Katter beskytter kanskje ikke bare mot astma, men også mot fedme og diabetes, spekulerer danske forskere. Vent imidlertid med å kjøpe en, for det kan også være ulemper.

Katt i hjemmet påvirker genene våre – beskytter nyfødte barn mot astma

Ny dansk studie viser at tiden opp til fødselen og like etter er avgjørende for om vi får astma – og kanskje mange andre sykdommer.

14.11 2017 05:00

Du vet at katter kan holde mus unna hjemmet. Men visste du at katter også kan hindre at barn får astma? Det avslører en ny dansk studie fra Dansk BørneAstma Center i København.

Katter nøytraliserer nemlig effektene av en genvariant som normalt fordobler barns risiko for å utvikle astma.

Hvis det er en katt i hjemmet når barnet blir født, blir det skyldige genet så å si aldri aktivert.

Gener og miljø spiller sammen fra livets start

Resultatet begeistrer professor Hans Bisgaard fra Dansk BørneAstma Center og Københavns Universitet. Ikke fordi det kan brukes til konkret behandling, men fordi det viser at et sykdomsgen i kroppen blir skrudd av eller på av miljøet.

– For meg er det kjernen i budskapet, for det gir oss forståelse av hvordan sykdom oppstår. Det dokumenterer at det er et samspill mellom genetikk og det miljøet du lever i og spesielt at det skjer tidlig i livet, både mens kvinnen er gravid og i hjemmet der det nyfødte barnet bor, forklarer Bisgaard.

Katt er bra for barn med spesiell genvariant

I den nye studien har Hans Bisgaard, Jakob Stokholm og tre andre kolleger fra Dansk BørneAstma Center og Næstved Hospital dykket ned i omfattende data på 377 barn av mødre med astma.

Barnas gener har blitt kartlagt, og gjennom oppveksten har forskerne samlet inn opplysninger om omgivelsene, både ved å ta prøver fra barnas hjem og ved å stille spørsmål til barnas foreldre.

Resultatene viser at katter fjerner den økte risikoen for astma for barn som har en spesiell variant av genet 17q21. Genvarianten kalles TT, og forskerne kjenner ikke til andre gener som gir større økning i risikoen for astma.


Forskjellen på utviklingen av astma i gruppen med en spesiell genvariant (TT, tv.) i forhold til andre barn. Den fullt opptrukne streken viser småbarn med høye nivåer av katteallergener i hjemmet. (Figur: COPSAC/Journal of Allergy and Clinical Immunology)

Nesten hvert tredje barn i studien har genvarianten.

Hunder gir ingen beskyttelse

Interessant nok er det bare katter som reduserer risikoen. Det hjelper ikke å ha hund, konkluderer forskerne.

Grundige analyser av forskernes materiale viser at katter ikke bare beskytter mot astma, men også mot lungebetennelse og bronkitt, som er en betennelse i de nedre luftveiene.

Og genet 17q21 er kjent for å være involvert i alle de tre lidelsene. Det indikerer at forskerne har funnet noe viktig, mener medisiner Arne Høst, som ikke har vært involvert i studien.

– Det er en veldig grundig studie, og de har undersøkt mange ting, så det er plausibelt at det henger sammen på denne måten. Det er veldig spennende, for i andre studier har det vært vanskelig å konkludere endelig, sier Høst.

Han forsker selv på astma og lungesykdommer som overlege ved H.C. Andersens Børnehospital i Odense og klinisk førsteamanuensis i barnesykdommer (pediatri) ved Syddansk Universitet.

– Nå ser det ut til at effekten er knyttet til en spesiell genvariant, og det er et uttrykk for hvor vanskelig det er å avdekke astma- og allergiutvikling. Det dreier seg ikke bare om arv og miljø, men hvordan de to spiller sammen, og det er mye vi ikke vet om genene, sier Høst.

Hvor mye er nok?


Studien antyder at katter beskytter barnet mot astma allerede fra det ligger i mors mage, for astma blir grunnlagt veldig tidlig i livet. (Foto: Vikkin / Shutterstock / NTB scanpix)

Høst vil gjerne se resultatet bekreftet i andre studier.

Det samme vil Tove Fall, førsteamanuensis i epidemiologi ved Uppsala universitet i Sverige. Hun har tidligere undersøkt sammenhengen mellom dyr og menneskelige sykdommer i store registerstudier, altså der man leter etter sammenhenger og forklaringer i tall for kjempestore grupper i stedet for på enkeltmennesker.

– Studien er grundig, og funnene er veldig interessante. Hvis de også viser seg i oppfølgende studier, ville det være spennende å finne ut hvilken type eksponering for katt i barndommen som kan redusere risikoen for barneastma hos bærere av denne risikovarianten, skriver Fall i en e-post til videnskab.dk.

Også ulemper ved katter

Den nye studien viser ikke hva som skal til før et barn blir beskyttet mot astma. Man kan foreløpig stille mange spørsmål, for eksempel:

  • Gjør det en forskjell å ha en siameser eller en norsk skogskatt?
  • En hunn- eller en hannkatt?
  • En inne- eller en utekatt?
  • Skal barnets mor kjæle mye med eller kanskje til og med sove med katten, eller er det nok at den går rundt i hjemmet?

Vi mangler med andre ord mye kunnskap før man kan si at det gir mening å anskaffe seg en katt for å bli kvitt astma.

En tidligere studie fra Dansk BørneAstma Center har dessuten vist at katter aktiverer et annet gen i kroppen som utløser barneeksem. I forsøket på å slukke et astmagen, kan du altså komme til å skru på et gen for barneeksem.

Forskerne fra Dansk BørneAstma Center påpeker dessuten at barnet risikerer også å utvikle allergi mot katter – som senere i livet kan utløse astmaanfall. Og da er du jo like langt.

Hvordan påvirker katter genene våre?

Et annet stort uavklart punkt i studien er hvordan katter påvirker genene våre. Og hvorfor finner ikke forskerne tilsvarende effekt fra hunder?

Den delen er foreløpig mest gjetting. Den drivende kraften bak studien, Jakob Stokholm fra Dansk BørneAstma Center, tror at det den kan ha noe å gjøre med at katter tar med seg bestemte bakterier, og kanskje også sopper eller virus, med inn i hjemmet.

Det kan også være at katter påvirker bakterier i kroppene våre, for eksempel i tarmene.

– Det er selvfølgelig interessant å gå videre med, for hvis vi kan forklare denne mekanismen, åpner det muligheter for at vi kan isolere den og bruke den til å forebygge sykdommen, mener Stokholm, som er postdoktor i Dansk BørneAstma Centers forskningsenhet, COPSAC.

Astma forteller kanskje om senere sykdommer

Uansett hva mekanismen er, gjetter professor Hans Bisgaard på at den også gjelder for mange andre sykdommer enn astma, for eksempel fedme, diabetes, inflammatorisk tarmsykdom. Vi har bare sett den tydelig innen astma.

Astma har den fordelen rent vitenskapelig at den setter inn tidlig i livet, så det går raskere å undersøke hva som skjer i menneskekroppen opp til og under sykdommen.

Det er noe helt annet med for eksempel diabetes, som kommer senere i livet og det er mye vanskeligere å finne årsaker ved fødselen, for siden den gang har det syke mennesket levd et langt liv og har blitt utsatt for mange andre miljøfaktorer, som mat, røyking og kjemikalier.

– Men jeg er overbevist om at det ligger en felles mekanisme bak, for ser man på genene bak sykdommene, er det en overlapp. Det stemmer også med at hvis man blir født ved keisersnitt, stiger risikoen, ikke bare for astma, men også for eksempel inflammatorisk tarmsykdom, sier Bisgaard.

– Så vi har indisier for felles mekanismer bak en lang rekke sykdommer, og det innebærer at det kan være mye å hente på å fokusere på samspillet mellom gener og miljø veldig tidlig i livet.

Neste skritt for forskerne i Dansk BørneAstma Center er å undersøke barnas tarmbakterier for å se om de kan finne flere forklaringer eller årsaker der.


Tall fra COPSAC2000, som satte forskerne på sporet av kattene. Merk særlig D som viser ingen astma blant (et beskjedent antall) barn med genvariant og katt. I E viser hund samme effekt, men ytterligere gransking har vist at bare katt «holder vann». (Figur: COPSAC/Journal of Allergy and Clinical Immunology)

Referanse:

J. Stokholm mfl: «Cat exposure in early life decreases asthma risk from the 17q21 high-risk variant», Journal of Allergy and Clinical Immunology; DOI: 10.1016/j.jaci. 2017.07.044 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Vi kan påvirke genene våre

Forskerne fra Dansk BørneAstma Center har flere ganger tidligere vist at vi kan påvirke gener ved å skru på knapper i miljøet omkring oss eller barnet.

I 2016 fant de ut at hvis gravide kvinner med en spesiell genvariant spiser fiskeolje i siste del av graviditeten, senker det risikoen for å føde et barn med astma med over 50 prosent.

Tidligere husdyrstudier

Tidligere studier har gitt veldig blandede resultater: Husdyr har vist seg enten å beskytte, forverre eller ikke ha noen effekt på astma i barn.

En feilkilde kan være at man har observert katter og hunder under ett. Den nye studien skiller de to – og ser dessuten på barnas gener, forklarer Jakob Stokholm fra Dansk BørneAstma Center.

– Tar man ikke med genetikken eller disposisjonene i barnet, for eksempel om mor har hatt astma, så fanger man kanskje ikke disse effektene, påpeker han.

Andre usikkerheter

Tove Fall og Jakob Stokholm peker på at det er en viss risiko for at resultatene i den nye studien kan være påvirket av andre faktorer. Det kan for eksempel være at:

  • Familier velger å få katt fordi man bor bestemte steder – og kanskje er det de stedene som påvirker risikoen?
  • Eller at man ikke har katt fordi man har allergi i familien.

Forskerne har ifølge Jakob Stokholm forsøkt å ta høyde for slike hensyn.

Dessuten er det en sammenheng mellom katteallergener i barnas senger og utvikling av astma: Jo mer barna var utsatt for katt, jo lavere var risiko for astma i 17q21-risikogruppen.

To kohorter undersøkt

Forskerne fra Dansk BørneAstma Center har undersøkt barn fra to store grupper – kohorter – kalt COPSAC.

Den første kohorten, COPSAC2000, består av 411 barn av mødre med astma. De har blitt fulgt fra de var 1 måned til de var tolv år gamle og har løpende blitt analysert, observert, veid og registrert.

Koblingen mellom katter og gener er laget i COPSAC2000 og har blitt sammenlignet med barn fra kohorten COPSAC2010 – en oppfølgende kohort med i alt 700 barn og mødrene deres, som har blitt fulgt siden graviditeten. Mønsteret var det samme i COPSAC2010.