioteket på en tyve prosent stilling. I forbindelse med utlysningen uttalte jusdekan Dag Michalsen til Uniforum at den lave stillingsbrøken kunne gjøre det lettere å få gode søkere. Gundersen tviler.

– Tyve prosent er nok for lite. Man burde heller vurdert å frikjøpe ombudet fra undervisning, slik at stillingen kunne kommet opp i 45 prosent, foreslår han. Selv får han kompensasjon tilsvarende en 25 prosent stilling for sitt verv i Universitetsstyret.

• Les også: Skam blir fag ved Universitetet i Oslo

Fikk kritikk av forskningsdekanen

Mens vitenskapsombud er noe helt nytt, har Det medisinske fakultet, Oslo universitetssykehus (OUS) og A-hus hatt et felles forskningsombud siden 2008. Mandatene er ikke identiske, men nokså like.

Forskningsombudet Peter Kierulf har de siste månedene fått hard medfart fra ledere ved OUS og UiO for sin bistand til en 35 år gammel forsker som i februar i år gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver OUS.

Forskningsdekan Hilde Nebb ved Det medisinske fakultet beskrev i sitt vitnemål i Oslo tingrett et ombud som i den aktuelle saken hadde gått hardt inn for å overstyre, som kommuniserte dårlig og som fikk konflikten til å eskalere. I tillegg sa hun at hun hadde fått et nytt perspektiv på hva et forskningsombud er, nemlig en partsrepresentant. Dette siste har ombudet uttrykt overfor Uniforum at han likte svært dårlig.

– Illojalt overfor styrets vedtak

– Tror du kritikken som nylig har kommet mot forskningsombud Peter Kierulf, kan ha skremt folk fra å søke denne stillingen?

– Ja, det kan godt hende. Jeg må si at jeg er meget kritisk til at ledelsen ved Det medisinske fakultetet angriper ombudet i åpen rett, sier Gundersen.

Slik han har oppfattet saken, angrep forskningsdekanen ikke bare Kierulfs rolle i denne konkrete saken, men også selve ordningen:

– Illojalt overfor Universitetsstyrets vedtak om vitenskapsombudene, synes professoren.

– Det er veldig viktig at ledere på universitetet støtter opp om denne ordningen, slår Gundersen fast.

Forskningsdekan Hilde Nebb kommenterer Gundersens utsagn slik:

– Peter Kierulf har gjort en meget god jobb som forskningsombud over mange år, men i den aktuelle saken har fakultetsledelsen vært uenig med forskningsombudet. Det at vi har vært uenig med forskningsombudet i den aktuelle saken betyr ikke at vi er imot ordningen med forskningsombud og vitenskapsombud.

• Les også: UiO åpner pengesekken for PR-byråene

Har tro på forskningsombudet

Også leder for Akademisk forum, Johan Storm, tror at kritikken av Peter Kierulf kan ha skremt potensielle kandidater fra å søke stillingen som vitenskapsombud.

– Det er ikke utenkelig. Kierulf er svært høyt kvalifisert, det er ikke enkelt å finne så dyktige folk som ham til denne stillingen. Så når selv han blir kritisert offentlig, kan det trolig virke avskrekkende, sier Storm.

– Nå kjenner jeg ikke den aktuelle konflikten inngående, men jeg har tro på at ombudet gjorde det han skulle, tilføyer professoren.

Vitenskapsombudet skal ifølge utlysningsteksten være en uavhengig bistandsperson som har i oppgave å gi veiledning og råd til vitenskapelige ansatte i forskningsetiske spørsmål. Ombudet kan også opptre som uformell megler.

– Mandatet høres litt snevert ut. Jeg er redd for at dette mandatet ikke gir grunnlag for å bidra så mye som en ombudsordning burde, sier Storm.

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.