Må vi lage nye åkre for å fø verdens befolkning i framtiden? (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)
Må alle bli vegetarianere hvis vi skal redde verdens skoger?
Det er ikke sikkert vi trenger mer landbruk for å fø verdens befolkning i fremtiden. Forskere har beregnet hva vi kan gjøre istedet.
Fram mot 2050 er det kanskje blitt ti milliarder av oss på jordkloden, ifølge The Guardian.
Vi bruker allerede store deler av landjorda til matproduksjon, men må vi kutte ned mer skog for å dyrke mer mat?
Hva har dette å si for skogene i verden som fortsatt er igjen? For å fø en voksende befolkning må vi enten produserer mer mat på den samme plassen som er i dag, eller så må det ryddes skog.
En østerriksk forskergruppe har prøvd å regne ut hva som skal til for å bevare den skogen som er igjen, selv om det blir stadig flere munner å mette.
Den viktige skogen
Når verdens skoger vokser, binder de gigantiske mengder karbon. Hvis du bare regner med de tropiske skogene, binder disse rundt 1,3 milliarder tonn karbon i året, ifølge Bjerknessenteret.
Dette er viktig for det globale klimaet, men skogen betyr så mye mer. Hver skog er et levende økosystem som gir livsgrunnlag til utallige dyr, insekter, planter og sopparter.
Nå er rundt 30 prosent av jorda dekket av skog, ifølge FN.
Forskerne har nå gått gjennom mange forskjellige matvanescenarier for fremtiden for å finne ut hvordan vi kan unngå å kutte ned mer skog, og samtidig sikre at alle fortsatt har en god nok diett.
Resultatet har de publisert i Nature Communications.
500 forskjellige framtider
Forskerne har laget en datamodell hvor de kan for eksempel plotter inn forskjellige matvarer, hvor store avlinger visse typer planter gir og hvor mye land som må brukes for å fø forskjellige husdyr.
De har også testet hva som ville skje hvis matvanene endret seg. For eksempel hvis få, mange eller alle var vegetarianere eller veganere. Forskerne testet også hva som ville skje hvis vi fortsatte med den dietten som vi har i dag, eller om flere spiste mer kjøtt.
I alt kjørte de 500 forskjellige fremtidsscenarier gjennom datamodellen.
Forskerne tror ikke det er nødvendig å kutte ned mer skog for å fø en stadig voksende verdensbefolkning, og de kommer med mange forskjellige forslag til hvordan det istedet kan gjøres.
De ser at det vil hjelpe hvis flere av oss blir vegetarianere.
Mye kjøtt?
Hvis alle var veganere hadde vi ikke trengt å kutte ned noe mer skog i det hele tatt. Dette gjaldt uansett hvilke kombinasjoner av planter forskerne testet i utregningen. Dette er kanskje ikke så overraskende.
De fikk lignende resultater hvis alle var vegetarianere. Da fungerte 94 prosent av scenariene forskerne testet ut. En vegetarianer er en person som også spiser egg og melk i tillegg til planter. Det gjør ikke en veganer.
Hvis vi fortsatte med samme diettmønster som finnes i verden i dag, hvor det er store regionale forskjeller, fantes det fortsatt muligheter for å redde skogene, ifølge forskernes beregninger.
Rundt 66 prosent av scenariene bevarte skogen som finnes i dag, selv om det blir holdt mange husdyr.
Men hvis alle derimot skiftet til en diett med mye kjøtt, så det dårligere ut. I rundt 85 prosent av scenariene i denne simuleringen måtte det da ryddes mer skog for å produsere nok kjøtt til befolkningen.
Diett er viktigst
Dermed konkluderer forskerne med at det sannsynligvis finnes mange forskjellige måter å fø verdens befolkning i framtiden uten å rydde mer skog, men det henger tett sammen med hva slags diett folk har. Jo mer kjøtt i dietten, jo vanskeligere blir det å bevare verdens skoger.
Dette er komplekse og store regnestykker, og forskerne har tatt med mange forskjellige variabler.
For eksempel kan noen typer husdyr brukes på golde områder, noe som betyr at husdyrholdet ikke påvirker hverken skog eller åkrer. Forskjellige avlinger gir også mer eller mindre kalorier fra de samme kvadratkilometerne med dyrket mark.
Forskerne er også klare på at dette regnestykket er forenklet, siden det gjelder alle mennesker og landjorda som kan brukes til matproduksjon nå. Forskerne sier ikke noe om hvilke scenarier som er mer gjennomførbare enn andre.
I en mer globalisert verden vil kanskje folks dietter over hele verden bli likere og likere, mener forskerne. Dette betyr også at det vil bli mer import og eksport av mat mellom land, noe som kan føre til mindre matsikkerhet for mange land.
Referanser:
Erb mfl: Exploring the biophysical option space for feeding the world without deforestation. Nature Communications, april 2016. DOI: 10.1038/ncomms11382. Sammendrag
