Manuel tror en supernova rystet vårt område av Melkeveien for rundt fem milliarder år siden, og forårsaket fødselen av alle himmellegemene som henger i vårt solsystem.

- Vi tror solsystemet kom fra en enkelt stjerne, og at solen ble til av kjernen fra en kollapset supernova, sier Manuel, som er professor i kjernekjemi ved University of Missouri-Rolla.

Lett ytterst, tungt innerst

Sammen med noen kolleger argumenterer han med at de innerste planetene i solsystemet, som Jorden, for det meste er laget av masse produsert innerst i denne stjernen, mens de ytterste planetene, som kjempen Jupiter, ble formet av det ytterste laget på stjernen.

Dette er årsaken til at de ytre planetene i solsystemet for det meste inneholder hydrogen, helium og andre lette grunnstoffer, mens de innerste planetene er laget av tyngre grunnstoffer, som jern, svovel og silikon, sier Manuel.

Hjørnesteinene i teorien hans er jern og det tunge grunnstoffet xenon.

Grunnstoffet xenon

Analyser av meteoritter avslører at all opprinnelig helium er ledsaget av “strange xenon”. Oliver mener både helium og “strange xenon” kom fra det ytterste laget på supernovaen som skapte solsystemet. Disse to stoffene opptrer også sammen på Jupiter.

“Strange xenon” er vanlig xenon som er beriket med isotoper, og stoffet blir skapt når en supernova eksploderer, sier forskerne. De mener stoffet ikke kan skapes i meteoritter.

I 1996 fant romsonden Galileo fra NASA spor etter gasser av “strange xenon” i Jupiters heliumrike atmosfære. Oliver mente dette var håndfast bevis mot den konvensjonelle modellen for skapelsen av solsystemet.

- Hydrogen skaper noe av varmen

Manuel går med på at hydrogenfusjon skaper noe av varmen fra sola, fordi hydrogen, som er det letteste av alle grunnstoffene, beveger seg opp til solens overflate. Men den virkelige varmen kommer fra kjernen av en eksplodert supernova som fortsetter å generere energi i det jernrike indre av sola, mener han.

Manuel begynte å utvikle denne teorien i 1972, da han publiserte en teori i journalen Nature. Han mente solsystemet var formet av restene fra en spinnende stjerne som eksploderte som en supernova. Teorien var basert på studier av meteoritter og månesteiner, som viste spor etter “strange xenon”.

Oppdagelsen av at mengden av visse grunnstoffer i meteoritter var svært forskjelllig fra mengdene på Jorden, og mye av solsystemet ellers, satte i gang forskning som viste at solsystemet sannsynligvis ble dannet fra stoffer fra flere forskjellige stjerner. For Manuel var det roten til en radikal teori om dannelsen av solsystemet.

Lite aksept

Forskerkollegaer blir både rasende og underholdt av Manuels teorier. Men de fleste mener bevisene veier tungt mot ham. I 1925 analyserte astronomen Cecelia Payne lyset fra vår egen stjerne, og foreslo at solen mest sannsynlig var en brennende ball med hydrogen. Ved slutten av 1930-tallet var det lite uenighet om teorien.

Det er bevist at overflaten på solen for det meste er hydrogen, og mange etterfølgende studier har ført til ekstremt detaljerte modeller av reaksjonene som er drivkraften til vår stjerne.

Presenterer teorien igjen

Manuel har presentert teoriene sine ved mange anledninger, men de blir ikke lagt spesielt merke til annet enn som perifere og usannsynlige. Kollegaer karakteriserer professoren som en fargerik karakter, eksentrisk og litt snodig. Noen fremhever at han i alle fall får dem til å tenke.

Manuel skal presentere teoriene sine igjen på det årlige møtet for Meteoritical Society den 21. juli i Los Angeles, under tittelen “Hvorfor modellen av en hydrogenfylt sol er foreldet”.

Linker:

Manuels egen side med forskningsrapporter
Pressemelding fra Univeristy of Missouri-Rolla
Meteoritical Society

Foto: NASA Goddard Space Flight Center, 19.07.2002, 07:19:38.