Skal du flytte et sted du for å oppdra barn, lytter du kanskje til hva naboer har å si om risikoer i området. Det kan se ut til at spanske dverghornugler velger samme strategi.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hva sa du, sa du? Dverghornugler i Almeria i Spania kan synes å tyvlytte til kirkeugler for å finne ut hvor det er tryggest å hekke. Denne dverghornugla er knipset i Herálec I Tsjekkia. (Foto: Wikimedia Commons)
Det er ikke bare risikofritt å legge fristende små egg i den ville naturen.
Spanske dverghornugler ser ut til å ha funnet en metode for å innhente informasjon om hvilke hekkesteder som er de tryggeste.
Det gjør de ved å tyvlytte på alarmropene til en annen liten, fastboende ugleart som bor i samme område, nemlig kirkeugla.
I hvert fall kan det virke slik, ifølge forskere fra Spanish National Council for Research i Almeria, som ligger på sydkysten av Spania, omtrent midt mellom Alicante og Malaga.
Færre egg i farlige områder
Fordi de to ugleartene hekker i det samme område, lurte forskerne på om de på noen måte forholdt seg til hverandres hyl og skrik, i sitt daglige liv.
De delte derfor inn i tre områder. Ett definerte de som høyrisikoområdet, der det ofte kunne høres alarmrop fra kirkeugler. Videre definerte de et annet område som lavrisikoområdet, der ropene begrenset seg til vanlige kontaktrop kirkeuglene i mellom, uten negativ farevarslende undertone.
Ett tredje område fungerte som kontrollområde – der var det stille, fritt for noe kirkeuglekauking av noe slag
Selv foretrakk kirkeuglene områdene med kontaktrop og alarmrop – det kan kanskje forklares med at de forerekker å bo i nærheten av andre kirkeugler, tror forskerne. Kirkeuglene la dessuten færre egg i høyrisikoområdene.
Denne fyren, kirkeugla, sitter på verdifull informasjon om potensielle hekkeområder for dverghornugla i Almeria. (Foto: Wikimedia Commons)
Vil ha fordel av å tyvlytte
Men dverghornuglene valgt annerledes enn de fastboende kirkeuglene. De foretrakk områdene der det lød kontaktrop fra kirkeuglene og områdene helt uten kirkeugle-tjatring, skriver ScienceNOW.
Hvorfor dette skjedde, vil ikke forskerne uttale seg skråsikkert om, men de drister seg til å spekulere en smule. Det ville nemlig være logisk at dverghornuglene innhentet informasjon fra kirkeugleropene.
De ville absolutt kunne dra fordel av å sniklytte til hva de mer bedre informerte fastboende uglene har å si om rovdyrrisiko i de potensielle hekkeområdene, mener forskerne.
