Det er lett å anta at den som vet mest om penger i et ekteskap, også er den som styrer hvordan sparepengene blir plassert. Men slik er det ikke, ifølge en ny, amerikansk studie. (Foto: Bård Løken / NN / Samfoto / NTB scanpix)
Det er mulig at tradisjonelle kjønnsroller påvirker hvordan en familie sparer pengene sine, ifølge et nytt forskningsfunn som ble presentert på Handelshøyskolen BI i august.
En undersøkelse av over 50 000 amerikanere som jobber i finanssektoren tyder på at det er mannen som har mest å si når sparepengene skal plasseres. Og det gjelder selv når det er kona som sitter på mest kunnskap.
Mannen har mest å si for sparinga
Hvis mannen hadde hatt en jobb i finans, var det 48,75 prosent sjanse for at familien eide aksjer eller sparte i fond. Men hvis det var kona som hadde hatt bankjobben, falt sjansen betraktelig. Da var det det 37 prosent sjanse for at de plasserte pengene sine på denne måten.
Og hvis begge hadde hatt en jobb i bank, var tallene omtrent like som om bare mannen skulle hatt det. Det hadde heller ikke noe å si hvis man bare så på menn og kvinner som hadde hatt nøyaktig den samme stillingstittelen i finanssektoren, og derfor burde kunne sees på som omtrent like kunnskapsrike.
– Disse forskjellene er der når jeg justerer slik at vi bare måler kvinner og menn som har hatt samme type jobb i finanssektoren, sa Da Ke, doktorgradsstipendiat ved University of Miami.
Funnene ble presentert under European Finance Associations årsmøte, som en av over 240 artikler som ble diskutert under konferansen.
Rundt 29 prosent av parene hvor ingen hadde hatt jobb i bank eller finans hadde lagt litt av sparepengene i aksjemarkedet.
Selv om kona kan ha mest finansiell kunnskap
Fordi tidligere studier har vist at sjansen for at noen velger å bruke aksjer eller fond øker i takt med den finansielle kunnskapen deres, mener Ke at den store forskjellen her skyldes innprentede kjønnsroller i det amerikanske samfunnet.
– Dette tyder på at kjønnsroller begrenser konas innflytelse over husholdningens finanser, selv om hun er den mest finansiell kunnskap i familien, skriver Ke i artikkelen.
Og disse forskjellene er det ikke blitt mindre av de siste årene. Tallmaterialet strekker seg fra 2003 til 2014.
– Det er ingenting som tyder på at det har blitt mer eller mindre likt over tid, fortalte Ke da han presenterte funnene sine på konferansen.
Ble mindre forskjell hvis mormor hadde hatt jobb
Annonse
Men det var ting som påvirket hvordan forskjellene slo ut.
Da doktorgradsstipendiaten så på familier hvor kvinnen kom fra sørstatene i USA, som regnes for å ha mer tradisjonelle kjønnsroller enn resten av landet, ble forskjellene større.
Og hvis mormoren til en av dem som ble målt, hadde vært i jobb, ble forskjellene mindre. Det kan skyldes at de er mer vant til at kvinnene tar en aktiv rolle i familiens finanser.
– Disse husholdningene er mindre imot tanken om at kona jobber utenfor hjemmet, skriver Ke i avhandlingen.
Hvis kvinnen ble født i en amerikansk delstat med høy andel av kvinner i arbeidsstyrken, ble forskjellene også mindre.
Selv om Ke tolker funnene som at kjønnsroller spiller en stor rolle for å avgjøre om et par velger å investere i aksjer og fond, er det fortsatt noe helt annet som veier tyngst.
Han finner, som de fleste andre studier på nettopp dette, at de familiene som tjener mest, er de som har høyest sannsynlighet for å investere i aksjemarkedet.
Brukte massive spørreundersøkelser
Det er ikke lett å vite hvem som styrer hva i en familie, med mindre forskerne spør direkte. Og selv da kan det være at svarene ikke speiler virkeligheten.
Fordi Ke ville ha svar på hvordan kjønnsrollene påvirket styringen av familiefinansene, måtte han være kreativ.
Hvis folk har gode kunnskaper om finans, er altså sjansen større for at de har aksjer eller sparer i fond, enn hvis de har dårligere kunnskap. Siden det ikke var noen egen måling av finansiell kunnskap i spørreundersøkelsene som Ke bruker som datagrunnlag, resonnerte han seg frem til at en jobb i finans ville gi personen finansiell kunnskap.
Og siden hele to millioner mennesker hadde svart på undersøkelsen, ble det mulig å sile ut de som aldri hadde jobbet med andre menneskers penger og likevel bli sittende igjen med nok folk i datamateriale til å kunne gjøre en vettug analyse.
Annonse
Flere menn som eier aksjer i Norge
Det er ikke gjort lignende undersøkelser i Norge, men vi har noen pekepinner som kan si noe om hvordan menn og kvinner bruker aksjemarkedet.
Ifølge en norsk undersøkelse av tall fra OECD er det stor overvekt av menn blant de som eier eller har eid aksjer og fond i Norge. 68,5 prosent av dem som har eid aksjer, var menn, og 64,7 prosent av de som hadde eid fondsprodukter var menn. Undersøkelsen ble gjort av Universitetet i Agder på oppdrag fra interesseorganisasjonen Aksje Norge.
I Norsk Finansbarometer for 2016 svarer 31 prosent av de spurte mennene at de har aksjefond eller pengemarkeds-/obligasjonsfond i sin hovedbank. 25 prosent av kvinnene sier det samme.
Norsk Finansbarometer er en årlig spørreundersøkelse som blir gjort av TNS Gallup på oppdrag fra Finans Norge, den norske finansnæringens interesseorganisasjon.
Kan ha feiltolket spørsmålet
Francesco D’Acunto, amanuensis ved University of Maryland, var invitert til BI for å gi tilbakemelding til Ke.
Han mener hovedfunnet i seg selv er veldig sterkt, men lurer på om det Ke har funnet peker på noe litt annet enn tradisjonelle kjønnsroller.
D’Acunto mener at datamaterialet Da Ke bruker når han skal se hvem som er med i aksjemarkedet er lett å misforstå. Det kan nemlig hende at de som svarer på om de er aktive på børsmarkedet bare svarer på om de handler direkte med enkeltaksjer, altså om de kjøper aksjer i enkelte firmaer, og ikke investerer i indeksfond eller hedgefond.
I så fall vil mange av dem være i overkant risikovillige og muligens ikke er så smarte som de tror de er, ifølge D’Acunto. Når du investerer direkte i et firma er pengene dine tett knyttet til dette firmaets opp- og nedturer, mens å kjøpe del i et indeksfond eller et hedgefond ofte er knyttet til mindre risiko. Pengene dine vokser kanskje ikke like fort, men risikoen for at de blir helt borte forsvinner (nesten) helt.
– Hva hvis det vi ser her er at kvinner er mer kyndige og ikke handler direkte på børs, men kjøper indeksfond og andre mer innbringende ting? spurte D’Acunto.
– Det vet jeg ikke hvordan jeg skal teste for, svarte en ærlig Da Ke.