Annonse
Har du alltid sett året, uka eller kanskje livet ditt i tid som en klar og tydelig figur? Da er du kanskje det noen vil kalle en kalender-synestetiker. (Illustrasjon: Colourbox)

Hvordan ser du for deg et år?

Noen mennesker ser året foran seg som et tydelig hjul de plotter minner og planer inn i. Hvorfor gjør noen det og ikke andre? Og hvis du gjør det – hvordan ser ditt år ut?

Publisert

Hvis noen spør deg: Hvordan legger dere opp sommerferien i år? Suser det da fram en projisering av året for ditt indre øye?

Nå aner jeg ikke hva du prater om, vil du kanskje si. Mens andre vil kjenne seg igjen.

De som har et virkelig klart bilde av tid, som en tydelig figur som de nærmest sanser den, sies å ha kalender-synestesi, ifølge en ny artikkel i magasinet New Scientist. Synestesi er kanskje best kjent som fenomenet å forbinde bokstaver eller tall med bestemte farger.

Noen av de som har et mentalt bilde av året eller tiden, ser en sirkel, andre ser en tidslinje, mens andre igjen ser halvsirkel. Noen opplever kalenderfiguren så konkret at det føles som om den er forankret et sted på kroppen deres.

Denne tidsfiguren er mer håndfast enn et vanlig bilde vi fremkaller fra hukommelsen, tyder et eksperiment på.

Sirkel eller linje, mot eller med klokka?

En kjapp og uvitenskapelig spørrerunde i lokalene her i forskning.no, viser at flere av oss ser året klart for vårt indre øye og har gjerne gjort det så lenge vi kan huske.

forskning.no-kollega Bård Amundsen ser for en tidslinje eller en slags oval bue.

– Vinter litt nede, så vår, så sommer oppe – så går det nedover igjen.

Ingrid Spilde ser året som en tung slipestein som dreier, mens det svever – kanskje er det i kosmos?

Anne Lise Stranden ser året som en sirkel, med vinteren i bunn – og månedene ligger i varierende størrelse langs hjulet – i en rekkefølge som går motsatt vei av klokka.

Her har forskning.no-journalist Anne Lise Stranden tegnet hvordan hun ser for seg året. Så lenge hun kan huske, har året hennes sett omtrent slik ut, selv om sommerdelen av sirkelen (dessverre) har blitt kortere med årene. (Illustrasjon: Anne Lise Stranden)

Langt på vei deler sistnevnte kollega det mentale bildet sitt av året med fysiker og klimaforsker ved CICERO, Bjørn H. Samset. For noen år tilbake inviterte han leserne på bloggen sin her på forskning.no til å tenke over dette.

Der avslørte han at hans eget sykliske årsbilde dessuten hadde ulike farger for hver periode. Kanskje ditt også har det? Ifølge en ny artikkel i magasinet New Scientist har folk med synestesi ofte flere ulike typer av dette, og en av dem er knyttet til farger.

Et virkelig bilde i hodet?

Hjerneforsker V. S. Ramachandran, som jobber ved University of California, San Diego, ville vite om folk faktisk så tidsfiguren – eller om den egentlig var et eller annet vi husker.

Han utsatte derfor en kalender-synestetiker for to eksperimenter. I det ene ba han dem om å liste opp annenhver av årets måneder, først i baklengs rekkefølge og deretter fra januar til desember.

Hun klarte begge deler like raskt. Det er normalt å bruke tre ganger så lang tid på baklengs-runden, ifølge artikkelen i New Scientist.

I tillegg pekte forsøkspersonen ut i lufta som om hun hadde et faktisk hjul foran seg, registrerte Ramachandran.

Kvinnen fikk en test til.

Hvis du ser på en spiral som trekker seg sammen og deretter på et annet bilde, vil dette bildet se ut som det utvider seg. Det samme skjer normalt ikke hvis du bare tenker på et objekt.

Men for forsøkspersonen som hjerneforskeren ved det amerikanske universitetet testet, utvidet det indre bildet hun hadde av kalenderen seg, etter at Ramachandran hadde vist henne spiralen først.

Dette kan tyde på at for hjernen hennes var ikke kalenderfiguren bare noe hun forestilte seg, men et faktisk objekt som kvinnen så foran seg, skriver det amerikanske forskningsmagasinet.

Hjernekoblinger

Ramachandran tror at noen av forklaringen på kalender-synestesi kan finnes i et område av hjernen over og på baksiden av hvert øre. Dette området er et slags knutepunkt for mange av sanseområdene våre, også synet.

Hjerneforskeren tror at det kan være i dette området at kalender-synestetikere har noen ekstra koblinger, ifølge New Scientist.

For kalender-synestetikere er det naturlig å se for seg hendelser plassert på tidsfiguren sin. Kanskje er det slik at dette indre kalendersystemet hjelper dem med å huske bedre – det er ikke forskerne sikre på.

For forskning.no-kollega Marte Dæhlen vil det i så fall kanskje hjelpe henne med å huske eldre historie også. Hun ser nemlig klart og tydelig for seg for seg en tredimensjonal figur som bukter seg fra omkring vikingtiden, mot henne og nåtiden og deretter forbi mot fremtiden. Det har hun prøvd å vise oss med denne illustrasjonen. Hvordan ville du ha tegnet din tidsforståelse?

(Illustrasjon/montasje: Marte Dæhlen/anguerde.com/Wikimedia Commons med lisensene CC-BY-SA 2.5 og CC BY 2.0)

NRK har i en tid hatt en spørreundersøkelse om nettopp hvordan folk ser for seg året sitt. Resultater fra denne undersøkelsen kommer 1. januar, ifølge NRK.

Powered by Labrador CMS