Den gamle, vedtatte sannheten sier at vi mennesker har dårlig luktesans sammenlignet med mange dyr. Ideen er at vi har små, underutviklede luktkjerteler sammenlignet med andre pattedyr.

Av en eller annen grunn trenger vi ikke så god luktesans, så den er ikke spesielt velutviklet.

Den amerikanske forskeren John McGann er nevrolog, og har tatt en kikk på mange forskjellige studier om menneskenes luktesans.

Hans konklusjon er noe helt annet. Vi har veldig god luktesans, men du må vite hva du leter etter.

Hvordan oppsto denne misforståelsen?

• Les også: Derfor trigges hukommelsen av lukt

Hjernestørrelse

McGann mener det stammer fra legevitenskapen på 1800-tallet. Den berømte franske legen Paul Broca gjorde mange observasjoner rundt hjernen hos både dyr og mennesker.

Han fikk til og med en del av hjernen oppkalt etter seg: Brocas senter, som er assosiert med orddannelse.

Broca la merke til at visse egenskaper hos forskjellige dyr hang sammen med størrelsen på deler av hjernen. Mennesket har for eksempel en mye større pannelapp enn andre pattedyr, i forhold til størrelsen på resten av hjernen. Skader i dette området hos mennesker hang sammen med språkvansker og andre kognitive problemer.

Dermed var det logisk at en forstørret hjernedel ville gi bedre egenskaper som hang sammen med denne delen.  

Luktsenteret hos mennesker er ganske lite, hvis du ser det i sammenheng med hjernestørrelse. For eksempel er det menneskelige luktsenteret bare 0,01 prosent av hele hjernen, mens den er oppi to prosent hos mus.

McGann mener denne tankegangen er feil. Han refererer til studier som teller antall nerveceller, nevroner, i luktsenteret hos forskjellige dyr, og selv om antallet varierer, er resultatene ganske oppsiktsvekkende.

En merkelig liste

De aller fleste pattedyr har en ganske liten variasjon i antall nevroner, sammenlignet med kroppsvekt. McGann bruker dette eksempelet: En voksen mann har rundt fem-seks millioner nevroner, mens en mus har litt flere.  

Men musen veier så lite som 15 gram, sammenlignet med en mann på 73 kilo. Det vil si at mannen er nesten 4900 ganger tyngre enn musen.

Den samme variasjonen finnes på tvers av mange forskjellige pattedyr. Forskerne forklarer det med at dyr må forholde seg til et lignende spekter med lukter, helt uavhengig av hvor store de er. Dermed har utviklingen av luktsenteret gått ganske likt for mange forskjellige arter.

Variasjonen i antall nevroner er så liten mellom en del pattedyr at en rangert liste, fra færre til flere nevroner, blir seende ganske rar ut.

Den ser slik ut: Mann, mus, hamster, gris, Kvinne, makake-aper, rotte.

• Les også: Slik setter hjernen ord på lukter

Bedre enn hunder?

McGann mener at forskningen har undervurdert luktesansen vår fordi ulike dyr er sensitive for forskjellige typer lukter.

For eksempel viser han til flere forsøk som viser at mennesker og hunder er omtrent like sensitive for en av hoveddelene i lukten av banan.  

Noen stoffer lukter vi til og med bedre enn hunder. Det har tidligere blitt vist at mennesker er for eksempel mer sensitive for visse aldehyder, en gruppe kjemiske stoffer, som blant annet omfatter formaldehyd, som blant annet brukes som desinfiseringsmiddel.

Hunder er mer sensitive for blant annet urin. McGanns poeng er at for eksempel hunder er ekstremt gode på å plukke opp visse stoffer, men kanskje er vi det også?

Det er mange eksempler på at vi har en følsom luktesans. Denne studien har vist at mennesker klarte å følge et luktspor ute i naturen.

Vi er også var for kroppslukten fra andre mennesker, og en studie fra 2015 antyder at vi ubevisst lukter på hendene våre etter at vi har håndhilst på noen vi ikke kjenner. Lukten kan også spille en rolle i valg av partner.

Forskjeller

Det menneskelige lukteapparatet har særegenheter sammenlignet med andre pattedyr. Vi har færre luktreseptorer enn flere av dyrene, men McGann mener at mennesker har et større apparat med nerveceller per reseptor.

I luktsenteret hos gnagere dannes det nye nevroner gjennom livet, mens dette ikke skjer hos mennesket. McGann spekulerer i hvor stor rolle dette egentlig spiller.

Dette er sikkert ikke det siste vi har hørt i debatten om vår egen luktesans, men McGann virker ganske sikker på at luktesansen vår ikke er så dårlig som vi kanskje tror.

Referanse:

McGann: Poor human olfaction is a 19th-century myth. Science, mai 2017. DOI: 10.1126/science.aam7263. Sammendrag