Forskerne tolker funnene som at en god «kontakt» med kroppens indre funksjoner påvirker valgene våre. (Foto: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB scanpix)

De som kjenner sin egen hjerterytme er mer generøse

Ny studie viser sammenheng mellom gavmildhet og det å kjenne sine egne hjerteslag.

Forskere fra Stockholms Universitet og Anglia Ruskin University i England har samarbeidet om en ny studie der de forsøkte å finne ut mer om hvorfor noen er mer generøse enn andre. 

Merkelig nok fant forskerne en sammenheng mellom det å være god til å legge merke til sin egen hjerterytme og generøsitet. Utrykket som sier at man skal «lytte til hjertet» får plutselig en mer vitenskapelig vri. 

Hva er det som skaper følelsene våre?

Forskerne ville se nærmere på om såkalt interoception, eller intern persepsjon, påvirker følelser og valg. Dette handler om hvor godt vi kjenner og tolker ulike signaler fra kroppen. Mange tenker nok på kroppslige reaksjoner, som for eksempel raskere puls, som en konsekvens av følelsene våre. Men hva om det er omvendt? Kanskje er det kroppen som føst sender signaler til hjernen vår og påvirker følelsene. 

– Det kommer mer og mer bevis for at indre kroppslige tilstander påvirker følelsesmessig erfaring, og at større følsomhet for det indre er knyttet til å ha mer intense følelser, skriver forskerne og referer til andre studier.

– Forholdet mellom kroppens og hjernens signaler er innbladet i å skape følelser, men akkurat hvordan dette skjer er omdiskutert.

– En innflytelsesrik teori går ut på at kroppens signaler er viktige for at vi skal kunne tolke hva vi føler. Vi tror at personer som er flinke til å kjenne sine egne hjerteslag også er bedre til å sette seg inn i andres følelser, skriver svenske Jonas Olofsson fra Stockholms Universitet til forskning.no. Han er en av forskerne bak den nye studien.

Fikk velge å gi bort penger

30 personer var med i studien. De gjennomførte først en test som skulle vise hvor gavmilde de var, testen kalles for diktatorspillet. Deltagerene fikk ekte penger og ble bedt om å fordele dem mellom seg selv og en annen person de ikke hadde sett før. Dersom de ga bort noe av pengene, fikk de altså mindre betalt selv for å være med på forsøket. 

Etter den første testen ble forsøkspersonenes hjerterytme målt med ECG. Forsøkspersonene fikk høre ulike lyder og skulle si om lydene var i rytme med hjertet deres eller ikke, uten å fysisk kjenne på sin egen puls. 

I denne øvelsen prestererte deltagerne veldig ulikt, og det viste seg at de som var flinke til å kjenne sin egen hjerterytme, også var mer gavmilde. 

– Våre deltagere i Sverige og England ga i gjennomsnitt bort mer enn en tredjedel av sine tildelte penger, tilsynelatende uten å fundere så mye på det. Men de som var flinke til å kjenne sine egne hjerteslag delte mest, sier Olofsson. 

Jane Aspell fra Anglia Ruskin University, lurer på om dette kan ha noe med at hjertet sender et signal som påvirker følelsene våre. 

– Det kan være at en følelsesladet situasjon, som å velge om man skal gi bort penger eller ikke, forårsaker et skifte i hjerterytmen. Denne kroppslige forandringen kan lede personer som er flinke til å kjenne etter til å velge det generøse alternativet, sa Jane Aspell i en pressemelding

Fant ikke sammenheng andre veien

Forskerne prøvde i neste omgang å trene opp forsøkspersonenes evne til å legge merke til hjerterytmen sin. Etter dette ble diktatorspillet gjort på ny, men forskeren fant ingen sammenheng mellom det å ha trent oppmerksomheten mot det indre og det å bli mer gavmild. Dette kan enten bety at sammenhengen mellom introception og gavmildhet handler om noe annet, eller det kan være at treningen ikke var god nok. 

– Det tyder på at samspillet mellom generøsitet og kroppslige signaler er komplisert, og man må utforske dette ytterligere. Kanskje har generøse personer gjennom hele livet lært seg å lytte til det indre og innlemmet dette i den hverdagslige adferden? Det er nok ikke noe man lærer seg i en håndvending, sier Olofsson. 

Trengs mer kunnskap

Dersom funnene fra det første forsøket stemmer kan det isåfall forklare hvorfor buddhister sverger til jevnlig meditasjon som metode for å bli mindre egoistiske mennesker. En vanlig metode å bruke i meditasjon er for eksempel å legge merke til sin egen pust. 

– Meditasjon kan gjøre oss mer oppmerksomme på våre egne følelser og reaksjoner, men for at vi skal bli bedre mennesker krever det sosiale aktiviteter som gjør at vi blir bedre på å interagere med andre mennesker, sier Olofsson om meditasjon. 

Men, det trenger ikke være bare positivt å være mer oppmerksom på sitt indre. Et annet forsøk har nemlig vist at personer med OCD og panikkangst overdriver overvåkningen av sin egen hjerterytme. Det er altså fortsatt mye man ikke vet om hvordan kroppen vår og følelsene våre spiller sammen. 

– Resultatene våre viser at følsomhet for hjerterytme er assossiert med generøsitet, men det trengs mer kunnskap for å forstå hvorfor en slik sammenheng finnes, sa medforsker Jane Aspell. 

Referanse: 

Richard M. Piech m.fl. People with higher interoceptive sensitivity are more altruistic, but improving interoception does not increase altruism.  Nature. 15.November 2017

Powered by Labrador CMS