Tre av fem er på minst et julebord rundt juletider i år, ifølge tall fra NHO Reiseliv. Men julebordstrenden er i endring, mener Lasse Johnsen i Oslo-politiet. – Det virker ikke som om det er så trendy lenger å drikke seg drita. Selv om det er noen som ikke henger helt med på trendene, sa han på et møte denne uka.  (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)
Tre av fem er på minst et julebord rundt juletider i år, ifølge tall fra NHO Reiseliv. Men julebordstrenden er i endring, mener Lasse Johnsen i Oslo-politiet. – Det virker ikke som om det er så trendy lenger å drikke seg drita. Selv om det er noen som ikke henger helt med på trendene, sa han på et møte denne uka. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)

Er vi ferdige med julebordsfylla?

Mange opplever nok at kolleger tafser og spyr disse dagene før jul. Men både politi og utelivsnæringen mener at nordmenn oppfører seg stadig bedre i julebordsesongen.  

Published

Bør julebordet avskaffes?

Det var tittel på et arrangement Folkehelseinstituttet inviterte til denne uka. 

En av instituttets alkoholforskere, Ingeborg Rossow, viste til at ikke alle har det like gøy på julebordet. Det er også mye støy når kolleger møtes over litt for mange øl og akevitt.

Nærmere 600 000 nordmenn sier at de har opplevd ubehagelige situasjoner fordi kolleger har vært fulle på julebord, ifølge en befolkningsundersøkelse som ble gjort for to år siden.

Vi er inne i høysesongen for fyll og skader, sa Rossow.

Antall innleggelser ved akuttmottaket fra Ullevål universitetssykehus i Oslo viste en topp under julebordsesongen for noen år siden. Gjennomsnittspromille blant de som ble lagt inn ble målt til 1,5 promille.

Oslo legevakt tar også inn mange med alkoholforgiftninger disse dagene før jul.

De typiske julebords-skadene er voldsskader, fallskader og kuttskader, forteller Rossow.

Verstingene er de som drikker sjelden

Alkohol og vold henger nøye sammen.

Man kan tenke seg at det er de få som drikker seg fulle veldig ofte som står for de største problemene. Men slik er det ikke.

– De fleste alkoholrelaterte skader forekommer faktisk blant de veldig mange som ikke drikker seg fulle så ofte, forteller Rossow.

Altså de typiske julebordsgjestene. De som skal ut på byen en sjelden gang og ikke tåler all akevitten de får i seg.

Heller ikke utestedene stopper dem så lett, forteller forskningen oss. I rundt åtte av ti tilfeller har det vist seg at folk får servert alkohol når de fremstår som fulle. Kvinner har lettest for å få servert mer etter at de åpenbart har fått nok.

De dystre dataene Rossow la fram denne uka er noe år gamle. Har det skjedd noe siden da?

Vi vet fra forskningen at ungdom drikker stadig mindre. Er drikkekulturen blant voksne også i ferd med å endre seg?

Politiet mener at det går bedre nå

Dette diskuterte forskere, utelivsbransjen, bryggeribransje og politi på møtet denne uka.

– Mye tyder på det, mener Lasse Johnsen. Han leder Etterretningsseksjonen ved Sentrum politistasjon i Oslo. Han hadde tatt et raskt blikk på Oslo-politiets tall fra 2015. Disse og generelle betraktninger fra Oslo-politiet tyder på en mer positiv utvikling.

Johnsen tror faktisk at julebordsesongen har fått et litt ufortjent dårlig rykte.

– Med politiøyne er julebordsesongen helt klart en mer intens tid. Beruselsesnivået er høyere disse dagene, og vi må ta vare på flere mennesker enn vanlig.

Men det ser ut som om julebordstrenden er litt i endring. Det kan virke som om flere bedrifter velger litt andre løsninger enn det tradisjonelle julebordet. For eksempel julelunsj, opplevelser og utenlandsreiser.

Han tror også at julebordsgjestene begynner å få mer kontinentale drikkevaner.

– Folk drikker kanskje ikke mindre totalt, men de sprer det utover i uka. Ikke alle går ut natt til søndag og drikker seg sanseløs. Det virker heller ikke som at det er så trendy lenger å drikke seg drita. Selv om det er noen som ikke henger helt med på trendene.

Direktøren begynte å tafse

Kathrine Daniloff forteller at hun hadde en spesiell opplevelse på sitt aller første julebord.

Hun forteller at hun var med kjæresten på julebord da hun var 16. Han jobbet i en stor bedrift i Alta. 

Kathrine Daniloff hadde en ubehagelig opplevelse med en vesentlig eldre mann som hadde drukket for mye alkohol på sitt første julebord. I voksen alder har hun selv sluttet å drikke alkohol. – Du blir sett på som litt rar, mener hun. (Foto: Privat)
Kathrine Daniloff hadde en ubehagelig opplevelse med en vesentlig eldre mann som hadde drukket for mye alkohol på sitt første julebord. I voksen alder har hun selv sluttet å drikke alkohol. – Du blir sett på som litt rar, mener hun. (Foto: Privat)

– Der inviterte jobben alle ansatte med følge på julebord. Etter middagen bød direktøren meg opp til dans. På dansegulvet forsøkte han både å kysse meg og gjøre andre ting. Kona hans sto og så på.

Etter denne opplevelsen har Daniloff, som i dag jobber som kommunikasjonssjef ved Norsk Teknisk Museum i Oslo, vært på mange julebord.

Hun har ikke opplevd noe lignende andre steder som hun opplevde på julebordet i Alta.

Mye drikkepress

Men drikkepress har hun opplevd nok av. Dette har hun særlig lagt merke til etter at hun bestemte seg for å slutte å drikke alkohol.

– Jeg hadde en venn som var alkoholiker og ble nysgjerrig: Hvordan kunne denne superflinke fyren miste kontrollen over alkoholforbruket? Da begynte jeg å lese meg opp på hvor skadelig alkohol er for helsa. Jeg bestemte meg for å slutte helt med alkohol.

Det var ikke vanskelig å slutte å drikke, mener Daniloff. Det som er mer slitsomt, er at hun ble sett på som annerledes.

– Du blir rett og slett sett på som rar. Og du får plutselig et forklaringsproblem. Mange blir overrasket. Noen blir provosert. Andre sier: Du kan vel ta ett glass?

– Jobb og alkohol hører ikke sammen

Daniloff synes ikke at jobb og alkohol hører sammen.

Mange av de historiene som handler om seksuell trakassering som har kommet opp i forbindelse med kampanjen #metoo handler om denne kombinasjonen, mener hun.

Hun har likevel ikke så sterke meninger om julebord på jobben. Hun er mer opptatt av at alkohol har blitt en naturlig ingrediens i alt sosialt samvær. Og at alkoholen blir kraftig markedsført som noe positivt i mediene. Til tross for at stadig mer forskning viser sammenhengen mellom alkohol og kreft, for eksempel.

– Alt dreier seg nå om å ta en øl sammen når vi møtes. Det øker det totale forbruket veldig mye. Hva skjedde med kaffen? spør Daniloff.

Sammenliknet kjønnsorganer før forretten

Petter Nome, administrerende direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, var også til stede på møtet Folkehelseinstituttet arrangerte denne uka.

Han innrømmer at det ikke er vanskelig å finne syke eksempler på hva folk gjør på julebord i Norge.

Julebordkulturen på 1980- og 90-tallet i Norge var ekstremt usunn. Og det kan også kan være tilfelle i dag, mener han. 

– Jeg har en venn som er syrer og som var på norsk julebord for første gang i år. Han kom hjem rimelig sjokkskadet. I fjor vet jeg at kvinnelige lærere ved en videregående skole sammenliknet kjønnsorganene sine før forretten.

Nome har likevel det samme inntrykket som politiet. Det er i ferd med å skje en kulturendring. Vi har fått et sunnere forhold til alkohol, mener han.  

– Drikkepresset er trist

Han tror at de som jobber i bryggeribransjen, har vært med på å endre holdninger.

– Fra å bøtte i seg flest mulig halvlitere er det nå mer fokus på smak og kvalitet. Både konsumet av vin og sprit går ned, og ølkonsumet går litt opp. Og det gjelder først og fremst konsumet av det dyre ølet, sier han.

– Men kultur er ikke noe som endres over natta. Og det er ikke noe man endrer med avgifter eller vedtak. 

Nome mener at det drikkepresset Kathrine Daniloff beskriver fortsatt er noe av det tristeste med norsk drikkekultur.

– Ethvert menneske skal ha lov til å si nei til å drikke uten å bli stilt til ansvar for det. Hvorfor drikker du ikke er et spørsmål du aldri skal stille et annet menneske, mener bryggerisjefen.