Det kan være vanskelig å få katter til å gjøre som vi vil fordi de i utgangspunktet ikke aksepterer at vi er sjefen, ifølge biolog. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Spør en forsker: Hvordan får du katten til å gjøre som du vil?
Straff funker i hvert fall ikke. Det fører heller til at du og katten blir uvenner.
Ta katten Conrad for eksempel. Han bor sammen med mennesket Truls. Conrad er omplassert og ankom sitt nye hjem, leiligheten til Truls, for cirka fire år siden. De har det fint sammen. Conrad er glad i Truls, og Truls er glad i Conrad. Katten liker også godt når Truls får besøk, da vil han kose og få masse oppmerksomhet.
Problemet oppstår når Conrad blir sur, ifølge Truls. Da bæsjer han inne. Det skjer for eksempel når Truls dytter han ut av sengen om natten eller stenger han ute fra balkongen. Truls mener Conrad bæsjer inne med vilje for å straffe han.
Hvordan skal katteeieren få slutt på bæsjingen? Eller, hvordan får vi katter generelt til å gjøre som vi vil?
Forstå din katt
– Katteeiere bør finne ut av hvordan katter fungerer og hvorfor de gjør som de gjør. Som det å tisse eller bæsje utenfor kattedoen, sier forsker Susanne Schötz.
– Å forstå hva som ligger bak katters atferd er en effektiv måte å løse problemene på.
Scötz er ansatt ved Lund universitet der hun blant annet forsker på hvordan mennesker og katter kommuniserer. Et av målene er å forstå hva kattene prøver å fortelle oss.
Hun mener vi altså bør starte med å lære katten vår bedre å kjenne.
Den engelske biologen John Bradshaw har skrevet en hel bok om hvordan vi kan forstå katter. Og enda en om hvordan vi kan trene dem.
Han skriver at målet ikke bør være å få dem til å gjøre kule triks som du kan vise fram til venner, men å gjøre kattene gladere. Og å gjøre forholdet til mennesker bedre.
Katter kan nemlig bli veldig stressa. De er vanedyr og blir engstelige av den minste lille ting, som at noe faller på gulvet eller noen flytter en stol. Derfor kan store endringer faktisk være ganske traumatiserende for dem.
Og stress fører til kloring, aggresjon og upassende tissing og bæsjing.
– Og da mener jeg aldri! Risikoen er nemlig stor for at katten ikke skjønner hvorfor den blir straffet og assosierer det istedenfor med mennesket som utfører straffen. Katten ender dermed opp med å unngå dette mennesket.
Avstraffelser vil altså skape en større avstand mellom deg og katten din.
Men hvordan får man da gitt beskjed om hva som er greit og ikke? Hvordan få katten til å slutte å henge oppå kjøkkenbenken, for eksempel?
Schötz mener man bør oppdra katter ved å bruke belønning, som for eksempel mat, leker eller kos.
Se hvordan katteekspert Sarah Ellis bruker belønning for å få katten til å bruke katteburet sitt nederst i saken.
Effektiv trening
Et eksempel på trening med belønning er såkalt klikkertrening, som vanligvis brukes på hunder. Men det funker også på katter, ifølge Schötz.
Katten forbinder etter hvert klikket med belønning hvis den får en godbit eller tilgang til leke umiddelbart etterpå. I løpet av kort tid vil katten reagere på klikket i seg selv.
Klikket kan også erstattes med ordet «bra».
Treningen bør skje i små bolker: Kattens korttidshukommelse tåler bedre korte sesjoner med pauser på et par minutter enn lange intensive sesjoner. Katten trenger også å være i riktig humør – avslappet, men likevel våken nok. Ikke for sulten, men heller ikke for mett.
For at dette skal funke, må katten altså være motivert til å lære, ifølge Schötz. Og det kan hende det tar litt tid før katten skjønner greia.
Mens hunder er opptatt av å gjøre oss mennesker til lags, ser ikke katter dette som sin oppgave.
Grunnen til at det kan være vanskelig å få katten til å gjøre som du vil, er at den i utgangspunktet ikke aksepterer premisset om at du er sjefen. Eller at det eksisterer en sjef i det hele tatt.
Ifølge biologen Bradshaw anerkjenner ikke katten at du er fra en annen art heller. Den tror du er en eneste stor katt.
Siden katter ikke er blitt avlet fram på samme måte som hunder, er de heller ikke like domestisert eller huslige. Katter har aldri blitt avlet fram for å kunne brukes til noe spesielt.
De er altså ikke designet til å løpe etter pinner eller til passe på huset. Og siden 85 prosent av katter formerer seg med ville hannkatter, har arten forblitt relativt vill.
Måten kattene forholder seg til mennesker på er derfor drevet mer av instinkter og mindre av tillært oppførsel, ifølge Bradshaw.
Belønning for ikke å bæsje?
Så hvordan skal Truls få Conrad til å slutte å bæsje inne?
– Katter bæsjer aldri «med vilje» utenfor kattedoen. Det er alltid en god forklaring, sier Susanna Schötz.
Hun tror heller ikke katter kan være sure, som oss mennesker. En katt lever mer i øyeblikket og tenker ikke så mye på fremtiden, rett og slett.
– Hvis en katt er ulykkelig, kan den reagere negativt ved å hvese eller klore, og vi kan tolke det som om den er sur. Men dette går fort over, og katter er ikke langsinte sånn som vi er, sier hun.
Annonse
Schötz sier at vi må utelukke alle mulige årsaker til hvorfor katter gjør som de gjør:
Hun mener derfor at Truls først bør utelukke det fysiske og ta katten med til veterinæren.
Deretter bør han stille seg noen spørsmål:
Har det vært en endring i hjemmet nylig? Har det kommet en ny katt eller andre dyr (eller et barn) til familien?
Er kattedoen for skitten, for liten eller med feil type kattesand? Er den overbygd eller åpen? Er doen plassert på et rart eller knotete sted der katten ikke kan gjøre sitt fornødne i fred og føle seg trygg?
Får katten lov til å gå ut?
Har den vært utsatt for noe ubehagelig, for eksempel vært i kamp med en annen katt eller blitt straffet av et menneske nylig.
Har katten alt den trenger hjemme, som mat, vann og sosial stimulering?
Kanskje vil det hjelpe å sette ut en ekstra kattedo på steder der katten har bæsjet? foreslår Schötz. Og så gjelder det å være veldig tålmodig.
– Når man har funnet årsaken til problemet, stopper katten i de fleste tilfeller å gjøre sitt fornødne utenfor kattedoen, sier forskeren.
En ny studie publisert i Behavioural Processes viser at katter bryr seg mer om mennesker enn om mat. I studien ble katter introdusert til fire typer stimuli: Menneskelig kontakt, mat, leker og lukt.
Det var veldig individuelt hva kattene foretrakk i forsøket, noe som bekrefter at katter er svært ulike. Og hvor godt du lykkes med oppdragelsen har både med alder, personlighet og tidligere erfaringer hos katten å gjøre.
Men flesteparten av kattene i studien ville altså ha menneskelig kontakt og kos framfor noe annet. Mat kom på andreplass.
Forskerne bak studien mener det kan være en idé å bruke kattens foretrukne stimuli når katteeiere skal oppdra den.
Så kanskje akkurat din katt heller ønsker seg kattesnacks enn kos og klem fra deg. Da bør du bruke godteriet som belønning og spare kosen til en annen gang.
Annonse
Sjekkliste for oppdragelse av katter:
Vær tålmodig.
Finn først årsaken til problemet.
Bruk belønning og lokkemat: Hvis katten ikke vil bruke katteburet, belønn den hver gang den nærmer seg buret. Deretter gi den mer hvis den beveger seg inn i det.
Bruk ord som «bra» eller «flink» og bruk det gjerne rett før du gir katten noe godt eller klapper den. Da vil den assosiere ordet med noe godt og det blir belønningen i seg selv.
Det kan også funke å bruke klikktrening, som er mer vanlig i hundeoppdragelse.
Aldri bruk avstraffelser.
Lukt kan hjelpe. Det finnes egne kattesprayer som du kan spraye på steder for å gjøre omgivelsene trygge og gjenkjennbare for katten. Ellers kan du bruke kattens egen lukt ved at du klapper den med bomullshansker, særlig i område med luktkjertlene som ligger rundt kjaken og ørene. Deretter gnir du lukten utover området du vil at katten skal føle seg trygg.
Og husk:En kattunge er lettere å oppdra enn en voksen katt,
Kilde: «The Trainable Cat» av John Bradshaw og Sarah Ellis.
I videoen under kan dere se Sarah Ellis, en av forfatterne av boken The Trainable Cat, lære en katt til å bruke buret sitt:
Referanse:
John Bradshaw: Cat Sense: How the New Feline Science Can Make You a Better Friend to Your Pet. Basic Books, 2013.
Johan Bradhaw og Sarah Ellis: The Trainable Cat: How to Make Life Happier for You and Your Cat. Penguin. 2016