Utallige enkeltmenneskers erfaringer og tiår med forskning sier det samme: Slankekurer kan gjøre at du går ned i vekt, men det er nesten umulig å hindre kiloene i å renne på igjen i løpet av noen måneder eller år.
De fleste som i utgangspunktet klarer å slanke seg, ender altså opp med å veie omtrent like mye som før. Kanskje til og med litt mer. Med nye slankekurer fyker vekta ned og opp som en jojo.
Undersøkelser har også avdekket noe av grunnen til at det er så vanskelig å holde vekta jevnt nede: Kroppen endrer seg. Den senker forbrenningen, samtidig som appetitten øker. Kanskje permanent.
Hvorfor dette skjer, er imidlertid temmelig uklart.
Men nå kommer en ny studie som kan kaste lys over saken. Den viser at bakteriefloraen i tarmen til tykke mus forandret seg, og at disse endringene bestod selv om dyra ble slanke igjen.
Og den nye bakteriesammensetningen gjorde at dyra mye lettere gikk opp i vekt neste gang de fikk fôr med mye fett. Effekten kunne imidlertid stoppes både med antibiotika og tilskudd av visse flavonoider – stoffer som finnes i grønnsaker.
– Super studie
– Dette er en super studie, kommenterer forskningssjef Lise Madsen ved NIFES. Hun har ikke vært involvert i den nye undersøkelsen, men jobber selv med fedme og tarmbakterier.
Det er gjort mange studier som viser at mennesker og dyr med fedme har en endret tarmflora, sier Madsen. Men få av undersøkelsene har kunnet avgjøre om bakteriene ga økt vekt, eller om den endrede tarmfloraen bare var et resultat av fedmen.
– I denne studien har de faktisk vist en årsakssammenheng.
Det er viktig å huske at den nye forskningen kun foregikk på mus, og at den dermed ikke kan si noe sikkert om mekanismene i mennesker.
– Det kan vi ikke vite før vi har testet det. Men jeg tenker at det i utgangspunktet ikke er noen grunn til å tvile på at det også skal gjelde mennesker, sier Madsen, som har jobbet nettopp med å sammenligne tarmfloraen til mus og mennesker.
Langvarige forandringer i tarmen
Det er Eran Elinav fra Weizmann Institute of Science i Israel, og en stor gruppe kollegaer, som står bak den nye studien. Gruppa er kjent for sitt tidligere arbeid med tarmbakterier hos mennesker og dyr.
Denne gangen har de gjorde en rekke eksperimenter for å undersøke sammenhengen mellom fedme og tarmfloraen.
De gjorde først en gruppe mus tykke ved å fore dem med fettholdig mat. Dette ga dem også en endret tarmflora.
Da musene byttet til mager kost, ble de imidlertid slanke igjen. Og undersøkelser viste at dyra nå lignet mus som hadde vært tynne hele tiden. Det var ingen forskjeller, verken når det gjaldt aktivitetsnivået og spisevanene eller nivåene av stoffer som kolesterol og insulin i blodet.
Men analyser av tarmbakteriene viste at musene som hadde vært tykke fortsatt hadde en annerledes tarmflora enn dyra som hadde vært slanke hele tida.
Og det var også en annen, velkjent forskjell på de to gruppene med mus.
Da musene som tidligere hadde vært tykke fikk tilgang til fettrik kost, la de lettere på seg enn musene som alltid hadde vært tynne.
Og det til tross for at begge gruppene spiste like mange kalorier.
Musene som tidligere hadde vært tykke så ut til å forbruke mindre energi, skriver forskerne i siste utgave av forskningstidskriftet Nature.
Eksperimentet viste altså at musene som hadde slanket seg både hadde en endret tarmflora og en større tendens til å bli tykke igjen. Men hvordan hang de to faktorene sammen? Var bakteriene involvert i utviklingen av fedme, eller bare et resultat av den?
Bakterier ga ny fedme
Elinav og co gjorde flere eksperimenter for å finne ut om bakteriene i seg selv påvirket risikoen for å legge på seg.
De prøvde for eksempel å gi musene bredspektret antibiotika etter slankekuren. Dette viste seg å oppheve den typiske tidligere-fedme-profilen på bakteriefloraen.
Nå som fedme-tarmbakteriene var slått ut, så musene ut til å forbrenne mer energi og de fikk ikke den karakteristiske raske vektøkningen da de ble satt på en ny runde med fettrikt fôr.
I et annet forsøk viste forskerne at de også kunne fjerne ex-slankernes tendens til å legge på seg ved å gi dem tarmtransplantasjoner med normale bakterier.
I tillegg testet forskerne om det gikk an å «smitte» andre med tendensen til å legge på seg bare ved å overføre tarmfloraen. Elinav og kollegaene delte en gruppe bakteriefrie mus i to. Den ene gjengen fikk bakterier fra ex-slankerne. Den andre fra mus som alltid hadde vært tynne.
Det viste seg at begge gruppene forble slanke på normalt fôr. Men da de fikk mat med mye fett, så forskerne en forskjell. Musene som hadde fått bakterier fra ex-slankere la på seg mer.
I tillegg kunne forskerne faktisk forutsi hvilke mus som kom til å legge på seg mer, bare ved å analysere tarmfloraen deres.
Alt dette peker altså mot at mus med fedme får en endret tarmflora, som holder seg lenge etter at de har blitt slanke igjen. Og at denne tarmfloraen bidrar til at musene lettere legger på seg i møte med et fedmefremmende miljø, konkluderer forskerne.
De har til og med funnet ut mer om hvordan bakteriene gir den uheldige effekten.
Flavonoider virket mot jojo-effekten
Bakteriene i tarmen jobber hele tiden med å bryte ned stoffer i maten til andre substanser. Disse nedbrytningsstoffene kan igjen påvirke kroppen. Derfor undersøkte Elinav og kollegaene hvilke nedbrytningsstoffer som fantes hos ex-slanke-musene og hos mus som alltid hadde vært tynne.
De oppdaget at det var forskjeller i nivåene av flavonoider. Dette er plantestoffer som vi får igjennom kosten, men som også gjøres tilgjengelige av bakteriene i tarmen.
Undersøkelsene viste at ex-slankerne hadde unormalt lave nivåer av apigenin og naringenin i kroppen. Tidligere forskning har antydet at disse flavonoidene spiller en rolle for matinntak, utvikling av fettceller og forbrenning av fett i kroppen.
Kunne mangelen på disse stoffene være noe av grunnen til at ex-slankerne lettere la på seg?
Elinav og kollegaene testet ideen ved å gi musene påfyll av apigenin og naringenin så nivåene i kroppen ble på høyde med dyra som aldri hadde slanket seg.
Det viste seg at en slik behandling hindret den raske vektoppgangen da musene igjen fikk fettrikt fôr.
Den lave energiforbrenningen til ex-slanke-musene ble normalisert da de fikk flavonoidene, skriver forskerne.
– Ikke hele sannheten
Hva dette betyr for oss mennesker, gjenstår å se.
– Dette er sannsynligvis ikke hele sannheten, sier Madsen fra NIFES.
Tidligere forskning har for eksempel vist at andre stoffer som lages av tarmfloraen kan ha noe å si for utviklingen av fedme.
Elinav og co minner selv om at det trolig er mange og ulike grunner til at vi mennesker har vanskelig for å holde vekta nede etter en slankekur. Det kan dreie seg om ulike faktorer både i genene, miljøet og adferden vår.
Her må det mer forskning til.
De nye resultatene føyer seg likevel inn i en rekke studier som peker mot at tarmfloraen er en av faktorene som kan ha en innvirkning på vekta.
I 2013 gjorde en gruppe forskerne et eksperiment hvor tykke mus ble slanke da de fikk tarmbakterier fra tynne mennesker.
Forskere har i tillegg beskrevet et tilfelle hvor en kvinne utviklet fedme etter å ha fått overført tarmbakterier fra sin sterkt overvektige datter.
En dansk undersøkelse peker også mot at tarmfloraen kan påvirke risikoen for å utvikle fedme.
Alt i alt kan vi nok trygt gjette på at vi slett ikke har sett siste studie av tarmbakterier og fedme.
Referanse:
Christoph A. Thaiss, Eran Elinav m.fl., Persistent microbiome alterations modulate the rate of post-dieting weight regain, Nature, november 2016. Sammendrag.
