Vi må ta beslutninger hele dagen, fra vi står opp om morgenen og skal bestemme oss for om vi skal ha ost eller kaviar på brødskiva.

Jo vanskeligere beslutninger vi må ta, jo viktigere er det at vi klarer å vurdere om den er god eller dårlig.

Voksne med ADHD klarer ikke dette så godt. De tar rett og slett dårligere beslutninger.

Det konkluderer Athanasia Monika Mowinckel med i sin doktorgrad.

Lite hyperaktivitet blant voksne

Det å ta beslutninger er et stort problem for voksne med ADHD.

Det mener hennes forskningsgruppe ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Gruppen er ledet av Guido Biele ved Folkehelseinstituttet. De har gjort en oversiktsstudie, altså en studie av mange studier, på dette.

Det har vært mye fokus på hyperaktivitet og impulsivitet når det gjelder ADHD men hyperaktivitet er ikke en stor del av symptomene hos voksne, forteller Mowinckel.

– Vi vet ikke hva det skyldes. Er det fordi hyperaktivitet er lite til stede hos voksne med ADHD? Eller har de bare lært seg hvilke situasjoner det er lurt å oppføre seg sånn eller sånn i?

Belønningen kommer for sent

Forskerne tror at dårlige beslutningsprosesser kan være selve årsaken til impulsivitet og hyperaktivitet.

Mowinckel forklarer:

– Alt vi lærer gjennom livet lærer vi gjennom prøving og feiling, og hver ting du prøver er resultat av en beslutning. Du utfører en handling og får en type tilbakemelding på om den var bra eller dårlig. Noen ganger kan det ta litt tid fra et barn gjør en handling til de får belønning. For et barn som har ADHD er dette problematisk. Jo lenger unna forsterkningen er, jo mindre klarer de å koble atferden til belønningen. Da kan de tro at det er den handlingen de gjorde i mellomtiden som gir belønning, eller bare ikke forstå hva belønningen var for.

– Når de ikke skjønner hvilken atferd som er riktig, prøver de ut mange forskjellige. Dette er en av teoriene til at hyperaktivitet forekommer, forteller Mowinckel.

Hvordan virker ADHD-medisinen?

Forskerne har ønsket å finne ut hvordan medisinen metylfenidat, virkestoffet i Ritalin, påvirker voksnes beslutningsprosesser.

De har studert pasienter som er utredet med ADHD som voksne og latt dem ta økonomiske beslutninger.

Dette har de gjort i en dobbelblindet randomisert studie hvor alle deltakerne ble testet to ganger. Verken forskerne eller pasientene visste hvem som fikk ADHD-medisin og hvem som fikk narremedisin.

Forskerne brukte samtidig hjerneavbildningsteknikker for å forstå hvordan hjernen arbeidet under oppgavene. Slik kan de ikke bare forstå hva medisinen gjør med atferden, men også hva den gjør med hjerneaktivering.

Bare litt bedre beslutninger med medisin

Forskerne fant ut at de med ADHD veide gevinst og tap på en annen måte enn det deltakere uten ADHD gjorde.

De som brukte ADHD-medisin tok litt bedre beslutninger.

Men forskjellen var ikke så stor som forskerne hadde forventet.

Det kan være mange grunner til det, mener Mowinckel.

– Vi kan ikke ut fra denne studien konkludere med at medisinen ikke har noen virkning på voksne med ADHD. Forskning som har fulgt pasienter over litt lengre tid, har tydelig vist at metylfenidat har veldig gunstige effekter i reduksjonen av symptomer.

Mange tar med seg diagnosen i voksenlivet

I hver skoleklasse fins det gjennomsnittlig ett barn med ADHD.

Mellom 50 og 70 prosent av dem vil ta med seg diagnosen inn i voksenlivet, viser internasjonal forskning. Det er derfor grunn til å tro at mange går rundt med en underdiagnostisert ADHD.

Mats Fredriksen er en av forskerne i studien ved Universitetet i Oslo. Han er også overlege ved Utredningspoliklinikken for ADHD i Tønsberg. Dette er en av få spesialpoliklinikker som utreder og behandler voksne med ADHD i Norge.

Selv om de fleste voksne har stor nytte av å bli behandlet med medisiner, så er ikke medisiner noen kvikk fiks, mener han.

– Vi har dessverre liten kunnskap om effektene av å bruke medisiner i flere år.

Om lag hver tredje ADHD-pasient har ikke utbytte av medisinen sin.

En tredje i forskergruppen, Mads Lund Pedersen, har nå fått 3,3 millioner kroner for å undersøke mer inngående hvem ADHD-medisin virker på og hvem som bør få en annen type behandling, skriver Universitetet i Oslo.

Halvparten arbeidsuføre

Mats Fredriksen viste i sin doktorgrad fra 2014 at over 50 prosent av voksne med ADHD hadde vært arbeidsufør i minst ett år før de ble henvist til behandling. 56 prosent hadde ikke fullført videregående skole.

Etter å ha fulgt opp 232 pasienter brukte 70 prosent ADHD–medisin etter ett år. De som fortsatte med medisinen hadde en klar bedring i symptomer og bedre funksjonsoppnåelse ved oppfølging. Dette sammenlignet med de som sluttet på medisin, og som viste lite endring.

Blant dem som sluttet med medisiner oppga 45 prosent bivirkninger som årsak.

Velger å gå av og på medisiner

Om flere bør medisineres for ADHD mener Athanasia Monika Mowinckel er et litt vanskelig spørsmål.

– Vi skal være forsiktig med å gi ellers friske mennesker medisiner. I alle fall når vi vet så lite av konsekvensene av å gå på disse medisiner over lang tid. Vi vet blant annet at medisinen gir mange høyt blodtrykk.

Men vi må høre på hva pasientene sier, mener hun.

– Fordelen med voksne pasienter er at de kan teste ut legemiddelet og vurdere det opp mot bivirkningene. De fleste som velger å ikke bruke medisiner, har likevel nytte av å gå til behandling og lære seg systemer for å gjøre hverdagen lettere.

Mange voksne velger å gå av og på medisiner, forteller Mowinckel. De bruker medisiner når de skal gå på jobb og være konsentrerte men ikke i helgene og i feriene.

– Mange klinikere anbefaler å ta såkalte medisinferier fordi flere studier har vist at hjernen tilpasser seg medisiner. Det betyr at hvis du går på dem hele tiden uten å ta pauser så kan den miste sin effekt etter hvert.

Flere bør utredes

Psykiater Espen Anker tror det vil være flere voksne som kommer til utredning for ADHD.

– For 100 år siden var det helt ok å ha ADHD. I dag er det to hovedproblemer: skole og administrasjon. Det er dette samfunnet dreier seg mer og mer om. Derfor har det blitt trangere og trangere for folk med ADHD.

Anker mener det er mange som får helt andre psykiatriske lidelser, som for eksempel angst, depresjon, rusmisbruk og spiseforstyrrelser som egentlig har ADHD. Derfor bør flere av disse utredes, mener han.

Mange «kanoner» har ADHD

Personer med ADHD er svært forskjellige.

Noen klarer å kanalisere symptomene inn i produktivitet.

– Mange av «kanonene» i samfunnet har ADHD, mener Anker. Han er en av to psykiatere som utredet journalist og komiker Espen Thoresen for ADHD i en radiodokumentar som ligger på nettsiden til ADHD Norge.

Det som karakteriserer dem som klarer dette er at de har mindre følelsesmessige forstyrrelser, mener Anker.

– Vi har en undergruppe som blir mye sinte. Det er ødeleggende for sosiale relasjoner.

Det å klare å få utdanning og komme seg i jobb er det store skillet mellom de som klarer seg og de som ikke klarer seg.

Derfor er det viktig at barn blir utredet for ADHD, mener han.

Sosiolog er skeptisk

Aksel Tjora er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han er skeptisk til økningen i bruken av ADHD-diagnosen i Norge og mange andre vestlige land. Han har skrevet boken «ADHD og de disiplinerte samfunn».

Professoren frykter at vårt samfunns iver etter måling og standardisering, samt medisinens sterke posisjon, skaper en stadig snevrere ramme for normalitet.

– Det er en skjønnsmessig faglig vurdering som ligger til grunn i yttergrensene av diagnosen. Andelen unge som får diagnosen, varierer kraftig mellom fylker i Norge og mellom ulike land, påpeker han.

Når flere barn får diagnosen ADHD, flyttes et problem i hjemmet og i skoleklassen, som kanskje er sosialt, over på individet, mener Tjora.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no