Men en ny studie hevder nå at stresset som følger med økonomisk usikkerhet kan gjøre vondt i seg selv.
– Resultatene fra seks studier viser at økonomisk usikkerhet skaper fysisk smerte, senker smertetoleranse og kan brukes for å forutsi forbruket av reseptfrie smertestillende, sier forsker Eileen Chou fra University of Virginia i en pressemelding.
Føler mer smerte i hverdagen
Arbeidsledige fortalte om høyere smertenivåer i hverdagen enn de med trygge økonomiske rammer.
De som ble bedt om å tenke på perioder av livet hvor økonomien deres var utrygg følte også dobbelt så mye fysisk smerte som testdeltakere som tenkte på perioder av livet hvor de hadde jobb og fast inntekt, ifølge artikkelen som er publisert i tidsskriftet Psychological Science.
Arbeidsledige brukte 20 prosent mer på reseptfrie smertestillende enn de som bodde i husholdninger med minst én inntekt, ifølge en oversikt over 33 720 amerikanske forbrukere.
– Kjent kobling
"Anne Marita Milde."
– Det er blitt gjort studier på stress og smerte siden 60-tallet, så dette er en kjent kobling, sier Anne Marita Milde, psykologspesialist ved RVTS Vest og førsteamanuensis ved institutt for biologisk og medisinsk psykologi på Universitetet i Bergen.
Hun forklarer at stress kan trigge en primitiv overlevelsesmodus som gjør det mulig for oss å kjempe eller flykte. Det sympatiske nervesystemet vårt, som kontrollerer alt fra puls til muskler og våkenhetsfølelse, går i høygir. Samtidig produserer binyrene adrenalin og etter hvert utskilles stresshormonet kortisol, som gjør at glukosenivået i blodet vårt øker.
– Når dette stress-systemet er aktivert over tid blir begeret fullt, og til slutt renner det over, sier Milde.
Et fullt beger og en kropp som har vært i høygir for lenge påvirker humøret, evnen til å ta beslutninger og får deg til å endre adferd. På lengre sikt kan stress føre til hjerte- og karsykdommer, mageplager og søvnproblemer.
– Vi bruker også andre muskelgrupper enn vi vanligvis gjør når vi er stresset og i alarmberedskap, og vi endrer til og med kroppsholdning, som igjen kan føre til at man får smerteplager i muskel- og skjelettsystemet, sier Milde.
Langvarig stress, med sine økte glukosenivåer og endringer i livsvaner og atferd, er også blitt koblet til diabetes type II.
– Derfor skal fastlegen være observant og kartlegge folks livssituasjon ved å spørre dem om for eksempel økonomien. Står huset i fare, står jobben i fare, er det oppsigelser på gang? Følelsen av å være uten kontroll kan få så utrolig store konsekvenser på sikt, forklarer Anne Marita Milde.
Annonse
Testet smerteterskelen med iskaldt vann
De amerikanske forskerne gjorde også forsøk for å se om smerteterskelen ble påvirket av løfter om fremtidig økonomisk desperasjon. To grupper med studenter ble bedt om å holde hendene sine i bøtter med iskaldt vann, og ble målt på tid.
Den første gruppen kom så inn i et rom hvor de ble bedt om å lese en artikkel som la ut om den enorme arbeidsledigheten i USA og den enorme risikoen de selv hadde for å ende opp uten jobb og med store studielån etter endelig eksamen. Den andre gruppen fikk presentert de samme arbeidsledighetstallene, men med beskjed om at de som gikk på toppuniversiteter (som dem selv) som oftest klarte seg og endte i trygge, godt betalte jobber.
Begge gruppene ble så bedt om å holdene hendene i det iskalde vannet igjen. De som nettopp hadde blitt fortalt om sin nærstående fremtid som arbeidsledige trakk hendene ut mye raskere enn de gjorde en knapp time tidligere, mens studentene som ble fortalt at de hadde en trygg fremtid i vente tålte like mye som før.
Forskerne mener dette viser at hvordan vi oppfatter økonomien vår er viktigere enn hvordan den faktisk er. Faktisk økonomisk status ga mindre utslag i alle testene enn forsøkspersonenes følelse av å være fattig eller rik.
