Tillit er en viktig del av det sosiale livet.

Du må stole på at vennene dine ikke snakker møkk om deg når du er borte. Du må ha tillit til at kollegaen din ikke tar æren for arbeidet du har gjort, og at naboen ikke stjeler tulipanløkene dine.

Men alle er ikke like tillitsfulle. Eller godtroende, om du vil.

Og nå antyder ny forskning at denne forskjellen faktisk er forankret i noe fysisk.

Mer grå hjernemasse

Brian Haas fra University of Georgia og kollegaene hans har hanket inn 82 menneskelige forsøkskaniner for å undersøke saken.

Disse deltagerne svarte på spørreskjemaer som er lagd for å avsløre hvor mistenksom eller tillitsfull du er. I tillegg måtte de kikke på bilder av nøytrale ansikter, og vurdere hvor pålitelige personene på bildene så ut.

Deretter røk hele gjengen inn i ei MR-maskin, for et portrett av tenkeboksen.

Og resultatene viste altså at graden av tillit syntes i hjernen. Deltagerne som hadde tendens til å stole på andre, hadde mer grå hjernemasse i en del av hjernen som styrer med sosial belønning.

Hjernedelen amygdala var også større både hos de som hadde mye tillit og de som var mest mistenksomme.

Hormoner kan spille inn

Spørsmålet er så klart hva som er høna og hva som er egget i historien: Blir man tillitsfull av å ha mer grå hjernemasse på strategiske steder? Eller får man mer av den nevnte substansen dersom man utvikler seg til å bli en tillitsfull person?

Dessuten kan det vel være greit å huske at andre faktorer også kan spille inn.

En undersøkelse fra 2012 viser for eksempel at kvinner ble mindre tillitsfulle etter å ha fått en dose testosteron.

Et tidligere funn antydet derimot at hormonet oksytosin gjorde folk mer tillitsfulle.

Framtidas studier kan kanskje gi svar på om hjernen endrer seg etter hvordan vi kommuniserer med folk rundt oss, mener forskerne.

Referanse:

Brian W. Haas mfl., The tendency to trust is reflected in human brain structure, NeuroImage, februar 2015, doi:10.1016/j.neuroimage.2014.11.060. Sammendrag.