En lur midt på dagen kan motvirke stress, gjøre deg friskere og styrke immunforsvaret. Men den må ikke vare for lenge. (Foto: Stefano Cavoretto / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvorfor sover jeg så godt midt på dagen?
Spør en forsker: En leser spør hvorfor han kan ta en lur midt på dagen, mens det noen ganger er så vanskelig å sovne om kvelden.
Fem årsaker til at søvn er bra
Ifølge Poul Jennum påvirker søvnen fem faktorer:
For det første bryter kroppen ned adenosin under søvn, slik at vi føler oss pigge når vi våkner.
For det renser kroppen ut avfallsstoffer.
For det tredje har hjernen behov for å lagre de opplysningene vi har plukket opp i løpet av dagen.
For det fjerde trenger kroppen hvile, blant annet immunforsvaret.
For det femte må nivåene av en lang rekke molekyler, inkludert hormoner, rebalanseres i hjernen, noe som også skjer under søvn.
Jon er frustrert. Han synes kroppen gir ham problemer. Når Jon gjerne vil være kvikk og rask, midt på dagen, blir han trøtt og har lyst på en lur. Om kvelden, når han skal sove, vil kroppen det stikk motsatte, og Jon ligger lenge våken.
Nå vil han ha vitenskapelig svar på problemet. «Jeg har veldig lett for å sovne midt på dagen, men om kvelden flyr tankene rundt i hodet, og jeg får ikke sove. Hvorfor er det slik?» skriver Jon i en e-post.
Vi kan gå glipp av de beste søvnmulighetene
Vi har spurt Poul Jennum, som er professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet. Han forsker på søvn og søvnmedisin.
Ifølge søvnforskeren kan det være flere forskjellige årsaker til at Jon ikke klarer å sovne om kvelden. Det er mulig at han går glipp av vinduene for søvn som finnes i løpet av dagen.
– Det finnes noen windows of opportunity om ettermiddagen og om kvelden der det er enklest å sovne, sier Jennum.
Det blå lyset fra mobiltelefonen kan også være synderen. Det kan du blant annet lese mer om her.
Kanskje Jon drikker for mye kaffe, eller kanskje det er tankene som velter frem om kvelden.
Forskjellige krefter innvirker på søvn
Poul Jennum forteller om to-prosess-modellen for søvn. Det er to motstridende krefter som påvirker trangen til å sove.
Den ene prosessen er døgnrytmen, prosess C. Den får oss til å være friske og uthvilte om morgenen og den første delen av dagen.
Den andre prosessen er små molekyler som hoper seg opp i kroppen. De gjør oss trøtte. Dette kalles prosess S.
Døgnrytmen er fastlagt i hypotalamus
Prosess C finnes i alle dyr.
I hypotalamus i hjernen finner vi den cirkadiske klokken, som regulerer kroppens søvnmønstre. Den sørger for at vi følger et spesifikt mønster for søvn og våkenhet gjennom døgnet. Dette kalles de cirkadiske rytmene, eller døgnrytmen.
Gjennom kjemiske og elektriske signaler reguleres blant annet søvnmønstre, kroppstemperatur, hjerneaktivitet, hormonproduksjon og sult.
Uansett hvor mye vi har sovet, sørger systemet for å holde på døgnrytmen. Dette er også årsaken til at jetlag kan ødelegge for nattesøvnen.
Oppbygning av stoffer
Prosess S er derimot helt avhengig av hvor mye vi har sovet.
Når vi står opp om morgenen, begynner kroppen å produsere blant annet adenosin, som virker søvndyssende.
Adenosin er et lite molekyl som binder til de samme reseptorene i hjernen som koffein. Men effekten er motsatt.
I løpet av dagen blir nivået av adenosin høyere og høyere, men effekten blir motvirket av døgnrytmen.
Men døgnrytmesystemet kan også produsere et stoff, melatonin, som er søvndyssende, og kombinasjonen åpner for de tidligere omtalte vinduene der det er optimalt å falle i søvn.
Under søvn faller nivået av adenosin.
– Når vi sover, faller søvnbehovet. Så enkelt er det, og det spiller ingen rolle om vi sover midt på dagen eller om natten, forklarer Poul Jennum.
En lur på 20 minutter er bra
Det er selvsagt viktig om vi sover i 20 minutter eller 2 timer.
En lur på 20 minutter vil gjøre oss piggere. Det skyldes at nivåene av adenosin faller ganske raskt, samtidig som døgnrytmen forteller oss at det er dag.
Små lurer kan også motvirke stress, og det har mange positive helsevirkninger.
Men hvis vi sover mer enn en halvtime, blir søvnen dypere. Da blir vi groggy når vi våkner.
– Det er fornuftig å ta en lur, men den skal ikke vare for lenge, for det også gå utover nattesøvnen. Spesielt hvis det skjer for sent på dagen, advarer Jennum.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
