Du har kanskje stotret frem det du trodde betydde «hvor er toalettet?» på fransk, og blitt pekt i retning Eiffeltårnet.
Har dyr de samme språkbarrierene? En bereist leser stiller følgende spørsmål:
«Snakker gråspurvene i Egypt samme språk som gråspurvene i Danmark og kan en hund fra Thailand forstå en grønlandsk trekkhund?»
Kort sagt: Kan den samme arten av dyr forstå hverandres lyder uavhengig av hvor i verden de er født og oppvokst?
Er lydene tillærte eller medfødte?
Professor emeritus ved Syddansk Universitet Axel Michelsen forsker blant annet på hvordan dyr lager lyder.
Dyrekommunikasjonen deler han opp i «medfødt» og «tillært».
– Hos de dyrene hvor lydsignalene ikke er medfødte, men hvor noe også er tillært, vil det ofte oppstå lokale variasjoner.
– Og hvis arten lever i et tilstrekkelig stort geografisk område, så er det også å forvente at det blir lokale forskjeller.
– Det finnes for eksempel fuglebestander hvor vi kan se at dialekten endrer seg noe gjennom området, sier Michelsen.
Han mener likevel at det mer er snakk om dialekter eller geografisk variasjon enn et helt annet språk, når for eksempel fugler lærer forskjellig kvitring alt etter hvor familien deres kommer fra.
Den medfødte delen av språket, altså de helt spontane lydene som dyr lager, er lik overalt i verden, mener dyrelydforskeren.
– Hos ganske mange dyr er sangene styrt av et program i nervesystemet. Gresshopper og sirisser av samme art vil normalt synge likt selv om de lever langt fra hverandre. Det er ikke uvanlig blant insekter.
– Når vi ser på fugler, vet vi at fugleungene lærer deler av sangene. Noen av lydene deres er medfødte, men mange detaljer i fuglesignalene er noe ungene lærer ved å lytte til de voksne, sier Michelsen.
Pattedyr bruker mye kroppsspråk
Noe av det samme sier Mads Bertelsen. Han er dyrlege i Zoologisk Have i København og adjungert professor ved Institut for Veterinær Sygdomsbiologi på Københavns Universitet.
Han støtter Axel Michelsens forklaring om at en del kommunikasjon ikke er tillært, men medfødt – og derfor kan dyrene forstå hverandre på tvers av geografiske områder.
Mye av dyrenes kommunikasjon består for øvrig ikke av lyder, innvender han.
Kommunikasjon er nemlig også kroppsholdning eller hvordan dyrene oppfører seg overfor hverandre.
Og slik kommunikasjon er dyrene født med, mener fagfolkene.
– Det gjelder også mennesker. Vi kan ikke snakke sammen hvis vi har forskjellige språk, men vi kan ganske lett skjønne om folks intensjon er å kysse oss eller ta livet av oss.
– Dermed snakker vi jo grunnleggende sett samme «språk», sier Bertelsen.
Ifølge ham er mennesket et av de dyrene som har det minst instinktive og mest tillærte språket.
Det er det som gjør det så vanskelig å snakke med en franskmann hvis du selv bare kan snakke dansk eller norsk.
Dyrene i Zoo kommuniserer fint
Dyrene i Zoologisk Have har ofte flyttet langt, fra zoologiske hager i andre land, slik at dyrehagene unngår innavl.
Likevel opplever Mads Bertelsen og kollegene hans at dyrene sjelden har problemer med å snakke sammen.
Det skyldes at det meste av språket deres er instinktivt.
– Det er mange studier av dyrs kommunikasjon, og der ser man ikke forskjeller på Nord-Amerika og Sverige.
– Det handler oftere mer om kroppsspråk enn om lyder. Pattedyr lærer seg ikke så mye språk, sier Bertelsen.
Fugler har flere dialekter
Nettopp derfor er det litt morsommere å se på fuglene, som altså ofte lærer sangen sin fra foreldrene.
Noen fugler, for eksempel papegøyer, er faktisk så flinke til å lære språk at de kan etterligne mennesker.
Det vet seniorforsker Thorsten Balsby fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet mer om.
Han kan fortelle om en studie av gulspurv med ulike dialekter. Den tyder på at en slik fugl reagerer sterkere på sangen fra en artsfelle med en annen dialekt, enn den gjør på en fremmed fugl som kvitrer på dens egen dialekt.
Det betyr ikke nødvendigvis at gulspurven ikke forstår den andre fuglens sang.
Den kan bare høre at fuglen er fremmed.
– Tilsvarende med papegøyer, som jeg har arbeidet med i Costa Rica. Her viste vi at papegøyer har et kontaktrop som de bruker til å samle flokken. Da svarer andre papegøyer.
– Når vi kommer utover åtte kilometer radius, endrer kontaktropet seg. Hvis man tester kontaktrop som er tatt opp 150 kilometer fra der papegøyene bor, gir fuglene en svakere respons, sier Thorsten Balsby.
Når papegøyene kaller på hverandre, handler det ofte om at de vil finne mat. Og papegøyene som bor langt unna, kan jo ikke hjelpe de lokale papegøyene med å finne mat i nærområdet deres.
Derfor kan det gi mening at papegøyene ikke anstrenger seg så veldig med å svare andre papegøyer som de kan høre at bor langt unna, fordi dialekten deres er annerledes.
Alarmropet er universelt
Selv om dialektene viser seg særlig tydelig hos fugler, er det også observert lokale forskjeller i andre dyrs lyder.
For eksempel skrev Videnskab.dk nylig om ulver som uler på ulike dialekter.
Men ulvers språk er studert mye ut ifra hvordan de beveger halen, hvordan de holder ørene, hvordan de legger ned seg og så videre.
Og dette «språket» kan alle ulver snakke, ifølge Mads Bertelsen. Selv om en ulv hyler på en litt annen måte, vil de kunne kommunisere med hverandre, sier han.
Det instinktive gjør altså at dyrene generelt forstår sin egen art. Thorsten Balsby kan fortelle at det faktisk finnes lyder som er så instinktive at de kan forstås på tvers av fuglearter.
Det er alarmropet.
– De ligner hverandre på tvers av arter.
– Hvis det for eksempel kommer en spurvehauk, vil alle fugler forstå en fugls alarmrop, sier Thorsten Balsby.
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
