Færre dør av hjerteinfarkt nå enn før. Bruken av kolesterolsenkende midler er en av årsakene. (Foto: Microstock)
Et av fire hjertedødsfall forhindres av kolesterolsenkende piller
En medisin som senker det farlige kolesterolet forhindret en firedel av dødsfallene som skyldes hjertesykdom. Det viser en ny, 20 år lang studie av skotske menn.
Stanier er legemidler som reduserer produksjonen av såkalt farlig kolesterol i kroppen, mens det gode kolesterolet øker.
LDL-kolesterol er farlig for hjertet, mens HDL-kolesterol beskytter mot hjerte-karsykdom. Eksempler på slike legemidler er atorvastatin, cerivastatin, fluvastatin, lovastatin, simvastatin og pravastatin.
I Norge brukte over en halv million nordmenn statiner i 2016, ifølge tall fra Reseptregisteret. Nærmere bestemt 546 338 personer.
Over en halv million nordmenn går på kolesterolsenkende medisiner, altså rundt ti prosent av alle innbyggere. Slike medisiner kalles statiner, og kan senke risikoen for å få hjerteinfarkt.
De skotske mennene som gikk på statiner, hadde 28 prosent mindre risiko for å dø av hjertesykdom i forhold til dem som fikk narrepiller, viser studien som nå er publisert i tidsskriftet Circulation.
– Studien bekrefter nytten av statiner hos pasienter med høyt kolesterol, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk til forskning.no. Og selv om vi bruker andre statiner i dag, mener Madsen at studien bekrefter at de norske retningslinjene er riktige.
– I de helt klare, nye norske retningslinjene anbefaler vi kolesterolsenkende behandling for alle med LDL-kolesterol høyere enn fem millimol, sier han.
Ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke anbefales det å ligge under 2,5 millimol LDL per liter blod, ellers øker risikoen for hjertekrampe og hjerteinfarkt ved at det avleirer seg på innsiden av åreveggen og fører til at blodårene blir trange.
Fulgt i over 20 år
Studien er en oppfølging av den såkalte WOSCOPS-studien fra 90-tallet, forteller Madsen.
The West of Scotland Coronary Prevention Study startet I 1995, og omfattet over fem tusen menn mellom 45 og 64 år. Mennene hadde høye verdier av det farlige kolesterolet da studien startet, men hadde ikke tegn til hjertesykdom.
Allerede etter fem år viste forskerne at pravastatin reduserte risikoen for hjerteinfarkt og død blant dem som hadde høyt nivå av LDL.
Mennene ble tilfeldig delt inn i to grupper, hvor den ene gruppen fikk 40 milligram pravastatin daglig.
Steinar Madsen mener studien bekrefter at de norske anbefalingene er riktige. (Foto: Statens Legemiddelverk)
– Dette er et svakere statin enn de som vanligvis brukes i dag, forklarer Madsen.
Den andre gruppen fikk narrepiller, eller placebo.
Nå har forskerne sjekket langtidseffekten, ved å telle hvor mange som døde av hjerteinfarkt etter 20 år.
Færre av mennene som fikk statiner, døde på grunn av hjertesykdom. Dødeligheten av hjerteinfarkt hos dem, var over en firedel lavere enn i den andre gruppen.
Det vil si at sammenlignet med 100 som døde blant dem som fikk placebo, døde bare 72 blant dem som tok medisin.
Annonse
– Den viser at pasienter uten kjent hjertesykdom og høyt LDL-kolesterol, som er det farlige kolesterolet, har effekt av pravastatin, sier Madsen.
I denne studien hadde mennene som var med i studien kolesterolverdier på 4,9 millimol. De helt klare, nye norske retningslinjene anbefaler kolesterolsenkende behandling for alle med høyere LDL-kolesterol enn 5 millimol.
– Denne studien er en ytterligere bekreftelse på at dette var et riktig valg, konkluderer Madsen.
Forskerne bak studien mener den utfordrer tilnærmingen mange leger kanskje har hatt til unge pasienter med forhøyede LDL-verdier, om å vente og se.
De mener at selv små, forhøyede kolesterolverdier gir en høyere langsiktig risiko for hjertesykdom.
Små LDL-reduksjoner vil over tid samle seg opp til store fordeler, oppsummerer de.
Alle med nivåer over 5 millimol bør få statin, bekrefter Madsen.
– Kan man ikke prøve å senke kolesterolet ved å endre kostholdet først?
– De bør få statiner i tillegg til at de må ha et sunt kosthold, trene og helst slutte å røyke. Kombinasjonen av legemidler og livsstilsendringer gir best virkning, sier Madsen.
Ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er det best å ha et LDL-nivå under 2,5 milimol pr liter.
Annonse
– Hva anbefaler legene til pasienter som har mellom 2,5 og 5 i LDL-nivå?
– Det vil avhenge av andre risikofaktorer. For pasienter med risikofaktorer slik som hjerteinfarkt, slag eller diabetes vil vi anbefale behandling ved lavere kolesterolverdier enn 5 mmol og med høyere doser av statiner, sier Madsen.
Det har vært flere presseoppslag om at statiner kan gi bivirkninger. Mellom 10 og 20 prosent får milde men ubehagelige muskelsmerter som følge av medisinen. Det kan merkes som ømhet og stølhet i musklene.
Noen få får langt mer alvorlige muskelbivirkninger, som rabdomyolyse. Da ødelegges en stor mengde muskelceller på kort tid, og man kan få akutt nyresvikt.
Ifølge VG gjelder dette mellom 0,03 og 0,1 prosent av dem som tar statiner.
Det har inntil nylig vært en gåte hvorfor noen pasienter rammes av dette. Men for tre år siden tok forskeren og farmasøyten Robert Smith en doktorgrad på temaet, som kan bidra til å knekke koden.
Smith og hans kolleger fant at statiner påvirker et spesielt enzym som kan spille en rolle i celledød og celleoverlevelse. Men også genetikk og kombinasjon av ulike medisiner spiller inn.
– Det er lite alvorlige bivirkninger av moderate doser statin. Noen kan få muskelsmerter og muskelstivhet, kommenterer Madsen ved Legemiddelverket.
Referanse:
Vallejo-Vaz mf: LDL-Cholesterol Lowering for the Primary Prevention of Cardiovascular Disease Among Men with Primary Elevations of LDL-Cholesterol Levels of 190 mg/dL or Above: Analyses from the WOSCOPS 5-year Randomised Trial and 20-year Observational Follow-Up. Sammendrag. Circulation. 6. september 2017.
