Den 22. august ble artikkelen Død ved er mat for tusenvis av sopper publisert på forskning.no. Her stiller forskerne Rolstad og Storaunet ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kritiske spørsmål til rødlistevurderingene fra 2010.

Forskerne mener det er et mulig misforhold mellom antall arter på Rødlista knyttet til død ved og endringen i mengden død ved i norske skoger, og de reflekterer over om dette kan skyldes feilaktige antakelser om artenes bestandsutvikling.

Det faglige grunnlaget for denne antakelsen er beskrevet i oppdragsrapporten Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk - en kritisk gjennomgang av Norsk rødliste for arter 2010, finansiert av Skogtiltaksfondet og Utviklingsfondet for skogbruket.

Andre forklaringer

Er det slik at rødlistevurderingene er basert på feilaktig antagelse om artenes bestandsutvikling, eller kan det være andre forklaringer på denne tilsynelatende uoverensstemmelsen?

I 2010 skrev Ivar Gjerde (NIBIO) mfl. følgende: Mange av rødlisteartene som er knyttet til død ved er imidlertid avhengige av spesielle kvaliteter av død ved, og deres utvikling over tid vil derfor avhenge av utviklingen av ulike typer død ved (treslag, dimensjoner, alder) i ulike deler av skogen (høydelag, skogtyper, regioner). Historiske påvirkninger av ulike slag har vært med å forme den skogen vi har i dag. Forskning viser likevel at det ikke er en enkel sammenheng mellom historiske påvirkninger (menneskeskapte eller naturlige) og hvilke arter vi finner i dag.

Det er derfor vanskelig å si noe om hvordan arter som er avhengig av spesielle kvaliteter død ved responderer basert på den generelle utviklingen.

Om lag 75 prosent av naturskogen er avvirket ved flatehogst og erstattet med kulturskog. De siste 15-20 årene er 19 prosent av naturskogen hogd. Likevel øker mengden død ved i naturskog. Rolstad og Storaunet anslår at i løpet av de neste 50 årene vil det meste av naturskog, som ikke er skogreservater eller nøkkelbiotoper, bli erstattet av kulturskog.

De fleste vedboende soppene på Rødlista har en sterk tilknytting til gammelskog, og det er usikkert i hvor stor grad artene vil kunne etablere seg i kulturskog. Denne utviklingen fører til mindre og mer fragmenterte leveområder for arter som er sterkt knyttet til gammelskog og økt risiko for at artene kan dø ut, selv om den totale mengden død ved øker.

Mer kunnskap om død ved

Siden Rødlista 2010, har Landsskogstakseringen gitt oss mer kunnskap om utviklingen av død ved i produksjonsskog og dette er nå publisert i en egen rapport av Storaunet og Rolstad i 2015.

Disse dataene på mengde og utvikling av død ved i produktiv skog (fra 7. takst, 1994-1998 til 10. takst, 2010 til 2013) har vært tilgjengelig for ekspertene under arbeidet med Rødlista 2015. Denne kunnskapen har medført at man i dag antar at noen arter knyttet til død ved ikke lenger antas å være i tilbakegang. Disse artene får en lavere kategori eller de går ut av Rødlista 2015.

Men også i Rødlista 2010 var det noen arter som fikk en lavere kategori av samme årsak. For mange arter, spesielt de som lever på små areal og/eller er knyttet til for eksempel edellauvtrær eller naturskog, blir ikke endringene fanget opp av Landsskogstakseringen. Dette er endringer som også kan være forårsaket av andre påvirkninger enn skogbruk.

Artsdatabanken er svært opptatt av at Rødlista skal være et objektivt og uavhengig kunnskapsgrunnlag og at ekspertenes rødlistevurderinger skal være basert på best mulig tilgjengelig kunnskap om artene. Som et ledd i dette la Artsdatabanken de foreløpige resultatene fra Rødlista 2015 ut til innsyn tidligere i år, nettopp for å få innspill på kunnskapsgrunnlaget.

Dessverre er fortsatt kunnskapsgrunnlaget for mange artsgruppe mangelfullt, og det er mye vi ikke vet om hvordan artene responderer på endringer i miljøet. Det vil derfor være usikkerhet knyttet til vurderingene og konklusjonene. Det er da helt sentralt at vurderingene som ligger til grunn for at en art rødlistes dokumenteres. God dokumentasjon gjør det mulig å etterprøve de vurderingene som er gjort.