E.coli-bakterier forstørret 10 000 ganger. Dette er en vanlig tarmbakterie, men noen typer kan forårsake matforgiftning. (Foto: Eric Erbe, digital colorization by Christopher Pooley, both of USDA, ARS, EMU)
Kan bakteriene dine identifisere deg?
Mikrobene som lever på og i kroppen er som et unikt fingeravtrykk.
Mikrobiomet er en samlebetegnelse på alle de bitte små organismene som lever i kroppene våre. Det er et stort økosystem i liten skala, og forskere antar at det er ti ganger flere mikroorganisme-celler enn menneskeceller i kroppen vår.
Det lille bakteriesamfunnet er relativt nyoppdaget, og mange forskere over hele verden prøver å finne ut mer om det kjempekomplekse økosystemet. Bakteriene i mikrobiomet sloss mot andre, mer fiendtlige bakterier, og spiller en rolle i bekjempelsen av mange forskjellige sykdommer.
For eksempel fordøyer noen av disse bakteriene deler av maten som vi ikke kan fordøye på egen hånd.
Hvert menneske har sin egen miks av mikroorganismer, og forskerne ville finne ut om denne miksen faktisk kan brukes til identifisering. Spørsmålet er om organisme-miksen holder seg stabil over tid, eller om den endrer seg for mye til å kunne brukes som et «fingeravtrykk».
Bakterieidentifisering
Forskerne brukte informasjon fra Human Microbiome Project (HMP). Dette er et stort forskningsprosjekt som kartlegger mikrobiomet til flere hundre mennesker, for å finne ut mer om hvordan mikroorganismene kan påvirke helsa vår.
HMP-deltagernes organismemiks har blitt overvåket i flere måneder, og det har blitt tatt prøver med jevne mellomrom fra flere forskjellige steder på kroppen, som fra avføring, spytt og på huden.
Forskerne brukte dataanalyser for å finne særtrekk som stakk seg ut i forsøkspersonenes mikrobiomer.
Identifiserende bæsj
Over 200 mennesker har deltatt i Human Microbiome Project, og det viste seg at alle hadde unike sammensetninger av mikroorganismer.
Men spørsmålet er om disse særegenhetene holder seg over tid. Forskerne sammenlignet deres resultater med prøver fra de samme forsøkspersonene som ble tatt i løpet av et år.
Mikrobiomet blir påvirket av dietten vår, hvem vi er sammen med, hvor vi reiser hen, om vi er syke og massevis av andre faktorer.
Rundt 30 prosent av forsøkspersonene kunne fortsatt identifiseres bare gjennom de mikroskopiske passasjerene deres, hvis forskerne tok med prøver fra de forskjellige stedene på kroppen. Forskerne tror at det kan være mulig å identifisere flere, men at målingene enda ikke er gode nok.
Men avføringen skilte seg ut. Her kunne hele 80 prosent av forsøkspersonene gjenkjennes etter flere måneder og tarmorganismene hadde ikke forandret seg noe særlig.
Alle forsøkspersonene var anonyme, så forskerne undersøkte om de kunne finne igjen de samme forsøkspersonene over lengre tid.
Ikke stor fare
Forskerne er opptatt av anonymitet i mikrobiom-studier, og de understreker at denne typen identifisering ikke er en stor fare for privatlivets fred.
– Men det er viktig at forskere er klar over denne muligheten, sier Curtis Huttenhower i en pressemelding. Han er en av forfatterne bak artikkelen og forsker ved Harvard.
Framtidens medisin?
Mikroorganismene kan ha mye å si for helsa vår, og flere forskere tror at vi kan utvikle nye medisiner etter hvert som vi lærer mer om mikrobiomet.
Avføringstransplantasjon i stedet for lange antibiotikakurer som behandling for diaré er også noe som mange forskere synes ser lovende ut.
Referanser:
Eric A. Franzosa mfl: Identifying personal microbiomes using metagenomic codes. PNAS, Mai 2015. DOI: 10.1073/pnas.1423854112. Sammendrag.
