Sånn kan det ha sett ut da en stor komet eller asteroide slo ned i jorden for 66 millioner år siden. Det kalles Chicxulub-krateret, og forskere har funnet sporene etter nedslaget i det som nå er Mexico. (Bilde: Science Photo Library)
Dinosaurene hanglet i flere titalls millioner år før masseutryddelsen
En ny studie viser hvordan dinosaurene utviklet seg i den siste fasen av herredømmet sitt på jorda.
Mange forskere er enige om at en komet eller meteor ga det endelige nådestøtet til dinosaurene som trasket rundt på landjorden.
Dette skjedde for rundt 66 millioner år siden, og de eneste dinosaurene som kom seg gjennom katastrofen var dinosaurene med vinger. De lever fortsatt i beste velgående som dagens fugler.
Dinosaurenes bortgang skjedde samtidig med kritt-paleogen-utryddelsen (K-pg-utryddelsen), da rundt tre fjerdedeler av alle artene på jorda forsvant. Kometnedslag, digre vulkanutbrudd og voldsomme klimaendringer kan ha vært med på å gjøre slutt på dinosaurene og mange andre arter.
Nå hevder en britisk forskergruppe at landdinosaurene allerede var veldig sårbare for disse voldsomme hendelsene. De har prøvd å undersøke hvordan dinosaurene utviklet seg i tiden før kometnedslaget.
Forskerne mener at det hadde stått dårlig til med disse fortidsdyrene i flere titalls millioner år før masseutryddelsene startet. Dette åpnet opp nisjer i økosystemer hvor andre dyr kunne rykke inn, blant annet tidlige pattedyr. Forskerne har nå publisert funnene i tidsskriftet PNAS.
Men hvordan har de funnet ut av dette, mer enn 60 millioner år etterpå?
Dinosaurene dominerte jordkloden i rundt 135 millioner år. Det er så lenge at de rakk å utvikle seg til å fylle mange forskjellige roller i økosystemene. Flere generasjoner med forskjellige arter og underarter hadde tid til å oppstå, utvikle seg videre eller dø ut.
Noen dinosaurer var bittesmå, noen var gigantiske planteetere, noen var raske mens andre var trege. Alle disse dinosaurene hadde utviklet seg fra andre, tidligere arter som etter hvert døde ut.
Etter hvert som dinosaurene erobret flere og flere miljøer på jorden, ble dinosaurfamilien større og større. Det var gode tider, og i lang tid dukket det totalt opp flere nye arter, sammenlignet med hvor mange som døde ut.
Vi vet om rundt 1000 utdødde dinosaurarter som har travet rundt på jorden på forskjellige tidspunkter i historien.
Men rundt 24 millioner år før det mye omtalte kometnedslaget skjedde det noe med dinosaurfamilien, mener forskerne.
Begynte å miste grepet
Da begynte gamle arter å forsvinne raskere enn nye utviklet seg, ifølge teoriene deres.
Dette betyr at dinosaurene begynte å gradvis miste herredømmet over noen økologiske nisjer, som gjorde det mulig for andre dyr å rykke inn og ta over roller som tidligere ble fylt av dinosaurer.
Forskerne trekker spesielt fram våre egne forfedre, de første, ekte pattedyrene. For rundt 160 millioner år siden begynte disse dyrene å dukke opp, ifølge denne studien.
Annonse
Andre pattedyr-varianter, som multituberkulatene, spredte seg mer og mer mens dinosaurene fortsatt dominerte.
Forskerne har plottet alle artene vi vet om inn i statistiske modeller for å regne ut når de dukket opp, hvordan de utviklet seg og når de forsvant. Utviklingen kunne også spores gjennom de forskjellige geologiske tidsaldrene og endringene jorden gikk gjennom.
Forskerne har brukt noen grunnleggende teorier om evolusjon på jorda til å regne seg fram til dette mønsteret. De har også tatt med all kunnskapen vi har om dinosaurarter, utifra fossiler fra forskjellige tidsperioder.
Studien har en klar svakhet, siden vi ikke har en komplett oversikt over alle dinosaurartene som har levd på jorden. Mindre dyr vil kanskje ikke bli bevart, og mye har antakelig ikke blitt funnet. Forskerne har prøvd å korrigere for dette ved å bruke datamodeller for å beregne hvor mange arter som faktisk mangler.
Ifølge modellene begynte dinosaurene på en treg bane mot utryddelse allerede 24 millioner år før kometnedslaget. Forskerne mener dermed å kunne vise at det ble færre og færre nye dinosaurarter som utviklet seg mot slutten av dinosaurenes 135 millioner år lange herredømme.
I noen, isolerte grupper fant forskerne derimot den motsatte effekten. Havnivået hang sammen med antallet nye arter visse steder, og når havnivået steg, dukket det opp flere arter.
Forskerne mener dette støtter teorien om at når havnivået stiger, blir økosystemer adskilt fra hverandre, og dyrene må utvikle nye egenskaper for å takle det nye miljøet.
Men dinosaurfamilien som art hadde blitt så svekket at de ikke tålte de store påkjenningene som kom under K-pg-utryddelsen.
Selv om kanskje kometnedslaget, vulkanene og klimaet satte inn dødsstøtet, tror forskerne at dinosaurene allerede var på vei mot avgrunnen.
Referanser:
Annonse
Sakamoto mfl: Dinosaurs in decline tens of millions of years before their final extinction. PNAS, april 2016. DOI: 10.1073/pnas.1521478113. Sammendrag